Forvitring av rettigheter i Hongkong, del 2 av 4: Pressefrihet

Da Kina overtok Hongkong i 1997 ble Hongkongs befolkning lovet autonomi gjennom et styre med ett land, to systemer. Denne ordningen er nå gjenstand for gjentatte angrep, orkestrert fra myndighetene i Beijing.

I en serie i fire deler som publiseres i ukene før og etter lokalvalget 24. november ønsker jeg å kaste lys over forvitringen av system og rettigheter i Hongkong. Del 1 omhandlet rettsvesenet, mens del 3 vil dreie seg om ytringsfrihet og del 4 om valg. Et viktig dokument som drøfter flere av disse temaene er essaysamlingen Hong Kong: TheSteady Erosion Of Freedom som ble utgitt i juni i år, samme måneden som protestene skjøt fart i forbindelse med behandlingen av utleveringsloven.

Utgangspunkt i Basic Law

Ordningen med ett land, to systemer er grunnlagt på Hongkongs Basic Law. Gjennom denne er Hongkong sikret blant annet en fri presse i Artikkel 27:

Hong Kong residents shall have freedom of speech, of the press and
of publication; freedom of association, of assembly, of procession
and of demonstration; and the right and freedom to form and join
trade unions, and to strike. 

En kontinuerlig negativ utvikling

undefinedDen uavhengige organisasjonen Freedom House har som formål å overvåke hvor frie innbyggerne i verdens ulike nasjoner er; vurderingen oppdateres årlig. I 2008 ble samfunnet i Hongkong nedgradert fra free til partly free. Et viktig element i nedgraderingen er den langvarige forvitringen av pressefrihet i Hongkong. Organsisasjonen Reportere uten grenser (RSF: Reporters sans frontieres/Reporters without borders) har siden 2002 vurdert pressefrihet verden rundt. I den første rapporten fra 2002 kom Hongkong på 18. plass. Etter et langvarig fall på denne indeksen er resultatet i dag en 73. plass, og RSF har utarbeidet en detaljert rapport om denne miserable utviklingen.

Angrepet på Kevin Lau

Kevin Lau var redaktør i en av Hongkongs viktigste aviser, Ming Pao, fra 2012 til januar 2014. I denne perioden var Ming Pao en liberal avis som fremmet synet om at Hongkong trengte demokratiske reformer. Avisen var også svært kritisk til forsøket på sensur av lærebøker, et forslag som også førte til dannelsen av elevorganisasjonen Scholarism, ledet av den da 14 år gamle Joshua Wong.

Med Lau som redaktør var Ming Pao aktiv i gravenettverket ICIJ (International Consortium of Investigative Journalists) i arbeidet med å avdekke utenlandske pengeplasseringer fra fastland-Kinas ledelse, blant annet slektninger av Xi Jinping. I januar 2014 ble Lau skjøvet ut av redaktørstolen under store protester blant de ansatte; nesten alle skrev under på et opprop med krav om at årsaken til oppsigelsen skulle offentliggjøres. Lau ble erstattet av den autoritærtro Chong Tien Siong, som i 2011-2012 var tilhenger av forslaget om læreboksensur.

undefinedOm morgenen den 26. februar 2014 ble Lau utsatt for et knivangrep utenfor en restaurant der han ofte spiste frokost. Lau ble alvorlig såret, men angrepet ble omtalt som profesjonelt, med hensikt å skremme, ikke drepe. Den 2. mars deltok tusenvis av journalister og støttespillere i en solidaritetsmarkering. Angrepet ble fordømt internasjonalt, også fra fastlands-Kina. Flere personer med forbindelse til Hongkong-mafiaen, triadene, ble arrestert og dømt for angrepet. Deres motiv antas å være at de var betalt for å gjennomføre ugjerningen.

South China Morning Post

undefinedEngelskspråklige South China Morning Post (SCMP) har i lang tid vært ansett for å være Hongkongs viktigste avis. SCMP ble lenge ansett for å være en uavhengig publikasjon. Dette endret seg da Wang Xiangwei overtok som redaktør i 2012. Wang kom fra provinsen Jiling i nordøst-Kina, der han var medlem av den lokale komitéen av Kinas politiske rådgivende organisasjon. Under Wangs ledelse ble flere av SCMPs regjeringskritiske spaltister oppsagt.

I 2015 ble SCMP overtatt av Alibaba-gruppen som ble grunnlagt av Kinas rikeste mann, Jack Ma. Ingen blir rik i Kina uten å stå på god fot med sentralmakten i Beijing. I en gjennomgang i fjor av SCMPs utvikling i senere tid, konkluderte New York Times (NYT) med at SCMP har fortsatt flukten fra uavhengighet som begynte før Alibabas inntog, mot å bli et propagandaverktøy (moving away from independent journalism and pioneering a new form of propaganda). Et SCMP oppslag som har blitt sterkt kritisert, er et «tilståelsesintervju» med svensk-kinesiske Gui Minhai som ble trykket i februar 2018. Gui, som blant annet har skrevet sterkt kritiske bøker om personer i den kinesiske makteliten, forsvant fra sitt hjem i Thailand i 2015, for å dukke opp i Kina i en tilståelsesvideo noen måneder senere der han frasa seg rettigheter som svensk statsborger. Det kan ikke utelukkes at han ble kidnappet og senere blitt tvunget til å komme med «tilståelsen». Etter å ha blitt sluppet fri sent i 2017 ble han på nytt bortført før han fikk forlate Kina. Det var etter denne episoden at han i et intervju med SCMP «tilsto» at han hadde blitt forsøkt lurt ut av Kina.

Motreaksjon på digitale plattformer

Uavhengigheten i tradisjonelle media har altså vært under press, og har ført til et betydelig fall i rangeringen fra RSF. Dette har gitt rom for nye digitale nyhetsplattformer. I 2012 ble kinesiskspråklige House News lansert gjennom Facebook. Etter to år måtte House News legge ned, grunnet sviktende inntekter som ble tilskrevet politisk press mot annonsører. I måneden før nedleggelsen hadde publikasjonen oppslag fra 300.000 unike brukere hver dag. Sent i 2014, om lag et halvt år etter nedleggelsen av House News, ble Stand News etablert (nettside her). Stand News har siden hatt rollen som den ledende kinesiskspråklige nettavisen. Begge disse publikasjonene er kjent for sitt kritiske syn såvel mot den utøvende makt i Hongkong som mot ledelsen i Beijing.

undefinedI 2015 ble engelskspråklige Hong Kong Free Press (HKFP) etablert. Etableringen av HKFP var nær sammenfallende med Alibabas oppkjøp av SCMP, og HKFP overtok rollen som SCMP hadde hatt som en viktig uavhengig nyhetskilde i engelsk språkdrakt i Hongkong. HKFP ble en suksess fra starten, med 3.5 millioner unike brukere det første året. Både Stand News og Hong Kong Free Press drives uten økonomisk avkastning (de er såkalte non-profit virksomheter).

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

5 kommentarer om “Forvitring av rettigheter i Hongkong, del 2 av 4: Pressefrihet

Legg igjen en kommentar