Hjem

Betraktninger om utviklingen i Hongkong

Boikott Beijing?

Beijing arrangerte sommer-OL i 2008, Sochi i Russland arrangerte vinter-OL i 2014. Så det at OL går av stabelen i land der myndighetene har minimalt eller ingen respekt for menneskerettigheter er ingen ny situasjon. Hva aktualiserer boikottspørsmålet? Likevel har debatten om boikott en mye mer framtredende plass i nyhetsbildet nå i forkant av den kommendeFortsett å lese «Boikott Beijing?»

Kina-politikken som skriker etter fornyelse

Kina under Xi Jinping har tatt dramatiske steg i retning av et totalkontrollert, ensrettet samfunn styrt av en maktelite uten legitimitet. Samtidig har Norges Kina-politikk vært preget av en unnfallenhet uten sidestykke. 8. oktober 2010 kunngjorde Nobelkomiteen at fredsprisen skulle tildelt litteraturviter og menneskerettighetsforkjemper Liu Xiaobo. Kinesiske myndigheter protesterte heftig, og de politiske og diplomatiskeFortsett å lese «Kina-politikken som skriker etter fornyelse»

Utøvere i OL-skvis

Av Arne Melsom, Hongkongkomitéen i Norge og Merethe Lind Jodalen, Den norske Tibet-komité Norske utøvere bør holde seg borte fra åpningsseremonien i vinter-OL i Beijing I februar neste år får våre vinteridrettsutøvere en unik sjanse til å sette dagsorden og gi diktaturets mange ofre den oppmerksomheten de fortjener. Les innlegget på Idrettspolitikk.no

Laster…

Noe gikk galt. Vennligst oppfrisk siden og forsøk igjen.

Selected articles have been translated to undefined; available from here.

Artikkeloversikt

Ny her? Her er et forsøk på en tematisk oversikt over hva du finner på bloggen. En komplett oversikt over artikelene følger under.
   1. HONGKONG OG PROTESTENE I 2019:
Først generell bakgrunnsinformasjon, så mer detaljert om bakgrunnen for protestene, om hvordan protestene utviklet seg i Hongkongs gater, et øyeblikksbilde fra november, og, ikke minst, om protestbevegelsens kultur og identitet.
   2. BEIJINGS OVERGREP MOT FORPLIKTELSENE FOR HONGKONG:
Her er det en artikkel om hvordan sikkerhetsloven ble påtvunget Hongkong, og om oppløsningstendensene for Hongkongs rettsvesens uavhengighet. Les også om Martin Lee som bl.a. spilte en viktig rolle da Basic Law ble formulert. Denne utviklingen fulgte som en konsekvens av at myndighetene i Beijing brutalt bestemte seg for å tilsidesette utviklingen som de var forpliktet til gjennom Basic Law.
   3. KINA OG VERDENS FORHOLD TIL DEN FRAMVOKSENDE SUPERMAKTEN:
Altfor få i Vesten, og i Norge, vet lite om hva slags samfunn Kina er. Mangelen på kunnskap fører til at resten av verden altfor ofte gir etter for kinesiske trusler, og en ledende norsk samfunnsdebattant kommer med flere graverende feilslutninger i sin analyse av Kina anno 2020.
   4. NORSK FRIHANDEL MED KINA?
En vurdering av den betydelige risikoen Norge vil løpe med økt handel som følge av en frihandelsavtale ble fulgt opp av fem konkrete spørsmål til departementet. I de foreløpig siste artikkelene om temaet diskuteres betydningen av EFTA-avtalen med Hongkong og risikoen regjeringen er i ferd med å løpe om den velger å legge fram en frihandelsavtale for Stortinget.

– – – – – – – – – – – – – – – –

Bloggartikler om Hongkong

Artikkelsamlingen i denne bloggen består av flere artikler om hva som har skjedd i Hongkong i forbindelse med protestbevegelsen i 2019 og etterpå:

Innlegg i media om Hongkong og Kina

Publiserte innlegg (egne, med venner og av venner)

Kommentarer til oppslag i media

Tematisk om Hongkong og verden

I 2020 er det flere valg som vil kunne være viktige for utviklingen i Hongkong. Artikkelserien under begynte med en forhåndsomtale om tre utvalgte valg, og vil følges opp med mer detaljerte artikler etterhvert som vi skrider fram i 2020.

Videre har jeg skrevet og bidratt til flere artikler med hovedfokus på relasjoner mellom fastlands-Kina og resten av verden:

Til slutt er det en del artikler med bakgrunnsinformasjon:

Hvorfor Hongkong?

I et historisk perspektiv er en nasjons liv som supermakt av begrenset varighet. Tradisjonelt har en nasjon blitt en supermakt gjennom såvel økonomisk som militært hegemoni. Storbritannia mistet sin århundrelange rolle som (ledende) supermakt etter 1. verdenskrig, og USA overtok rollen. Men USA er jo på mange måter født fra det britiske imperium, så dette supermaktskiftet var ikke veldig omveltende. I dag opplever vi at Kina seiler opp som den nye supermakten, særlig økonomisk. Kina er allerede verdens største økonomi målt i kjøpekraftparitet. Og også militært er Kina om ikke ennå en supermakt, så i hvert fall en stormakt.

At verden får en ny supermakt vil på sikt kunne prege hvilken retning utviklingen tar i alle nasjoner. Med min referanse som borger i et vestlig demokrati er det derfor av stor interesse å følge med i hva som skjer i Hongkong, som en viktig kilde til informasjon. For i Hongkong møter Kina et samfunn som har betydelige fellestrekk med vestlig kultur og samfunn, med individualisme, ytrings- og forsamlingsfrihet, uavhengig presse, streikerett, og noe vi kanskje kan kalle «halv-frie» valg. På skrivende tidspunkt, i oktober 2019, er det etter min mening stor grunn til bekymring. Andre tema som klimaendringer vil kunne dominere vår framtid. Men et supermaktskifte vil også kunne få svært stor betydning i de kommende tiårene, og inntil nå har dette fått altfor lite oppmerksomhet i mine øyne.

Jeg har til hensikt å skrive en del tekster om ulike sider ved utviklingen i Hongkong i denne bloggen. Jeg er nok langt over middels interessert, men jeg har ikke vært i Hongkong selv, og hadde heller ikke vært i direkte kontakt med mennesker som selv har vært i Hongkong da jeg startet denne bloggen. All min kunnskap var tilegnet fra skriftlige kilder som avisen South China Morning Post, nettavisen Hong Kong Free Press, en rekke twitter-kontoer, samt andre kilder på nett (engelskversjonen av Wikipedia er en favoritt).

Jeg har ellers til hensikt å supplere Hongkong-tekstene med noen betraktninger om hvordan Kina allerede utøver sin maktposisjon i ulike arenaer.

Oppdatering: Etter at jeg begynte å skrive denne bloggen fikk jeg fort gleden av å bli kjent med noen hongkongere i Norge. Jeg har fått litt bistand, oppmuntringer og tips som jeg har satt stor pris på. I slutten av februar 2020 ble jeg valgt inn som styremedlem i Hongkongkomiteen i Norge. I februar 2021 ble jeg valgt som komiteens nestleder.

– – – – – – – – – –

Illustrasjonen på toppen er Lennon wall-flagget som er tegnet av den kinesiske eksilkunsteren Badiucao. Badiucao, som er bosatt i Australia, har skrevet om inspirasjonen og tankene rundt flagget her. Følg Badiucao på twitter: @badiucao.

undefinedTil slutt vil jeg oppfordre alle til å følge Hongkongkomiteen i Norge på Facebook. Her legges det ut nyheter som er relevante for de som er interessert i utviklingen i Hongkong. En annen norsk Facebookside med mye god informasjon (mest på engelsk), er Stand with Hong Kong – Bergen. Min twitterkonto er for øvrig @melsom62. Hongkongkomiteens twitterkonto er @hkc_no.

Få oppdateringer rett i innboksen!