I år er det valg av representanter til Hongkongs lovgivende forsamling, Legislative Council (LegCo). Det er også to andre valg som kan ha betydning for utviklingen i Hongkong. Under følger en kort gjennomgang av hva som kan være i vente. Mye kommer nok til å skje i forkant av LegCo-valget som ingen har overblikk over i dag -i hvert fall ikke jeg. Dette er den første artikkelen i en serie om disse valgene.
Oppdatering: valget er nå gjennomført, her er en analyse av resultatet.
Det første valget som vil bli fulgt nøye i Hongkong, er valget i Taiwan som avholdes allerede førstkommende lørdag, den 11. januar. Dette er valg av president og nasjonalforsamling (Legislative Yuan, 113 representanter).
Fastlands-Kina ønsker en gjenforening med Taiwan i form av en «ett land, to systemer»-ordning slik Hongkong i prinsippet har hatt siden 1997. Det har versert ulike foreslåtte modeller for denne ordningen, blant annet er det antydet at Taiwan kan få beholde sine egne militære styrker, og en «ett land, to regjeringer»-modell har også vært indikert. I Taiwan er det imidlertid nesten ingen støtte for en «ett land, to systemer»-ordning: En meningsmåling i mars 2019 anga at 79% av Taiwans befolkning var motstandere, en annen undersøkelse to måneder senere ga et resultat der 83.6% av befolkningen var negative til ordningen. Taiwans myndigheter har ved flere anledninger gjort det klart at det er helt utelukket å innføre en «ett land, to systemer»-ordning.
De to dominerende partiene i Taiwan er nasjonalistpartiet Kuomintang (KMT) og det progressive Demokratisk framskrittsparti (DPP). KMT, som har sin opprinnelse i fastlands-Kina fra tiden før den kommunistiske revolusjonen, var lenge dominerende i et autoritært organisert Taiwan. Fra 1949 ble presidenten utpekt av en tidligere utgave av nasjonalforsamlingen, og demokratiske valg fant først sted i 1990. Et viktig skille mellom partiene er at KMT har alltid vært tilhengere av et forent Kina, med seg selv som det rettmessige styringspartiet for hele Kina. DPP har på mange felt vært KMTs rake motsetning, særlig med et ønske om å framheve en egen identitet for befolkningen i Taiwan. DPP, som ble dannet i 1986, er et liberalt parti som legger vekt på menneskerettigheter og motstand mot kommunisme.
Det har vært rettet mange anklager om innblanding fra fastlands-Kina i årets valg, med hensikt å øke oppslutningen til KMT på bekostning av DPP. Mistanken om innblanding førte til en hastebehandling av lovgivning myntet på å stopp utenlandsk innblanding i det forestående valget. En kinesisk avhopper i Australia, Wang Liqiang, hevder at påvirkning av utviklingen i Taiwan har vært prioritert høyest i utenlandsoperasjoner til den kinesiske etterretningen.
Etter innføringen av demokratiske valg i 1990 har KMT og DPP vekslet om å ha makten. Ved siste valg i 2016 vant DPP klart, og fikk for første gang en absolutt majoritet i nasjonalforsamlingen med 68 av 113 representanter. Partiet vant også presidentvalget, og i 2020 er det derfor DPPs Tsai Ing-wen (avbildet) som stiller til gjenvalg som president (hun fikk 56% av stemmene i 2016, mens KMTs kandidat måtte nøye seg med 31%).
President Tsai (DPP) lå lenge bak motkandidaten Han Kuo-yu (KMT) på meningsmålingene i 2019. Men siden urolighetene i Hongkong økte i styrke fra tidlig i juni og gjennom sommeren, har stemningen snudd i Taiwan, om vi kan tro på målingene: For ett år siden hadde Han en oppslutning rett under 50%, mens Tsai hadde om lag 35% av folket bak seg. De siste målingene før valget tyder på at mens oppslutningen til Han har stupt til 15-30%, vil Tsai få 45-55% av stemmene førstkommende lørdag. Her er det dog verdt å minne om at meningsmålinger kan komme til å avvike fra et valgresultat.
Det er vanskelig å komme utenom utviklingen i Hongkong om man ønsker å forklare stemningsskiftet. Det er ikke mange som tror noe annet enn at ledelsen i Beijing styrer makthaverne i Hongkong. Den økende aggressiviteten og eskalerende bruken av uproporsjonal makt mot protestbevegelsen i Hongkong kan ha fått mange av KMTs tidligere velgere på nye tanker.
Det klart viktigste valget for Hongkong i 2020 er selvfølgelige deres eget valg av representanter til byens Legislative Council (70 representanter). Det vil helt sikkert komme mange nye saker som vil bety mye for utfallet, både før, under og etter valget.
La meg innledningsvis gjengi litt av resultatet etter forrige LegCo-valg i 2016. Og jeg innrømmer at jeg ikke har full oversikt, for partifloraen i Hongkong er svært rik: De 70 valgte representantene fordelte seg mellom 15 ulike partier (til sammen 58 representanter), og 12 representanter uten partitilhørighet (uavhengige). Mandatberegningen fra valget i Hongkongs fem Geographical constituencies der halvparten av representantene blir valgt, kan i en del tilfeller begunstige små partier, noe som i det minste er en del av forklaringen på partifloraens størrelse. Jeg forstår ellers av det jeg leser at ett parti kan stille med flere lister i samme valgdistrikt, men er ikke sikker på at jeg har forstått dette rett. Oppfølging før septembervalget er påkrevet fra min side!
Valgoppslutningen i 2016 var rekordstor, med 2.2 millioner avlagte stemmer (et frammøte på 58%, 5% mer enn i 2012). Man pleier å regne de ulike partiene inn i tre konstellasjoner, pro-Beijing, pandemokrater og lokale lister. De to siste samles også ofte under merkelappen anti-etablissementet. Valgresultatet ga 29 representanter til anti-etablissementet, 40 representanter til pro-Beijingpartier og én uavhengig representant. Dette var en framgang på to representanter for anti-etablissementet. På grunn av den udemokratiske ordningen med Functional constituencies, beskrevet her, gjenspeiler ikke resultatet stemmefordelingen, som var 55% til anti-etablissementet, 40% til pro-Beijing og 5% til uavhengige. Det innfløkte valgsystemet ble godt beskrevet av CNN i forkant av valget i 2016.
Mandatfordelingen er senere endret, til fordel for pro-Beijingpartiene, etter diskvalifikasjoner grunnet edsavleggelseskontroversen. Utrolig nok er det endelige utfallet av 2016-valget fortsatt ikke klart, siste relevante rettskjennelse kom så sent som for mindre enn en måned siden.
Det er valget av 35 representanter (halvparten av alle) fra profesjonsrelaterte Functional constuencies som er udemokratisk og omstridt. Etter forrige valg fordelte de seg med 24 representanter til pro-Beijing, 10 til anti-etablissementet og én uavhengig. Om anti-etablissementet skal vinne flertall i årets valg, må de trolig vinne noen flere seter blant disse 35. Man kan ellers merke seg at resultatet for de to hovedleirene i rekordvalget på lokalstyre i 2019 (71% oppslutning) var omtrent uendret fra 2016, med 57% til anti-etablissementet og 42% til pro-Beijing. De uavhengige hadde en markert tilbakegang til en oppslutning på bare 1%. Grunnet valgordningen i Hongkongs lokalvalg, av typen first-past-the-post i enkeltmannskretser, ble utfallet at hele 388 av de 452 valgte lokalrepresentantene gikk til prodemokratene (anti-etablissementet), som fikk flertall i de gule områdene på kartet. Valgordningen til LegCo likner mer vår egen, med proporsjonalitet som grunnprinsipp ved mandatberegningen for den demokratiske delen av valget (i Geographical constituencies).
I tiden før valget er det mye å være oppmerksom på. Det er helt uvisst hvordan protestene vil utvikle seg i 2020, og hvordan myndighetene vil reagere, så hvilket samfunn er det som går til valg i september? Vil myndighetene fortsette med sine angrep på borgernes rettigheter i Hongkong? Vil det bli alvorlige begrensninger i hvem som får lov til å stille som kandidater? Vil nye grupper bli gitt stemmerett og/eller noen bli fratatt sin stemmerett? Vil det være anledning til å avlegge forhåndsstemme eller fjernstemme utenfor Hongkong? Vil det bli store forandringer i hvem som stemmer i Functional constituencies? Hvilke valgtaktiske disposisjoner vil de ulike partiene gjøre? Vil det i det hele tatt bli avviklet et valg i september?
På valgdagen er det selvfølgelig en mulighet for å manipulere resultatet, for eksempel i forbindelse med opptelling eller ved såkalt stemmestuffing. Men det skal sies at det er lite som tyder på at det var alvorlige avvik under lokalvalget i fjor, så vi kan i det minste håpe på at valget i Geographical constituencies blir gjennomført i god demokratisk tradisjon. Pro-Beijingpartiene har til nå vært sikret majoritet i LegCo fordi de har hatt et godt grep på den ikke-demokratiske delen av valget, den som foregår i Functional constituencies. På valgdagen blir det derfor også spennende å følge med på hva som skjer i denne delen av valget, selv om det er lite som tyder på at dette forholdet blir snudd på hodet i årets valg.
Med erfaringene fra edsavleggelseskontroversen etter valget i 2016 vil det også være aktuelt å følge godt med på hva som skjer i perioden etter valget og fram til den påfølgende konstitueringen i LegCo. Dessverre kan det ikke utelukkes at folkets vilje uttrykt gjennom stemmegivningen i Geographical constituencies nok en gang vil bli forsøkt omstøtt i rettssystemet. Etter 2016 ble blant annet deler av valgresultatet omstøtt med begrunnelse i en ny lov, definert av styresmaktene i Beijing, som ble gitt tilbakevirkende kraft. Med et godt valgresultat for pandemokratene vil det ikke være noen overraskelse om Beijing på nytt prøver å ødelegge den demokratiske delen av Hongkongvalget.
I november avholdes det president– og kongressvalg (alle 435 representanter i Representantenes hus, 35 av 100 senatorer i Senatet). For tiden er den politiske utviklingen i USA betydelig påvirket av forholdet til Kina: Handel og toll mellom landene er et pågående stridstema, og betydningen for den økonomiske utviklingen i såvel USA som Kina påvirkes av dette. Lite tyder på at president Trump tillegger forhold som frihet og menneskerettigheter mer vekt enn at de kan ofres dersom en «god nok» handelsavtale framforhandles. «God nok» vil for Trump fort kun bety gunstig for USAs økonomi på forholdsvis kort sikt, uten mye hensyn til undertrykkelsen i Kina.
Så lenge forhandlingene om en handelsavtale pågår, vil kongressrepresentantene ha en stor grad av frihet til å sette søkelys til overgrep i Kina som Beijing-styre står bak. Hongkong har en særstilling i forholdet mellom USA og Kina grunnet USAs Hong Kong Policy Act som ble vedtatt i 1992. Denne loven gir en særstilling for handel mellom USA og Hongkong. Dersom Hongkongs autonomi gjennom «ett land, to systemer»-ordningen svekkes kan USA ensidig trekke seg ut. Jeg har skrevet om hvordan Hongkongs rettigheter er i forfall i en egen artikkelserie. Denne utviklingen førte til at USAs kongress nær enstemmig vedtok en ny lov, Hong Kong Human Rights and Democracy Act (HKRDA), i november i fjor. Loven pålegger myndighetene i USA å innføre sanksjoner mot ansvarlige tjenestemenn i Kina og Hongkong dersom overgrep mot menneskerettigheter finner sted i Hongkong. Lovvedtaket førte til sterke protester fra Beijing, med trusler om blant annet å nekte innreise for amerikanske medlemmer av ikke-statlige organisasjoner, samt å stanse besøk i Hongkong av fartøyer i den amerikanske marinen.
De verste menneskerettighetsovergrepene i Kina i dag forekommer trolig i Xinjiang. Som en respons til overgrepene er loven Uyghur Human Rights Policy Act for tiden til behandling i kongressen. En tidligere utgave ble vedtatt av senatet i september i fjor, mens en utgave med en skjerpet lovtekst ble vedtatt mot én stemme i Representantenes Hus i desember. Den nye versjonen må vedtas av Senatet før den oversendes presidenten for signering. Samtidig foreligger det rapporter om arbeid med sanksjoner mot enkeltpersoner med utgangspunkt i grusomhetene i Xinjiang og på bakgrunn av HKRDA og utviklingen i Hongkong. Kina ser ut til å forbli i USAs søkelys framover.
Så lenge det ikke er store bevegelser i forhandlingene om en handelsavtale kan vi håpe på en fortsatt aktiv og tverrpolitisk Kina-kritisk kongress. Men om det for eksempel framforhandles en omstridt handelsavtale som implisitt krever en dempet Kina-kritikk, vet vi av erfaring fra de siste år at partipolitiske skillelinjer fort kan ble etablert også på dette feltet. En splittet kongress i saker med relevans for Kina vil kunne svekke trykket mot Beijing, et trykk som foreløpig kan ha bidratt til en viss tilbakeholdenhet i Hongkong fra Beijings side.
Interessen for Kina er stor i USAs kongress for tiden, men dette kan altså endre seg. Forholdet mellom USA og Kina kan også bli et viktig tema i valgkampen i USA i år. Denne utviklingen vil kunne ha betydning for den internasjonale støtten til Hongkongs protestbevegelse, så det er all grunn til å følge med også her.
Er du en skikkelig nerd som lengter etter flere valg å følge med på i år, så er ytterligere 7 valg omtalt her.
– – – – – – – – – –
Kilder til illustrasjoner (fra topp til bunn):
http://mapsopensource.com/taiwan-admin-outline-map.html
https://en.wikipedia.org/wiki/2016_Taiwanese_presidential_election#/media/File:Tsai_Ing-wen_election_infobox.png
http://mapsopensource.com/images/hong-kong-map.gif
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/dc/USA_orthographic.svg
Hongkong sett fra Norge 
