Hongkong, et underutviklet demokrati

Demokrati betyr folkestyre. I Norge kommer dette til uttrykk gjennom at alle statsborgere over 18 år sammen stemmer inn våre representanter på Stortinget. Siden det går fire år mellom hvert Stortingsvalg, og nye saker blir viktige for velgerne mellom valg, så har vi også folkeaksjoner og -bevegelser som søker å påvirke beslutninger. Eksempler fra året som vi snart har bak oss, inkluderer bompengesaken, landbaserte vindmøller og ambulanseflytjenesten.

Skjev representasjon i LegCo

undefinedOgså i Hongkong er det tydelig at folket ønsker å påvirke avgjørelser i byens lovgivende forsamling, Legislative Council (LegCo). Men forutsetningene er ikke som i Norge, fordi den delen av valget der innbyggerne stiller likt kun velger inn halvparten av representantene i LegCo. Den siste halvparten velges fra de såkalte Functional Constituencies, som er sammenslutninger mellom ulike organisasjoner, som for eksempel industri, transportnæring og finanstjenester. For flere av disse er det i praksis eiere og direktører som bestemmer hvem som blir valgt, mens i andre er det et svært begrenset antall velgere som avgjør valget. Særlig når det gjelder eiere og direktører er erfaringen at disse ser seg tjent med et godt forhold til fastlands-Kina, og derfor velger inn pro-Beijingrepresentanter. Totalt er det i overkant av 200.000 velgere som avgjør 30 av de 70 plassene i LegCo, mens de øvrige 40 representantene velges blant Hongkongs nesten 4 millioner stemmeberettigede. Ved valget i 2016 fikk pro-Beijingpartiene 40% av stemmene, men på grunn av ordningen med Functional Constiuencies fikk de samme partiene 40 av de 70 setene i LegCo. I forbindelse med en kontrovers i forbindelse med edsavleggelse styrte pro-Beijingleiren i LegCo den videre utviklingen gjennom en utmarsj slik at de til slutt endte opp med 43 representanter. Slik kontrollerer i praksis Beijing i dag flertallet i LegCo, i strid med intensjoner og forpliktelser i Hongkongs minigrunnlov, Basic Law (artikkel 68).

Når en gruppering med 40% av stemmene får over 60% av representantene i valg der mandatfordelingen avgjøres gjennom proporsjonalitet så er min konklusjon at Hongkong er et underutviklet demokrati. Dermed blir folkebevegelser og krav som fremmes gjennom massedemonstrasjoner enda viktigere for at folket skal bli hørt. Hongkong er derfor et samfunn der utenomparlamentarisk virksomhet er mye viktigere enn i et demokrati slik for eksempel vi kjenner det i Norge. Dette er med på å forklare den enorme oppslutning om demonstrasjoner, og at enkelte voldelige episoder dessverre også forekommer.

Utvalgt historikk fra protestbevegelser i Hongkong

undefined2003: Nasjonal sikkerhetslov. Arbeidet med en nasjonal sikkerhetslov for Hongkong begynte i 2002, og et forslag ble lagt fram for LegCo i februar 2003. Sikkerhetsloven åpnet bl.a. for å kunne forby organisasjoner som var forbudt i fastlands-Kina etter sikkerhetslover der. Forslaget åpnet også for å kunne anholde borgere uten arrestordre eller bevis. Forslaget møtte motstand fra et bredt spekter av organisasjoner som f.eks. Advokatforeningen og den katolske biskopen. Som et resultat av motstanden, kanskje særlig etter en mobilisering av om lag en halv million Hongkongere i en demonstrasjon 1. juli 2003, valgte lovgiverne i LegCo å trekke forslaget. Motstanderne mot dette forslaget nådde altså sitt mål.

2009-2010: Utbygging av infrastruktur for høyhastighetstog. Arbeid i Hongkong med en høyhastighetsstrekning for tog fra Guangzhou via Shenzhen til Hongkong skulle starte i 2010. Disse planene ble møtt med protester grunnet forhold som høye kostnader, rivning av boliger, støy og problemer med toll- og passkontroll. Protestene begynte i 2009, og tok form av mindre demonstrasjoner, underskriftskampanjer og sultestreik. I forbindelse med behandlingen i LegCo samlet ti tusen motstandere seg utenfor LegCo-bygningen i januar 2010. Til tross for motstanden ble utbygging vedtatt, og protestene førte ikke fram i denne saken.

undefined2012: Omlegging av skolepensum. Hongkongs undervisningsmyndigheter foreslo i 2012 nye retningslinjer for undervisningen. Formålet med omleggingen var å styrke den pan-kinesiske patriotismen ved blant annet gjennom undervisningen fremme synet at kommunistpartiet i fastlands-Kina står for et uselvisk, forent nasjonalt styre. Som kontrast skulle USAs modell trekkes fram, med en påstand om at amerikanerne lider under rivaliseringen mellom to partier som konkurrerer om makten. Skissen for undervisningen utraderte fortellingen om massakren etter demonstrasjonene på den Himmelske Freds plass fra pensum. Forslaget møtte sterk motstand. En foreldregruppe startet en underskriftskampanje som ble støttet av mange intellektuelle i Hongkong. Elevene protesterte gjennom en nydannet organisasjon, Scholarism, som ble ledet av den da 15 år gamle Joshua Wong og ett år eldre Ivan Lam. Gruppene som protesterte samlet seg i en paraplyorganisasjon i juli 2012. Protestene kom til uttrykk gjennom okkupasjoner og demonstrasjoner med mer enn hundretusen deltakere. I september valgte ledelsen i Hongkong å trekke tilbake forslaget, slik at de protesterende vant fram med sitt syn.

undefined2014: Allmenn stemmerett. I 2014 var Hongkong gjennom den første tredelen av femtiårsperioden med av ordningen «ett land, to systemer», definert av minigrunnloven Basic Law. I følge artikkel 45 og 68 er målet for utviklingen av Hongkongs styresett at såvel byens leder som alle representanter i dets lovgivende forsamling skal velges av folket gjennom demokratiske valg. Men fram til 2014 hadde det vært liten framgang, og det var ingen tegn til at den Beijing-tro ledelsen hadde til hensikt å gjennomføre nødvendige reformer. Tre ulike grupper slo seg sammen i det som ble kjent som paraplybevegelsen. I et forsøk på å skape bevegelse i stillstanden okkuperte de protesterende trafikknutepunkter i aksjonen «Occupy Central». Flere av paraplybevegelsens ledere ble arrestert, og protestene ebbet ut uten å ha oppnådd noe framskritt.

2019: Utleveringsloven. Etter at en mann fra Hongkong drepte sin kjæreste på ferie i Taiwan i 2018 og flyktet hjem, ble han arrestert. Men han kunne ikke dømmes for drap i Hongkong. Dette ble brukt som påskudd for å fremme en utleveringslov med Kina (Taiwan betraktes i denne sammenhengen som en del av Kina). Avsløringer har imidlertid vist at styret i Beijing har ønsket en slik lovgivning i en årrekke, selv om det er et brudd på «ett land, to systemer»-ordningen som gir Hongkong en juridisk særstilling. Lovforslaget utløste voldsomme reaksjoner i form av enorme demonstrasjoner, okkupasjon av LegCo med mer. Etter først å ha suspendert loven, ble den til slutt trukket tilbake den 23. oktober. De protesterende vant fram, men denne gangen var følgene så omfattende at nye krav hadde blitt utløst underveis.

undefined2019-2020: Fem krav om reformer, granskning og amnesti: Før utleveringsloven ble trukket tilbake hadde protestene antatt så voldsom karakter, med gjentatt uforholdsmessig voldsbruk fra politiets side, at det opprinnelige kravet om skroting av utleveringsloven (se over) hadde blitt utvidet med fire nye krav: tilbaketrekking av karakteristikken av protestene som «opptøyer», amnesti for arresterte protesterende, en uavhengig gransking av maktbruk fra politiet, og innføring av alminnelig stemmerett som stipulert i Basic Law. Jeg har beskrevet veien mot de fem krav og utviklingen derfra i en egen artikkel. Når dette skrives mot slutten av desember 2019 er ingen av de fire nye kravene etterkommet, og protestene fortsetter i sin 7. måned.

Oppsummeringer og videre lesning

Som vist over, har folkelig motstand mot forslag fremmet i LegCo til tider vært vellykket. En mulig tolkning er at det mindretallsbaserte styret ved noen anledninger har valgt å lytte til protester, og slik tatt hensyn til flertallsmeningen. Likevel er den generelle trenden at Hongkongs forhold til resten av Kina fjerner seg fra «ett land, to systemer»-ordningen ved at befolkningens rettigheter er i forvitring. Jeg har skrevet ganske detaljert om dette i en artikkelserie:

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

En tanke om “Hongkong, et underutviklet demokrati

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: