Knefall for kinesiske myndigheter er et trist syn

Avhengig av hvilken av de to måtene økonomene benytter for å angi et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) man vil benytte, så har Kina i dag enten verdens største eller det nest største BNP. Uansett kan vi slå fast at Kina er blitt en økonomisk supermakt. Det har i senere år vært mange eksempler på at kinesiske myndigheter bruker denne makten til å straffe personer, organisasjoner og nasjoner som ytrer kritikk mot kinesiske forhold som myndighetene oppfatter som utålelig innblanding i Kinas indre anliggender.

Det kan virke som om målet er todelt: ett mål er å framtvinge unnskyldninger fra den eller de som kom med en kritisk ytring. Et annet mål er å sende signaler om hvordan andre som vurderer å ytre seg kritisk, vil ble behandlet og kanskje implisitt straffet gjennom boikott i Kina som følge av statsstyrt propaganda. Hensikten med slike signaler er en underforstått oppfordring til selvsensur: man kan velge å ikke benytte seg av ytringsfrihet for å unngå økonomiske tap. To eksempler fra inneværende måned viser at strategien kan være effektiv, men også møte motbør.

Twitter-basketball

Den 4. oktober la Daryl Morey ut en støttemelding til protestbevegelsen i Hongkong på twitter. Daryl Morey er styreleder i NBA-klubben Houston Rockets, en klubb med svært mange tilhengere i det basketballfrelste Kina. Twitter er ikke tilgjengelig i Kina, men meldingen fant veien til andre sosiale medier som er åpne der. Støtteerklæringen til Hongkong ble ikke godt mottatt.I Kina annonserte strømmetjenesten Tencent og den kinesiske rikskringkasteren at de ikke ville vise basketkamper med Rockets. NBA valgte dessverre å ofre ytringsfriheten på profittens alter da knefallet ble offentliggjort søndag 6. oktober: We recognize that the views expressed by Houston Rockets’ general manager Daryl Morey have deeply offended many of our friends and fans in China, which is regrettable.

Bedre ble det ikke av at versjonen på kinesisk (mandarin) som ble postet på det kinesiske twitter-substituttet Weibo hadde enda mer underdanige formuleringer, som at ligaen er ekstremt skuffet, at twittermeldingen til Morey var upassende, og at standpunktet til NBA er at Moreys melding har såret følelsene til kinesiske fans alvorlig.

Men den aggressive mottakelsen i Kina førte til at mange i USA uttrykte sin forferdelse på sosiale medier over NBAs reaksjon, slik det blant annet framgår av parodiene på NBAs grafiske profil gjengitt her. Det har vært protester med støtte for Hongkong under flere basketkamper, blant annet i oppvisningskampen mellom Washington Wizards og et besøkende kinesisk lag den 10. oktober. Og såvel kinesiske myndigheters reaksjoner som NBAs uttalelser har gitt grobunn for noe så sjeldent som en tverrpolitisk fordømmelse fra amerikanske politikere. Rockets er et Texaslag, så et godt eksempel på denne brede politiske alliansen er at mens den republikanske Texas-senatoren Ted Cruz skrev på twitter at in pusuit of big $$ the @nba is shamefully retreating, så twitret den demokratiske presidentkandidaten Beto O’Rourke -også fra Texas- at the NBA should be apologizing for their blatant prioritization of profit over human rights.

Premien som forsvant og kom tilbake

Den andre episoden med selvsensur overfor Kina inntraff som en reaksjon på et sanntidsstrømmet intervju den 6. oktober med Hongkong-gameren Chung ‘blitzchung’ Ng Wai etter en konkurranse som ble arrangert i Taiwan. I solidaritet med protestbevegelsen opptrådte ’blitzchung’ med gassmaske og beskyttelsesbriller under intervjuet etter konkurransen. Han tok av seg masken og ropte «befri Hongkong, vår tids revolusjon» på mandarin. Episoden førte til at arrangøren, spillutviklerselskapet Blizzard, fratok ’blitzchung’ hele premiesummen han hadde vunnet, og utestengte ham fra alle konkurranser i ett år. Kina er et stort spillmarked, og mange ser på reaksjonen fra Blizzard som et nytt eksempel på selvsensur der idealet om ytringsfrihet må vike for økonomisk interesser.

I likhet med NBA møtte også Blizzard betydelig motbør etter utestengelsen. Emneknaggen #BoycottBlizzard trendet på twitter, spillere avsluttet sine brukerkontoer, og folkevalgte i USA tok nok en gang til motmæle, senest i en fellesuttalelse med støtte hele veien fra den republikanske senatoren Marco Rubio til Alexandria Ocasio-Cortez på venstrefløyen i det demokratiske partiet. Også internt i Blizzard ulmet det, i form av en protest mot firmaets opptreden blant de ansatte. Motbøren ble omfangsrik nok til at Blizzard likevel utbetalte pengepremien til ’bitzchung’, og halverte utestengelsesperioden.

Trussel om flyforbud

Et grotesk utslag av kinesiske myndigheters jakt på avvikende ytringer har rammet det Hongkong-baserte flyselskapet Cathay Pacific. I august ble selskapet pålagt å suspendere ansatte som hadde støttet protestbevegelsen i Hongkong. Kinesiske luftfartsmyndigheter anså at besetningsmedlemmer som støtter protestene utgjør en trussel mot trygg flytrafikk. I møtet med dette vulgære maktmisbruket hadde ikke Cathay noe annet valg enn å føye seg etter kravene; det ville i praksis ikke være mulig å operere flytrafikken dersom selskapet ble utestengt fra kinesisk luftrom. I august kom det fram at Cathay truer ansatte med oppsigelse hvis de deltar i protestene. Den 23. august ble lederen for fagforeningsforbundet for de kabinansatte i Cathay sagt opp på grunn av Facebookoppdateringer hun hadde lagt ut om protestbevegelsen. I følge fagforeningssammenslutningen HKCTU hadde da om lag 20 ansatte i Cathay fått sparken eller blitt truet til å si opp.

Fra vår andedam

Det er ikke bare kommersielle aktører og selskaper som har bøyet av for press fra Kina. Dette skjer også i mellomstatlige relasjoner. Bølleopptredenen til det kinesiske regimet er den samme. For å illustrere dette så la oss gå tilbake til unnskyldningen fra NBA som også ble sitert over, her til venstre:

        NBA apology         |        Cooperation pact
We recognize that the views | We reiterate our commitment to the
expressed by Daryl Morey    | one-China policy, fully respect 
have deeply offended many   | China’s sovereignty and territorial 
of our friends and fans in  | integrity, attach high importance to 
China, which is             | China’s core interests and concerns,
regrettable.                | will not support actions that
                            | undermine them, and will do our best
                            | to avoid any damage to our relations. 

Se så på avtaleteksten til høyre. Om NBA hadde hatt en slik avtale, hadde beklagelsen vært en logisk konsekvens, og kanskje den eneste mulige reaksjonen. NBA hadde et valg, for de har ikke en slik avtale (så langt jeg kjenner til). Men avtaleteksten er reell nok. Og det som er skremmende er at dette er Norge og Solbergregjeringens avtale med Kina fra 2016, der Norge kaster engasjement for menneskerettigheter under bussen for at norsk næringsliv skal tjene mer penger i det kinesiske markedet. Begrepet Look to Norway kan altså på nytt runge i USA, denne gangen hos ledelsen i NBA. Norge var først!

Noen kan kanskje mene at ytringer i et norsk miljø ikke er omfattet av avtalen. Men så lenge ytringer i en slik sammenheng ikke er nevnt som et eksplisitt unntak, er det som vi har sett av eksemplene her, all grunn til å tro at kinesiske myndigheter mener at avtalen også omfatter slike ytringer. Dette forstår selvfølgelig norske myndigheter, og selvsensuren i det offentlige rom er et faktum. Dette så vi et eksempel på da en delegasjon fra den kinesiske folkekongressen besøkte Stortinget i mai i år. Etter at stortingsrepresentantene Guri Melby og Petter Eide hadde markert frihet som ideal med t-skjortetrykk foran Stortinget, ble Melby nektet inngang på sin arbeidsplass om hun ikke tok av seg skjorta. Årsaken til dette må ha vært frykt for reaksjoner fra kineserne. Deres sikkerhetsvakter ble for øvrig sluppet inn på Stortinget med våpen.

«Normaliseringsavtalen» fulgte etter en periode med et anstrengt forhold mellom Norge og Kina. Utgangspunktet var tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiabo i 2010, da kinesiske myndigheter viste at de enten ikke forstod, eller ikke aksepterte, at Nobelkomitéen er uavhengig av det offisielle Norge. Det er derfor en risiko for at initiativer med utspring i Norge som er utenfor regjeringens innflytelsessfære blir tolket inn i avtalen, og forholdet kan surne til igjen. Nylig nominerte Melby demokratiets støttespillere i Hongkong til Nobels fredspris for 2020. Noen dager senere kom det en advarsel fra Beijing mot innblanding i «Kinas indre anliggender» fra utenlandske myndigheter. Det framstår som uklart om kinesiske myndigheter tar inn over seg det viktige skillet mellom utøvende makt, lovgivende makt og ikke-statlige organisasjoner innen demokratisk tradisjon.

Look to Prague!

Den åpenbare løsningen for norske myndigheter er å erklære at Norge trekker seg fra avtalen, eller i hvert fall fjerner avtalens punkt 3 som det er referert til over. Et innlegg fra 1997 av Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm peker i en slik retning. At dette er en mulig vei å gå er Tsjekkias hovedstad Praha et eksempel på. I 2018 ble en diplomat fra Taiwan utestengt fra et møte i Tsjekkia. Det var ordføreren i Praha, Zdeněk Hřib, som hadde invitert diplomaten, og etterspillet førte til at Praha gikk bort fra en vennskapsavtale med Beijing. Den forutsigbare protesten fra et fornæmet Kina kom som bestilt. Men Praha, hjembyen til Hongkong-adopterte Lennon walls, står på sitt. Look to Prague!