Hongkong i brann

Gjennom sommeren og inn i høsten 2019 har verden vært vitne til eskalerende voldsbruk i Hongkong. Mange i Norge undrer seg nok over bildene som viser demonstranter som på den ene siden krever gransking av politiet og demokratireformer, og på den andre siden så står noen av de mest radikale demonstrantene samtidig bak angrep på politiet med Molotov-cocktail’er («petrol bombs»), bambuskjepper og liknende. For å forklare hva jeg tror har ført til denne situasjonen vil jeg rette søkelyset mot politiet.

undefined Meningsmålinger viser tydelig at tilliten til politiet blant Hongkongs innbyggere har gjennomgått en katastrofal utvikling gjennom sommeren. Andelen som manglet enhver tillit til Hongkong-poitiet var 6.5% ved månedsskiftet mai/juni. I september hadde omtrent annenhver innbygger i Hongkong en fullstendig manglende tillit til hvordan politiet løser sine oppgaver. En logisk tolkning av denne dramatiske utviklingen er at mange av innbyggerne i Hongkong legger hovedansvaret på opptrappingen av voldelige handlinger på myndighetene og politiet, ikke på demonstrantene. Årsakene til dette er å finne i en rekke episoder med voldsbruk fra politiets side og drastiske metoder for oppløsning av folkeansamlinger i forbindelse med demonstrasjoner og trefninger. Jeg gir noen utvalgte eksempler under som kan kaste lys over utviklingen.

Juni

Den 9. juni gikk en stor fredelig demonstrasjonsmarsj fra Victoria Park til bygningen som huser den lovgivende forsamlingen (LegCo) i bydelen Admiralty. Omlag en million Hongkongere deltok i denne demonstrasjonen. Marsjen var en protest mot den foreslåtte utleveringsloven, men til tross for den store motstanden mot loven krevde Hong Kongs politiske ledelse at lovforslaget måtte behandles og vedtas av LegCo. Dette var det definerende øyeblikket for det som senere har utspunnet seg i Hongkong. Forut for denne mobiliseringen hadde en nær samlet advokatstand gitt uttrykk for sin motstand mot lovforslaget. Om Carrie Lam og Hongkongs politiske ledelse hadde tatt til vettet og trukket lovforslaget i dagene mellom protestmarsjen og behandlingen i LegCo noen dager senere, ville mest sannsynlig protestene ha stoppet etter denne fredelige demonstrasjonen. I stedet fulgte en utvikling med tiltagende styrke i protester, og eskalerende voldsbruk.

undefinedI forbindelse med den planlagte lovbehandlingen i LegCo den 12. juni samlet store folkemengder seg for å blokkere tilgangen til lovgivningsbygget og trafikken i området, for å hindre lovbehandlingen. Dette lyktes, men da politiet skulle løse opp folkemengdene ble det brukt store mengder tåregass, gummikuler m.m. som førte til at minst 72 personer måtte fraktet til sykehus for behandling av skader de ble påført under politiaksjonen. Politiet selv viste til voldshandlinger fra noen av demonstrantene. Likevel var det sterke reaksjoner mot politiets opptreden som dominerte nyhetsbildet. Politiets opptreden ble karakterisert som uforholdsmessig voldsbruk mot demonstranter, og også trakassering av journalister, av for eksempel Hongkongs advokatforening. Amnesty International kom med en uttalelse som fordømte voldsbruken som brudd på internasjonal menneskerettighetslovgivning. Politiet på sin side karakteriserte deler av protestene den 12. juni som «opptøyer», der deltakelse har en strafferamme på 10 års ubetinghet fengsel.

Som en reaksjon på hendelsene den 12. juni formulerte protestbevegelsen sine fem krav, deriblant et krav om en uavhengig gransking av påstått politivold. Den 28. juni sendte flere menneskerettighetsorganisasjoner et brev til Hongkong-ledelsen, der de begrunnet sin støtte til kravet om en uavhengig gransking.

Juli, august

undefinedDeretter fulgte flere hendelser som gjorde vondt verre for tilliten til politiet. Som det framgår av meningsmålingen jeg viste til innledningsvis var tillitsfallet særlig dramatisk i perioden mellom midten av juli og tidlig i august. En viktig hendelse i dette tidsrommet inntraff den 21. juli da mer enn 100 hvitkledde pøbler som mange antok stod i ledtog med den organiserte kriminaliteten i Hong Kong («triadene») gikk til angrep på sivile på en metrostasjon med jernkøller og treklubber. Mange av de reisende var på vei hjem etter en demonstrasjon som i utgangspunktet ble gjennomført med tillatelse av myndighetene, men med påfølgende trefninger mellom politiet og radikale demonstranter. Videoer som sirkulerer viser angivelig hvitskjorter som ble anvist av politiet hvor demokrati-demonstrantene befant seg.

undefinedI hendelsen på metroen ble minst 45 sivile såret. Utover selve voldshandlingen var det politiets manglende reaksjon som opprørte mange Hongkongere: Fra voldshandlingen startet tok det en halvtime før politiet ankom stasjonen, og alle anti-demokratiske voldsmenn hadde da forlatt stasjonsområdet. Et pro-Beijing LegCo-medlem ble filmet mens han gratulerte pøbelen etter udåden.

undefinedEn ny opptrapping av volden fant sted 11. august, med flere nye episoder som fikk folk til å vende seg mot politiet. En kvinne ble truffet i øyet av et prosjektil som angivelig ble avfyrt av politiet. Kilder på sykehuset oppga at skaden var alvorlig, og at hun ville miste synet permanent på det skadde øyet.

undefinedI en annen episode valgte politiet å skyte tåregassgranater inn i et lukket stasjonsområdet på en metrostasjon med begrensede fluktmuligheter. Dette ble møtt med skarp kritikk all den tid tåregass er tiltenkt bruk for å spre folkemengder i åpne områder. Videre begynte også politi i sivilt å blande seg med demonstranter, for senere å gi seg til kjenne og gå til arrestasjon med brutale midler. Dette har medført flere påfølgende voldshendelser blant demonstranter der en eller flere mistenkes for å være sivilt politi.

undefinedKontrasten til anonymitetsbeskyttelsen som politiet sørger for ved pågripning av anti-demokratisk hvitskjorter kan neppe bli mer slående.

Oppsummert

undefinedSom teksten her tydelig viser, er min oppfatning at voldsspiralen, som dessverre også noen radikale demonstrantene er sugd inn i, først og fremst skyldes en stadig eskalering fra politiets side. Dette har ledet til kollapsen i tillit til politiet som jeg viste til innledningsvis. En undersøkelse fra Chinese University Hongkong viser at hele 70% av befolkningen mener at politiet har brukt overdreven vold. Tilsvarende mener om lag 40% at radikale demonstranter har brukt overdreven vold. Når det gjelder synet på demonstranter som tyr til radikale midler når myndighetene ikke lytter til krav framsatt i fredelige demonstrasjoner, har et flertall har forståelse for radikale utslag. Og et betydelig flertall legger ansvaret for den tiltagende volden på myndigheter og politi.

Vær klar over at episodene jeg omtaler her bare er toppen av isfjellet. Det er også viktig å få med seg at flere politifolk er blitt skadet i trefningene. Men det er tydelig at et stort flertall i Hongkong er av den oppfatning at politiet har brukt vold langt ut over det som kan anses for å være en rimelig respons. Videre har politiet fjernet ID-skiltet de tidligere bar synlig på uniformen over høyre brystlomme, noe som trolig fører til en forvitring av den enkelte politimanns ansvarsfølelse for egne handlinger. Politiet har omtalt demonstranter som kakkerlakker og objekter, en umenneskeliggjøring som bygger opp under voldsmisbruket. Det foreligger også påstander om at arresterte demonstranter har vært utsatt for seksuelle overgrep.

undefinedAvslutningsvis vil jeg nevne en hendelse fra 7. oktober der opprørspoliti stormet inn i et kjøpesenter etter at senterets sikkerhetsvakter forsøkte å blokkere inngangen. Dagen etterpå ble fem sikkerhetsvakter arrestert da de møtte til avhør hos politiet, for å ha hindret politiet i sitt arbeid. Etter det jeg leser er det omstridt om politiet hadde lovhjemmel for denne stormingen uten en arrestordre. Men vi kan la jusen ligge. Det essensielle er at politiets omdømme nå er så tynnslitt at selv sikkerhetsvakter gjør motstand under politiaksjoner.

Med den giftige atmosfæren som eksisterer mellom politiet og betydelige mengder av Hongkongs innbyggere er det vanskelig å skille fakta fra overdrivelser og feilinformasjon. Uansett må noe gjøres i et dysfunksjonelt samfunn der politiet har så lav anseelse som i dagens Hongkong. Det må være i alles interesse at det omgående nedsettes en uavhengig granskingskommisjon som ettergår de mange anklagene som har blitt rettet mot Hongkong-politiet de siste månedene. Medlemmene av kommisjonen må velges slik at et stort flertall av Hongkongs befolkning har tillit til kommisjonens nøytralitet og uavhengighet. Som nevnt over er dette ett av protestbevegelsens fem krav til Hongkongs myndigheter.

Les videre

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

4 kommentarer om “Hongkong i brann

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: