Valget i Taiwan – resultater og noen betraktninger

Valget i Taiwan ble gjennomført 11. januar. Resultatet, som var en knusende seier for den sittende presidenten Tsai Ing-wen og partiet hennes, det progressive Demokratisk framskrittsparti (DPP), ble sett på som et stort nederlag for fastlands-Kina og Beijings ønske om gjenforening med «ett land, to systemer»-ordning i Taiwan. Valgdeltakelsen på 75% av de stemmeberettigede var den største siden 2008-valget.

Presidentvalget

Tsai Ing-wen ble gjenvalgt med en stemmeandel på 57%, en liten framgang fra 56% ved valget i 2016. Hovedmotstanderen, Han Kuo-yu fra Kuomintang (KMT), fikk 39% av stemmene, noe som var 8 prosentpoeng mer enn hans partifelle fikk i 2016. En tredjepartikandidat fikk bare om lag 4% av stemmene, en betydelig tilbakegang fra 2016. På kartet er regioner med valgseier til Tsai markert med grønt, mens Han vant i de blå regionene. Mørke farger angir stor stemmeovervekt.

Han tok selvkritikk etter valgnederlaget, og sa seg lei for at han ikke hadde strukket til i valgkampen. Nederlaget til Han illustreres kanskje best av resultatene fra hans hjemprovins, Kaohsiung City. I 2018 vant han lokalvalget med om lag 54% av stemmene. Ved presidentvalget fikk han under 35% av stemmene i hjemdistriktet, mens Tsai fikk nesten det dobbelte stemmeantallet, med 62% av stemmene.

Parlamentsvalget

DPP, partiet til den gjenvalgte president Tsai, beholdt sitt absolutte flertall som det vant for første gang ved valget i 2016. Partiet tapte 7 mandater, men et resultat på 61 mandater innebærer fortsatt et rent flertall i Legislative Yuan som huser til sammen 113 mandater. DPP fikk en mye lavere oppslutning enn partiets president, Tsai, og endte på 33.9%. Det var bare så vidt mer enn KMTs 33.3%.

Likevel sørget valgordningen altså for et solid flertall for DPP. Taiwans parlament settes sammen av tre grupper: (1) 73 representanter fra enkeltmannskretser, (2) 34 nasjonale representanter fordelt proporsjonalt etter stemmetall, og (3) 6 representanter valgt av urbefolkningen. Det var i enkeltmannskretsene at DPP avgjorde valget, de vant 47 av de 73 kretsene.

Årsakene til at DPPs oppslutning var mye lavere enn Tsais stemmeandel er jeg noe usikker på. Det er tre mulige faktorer: (i) to partier som hver fikk omtrent 10% av stemmene ved parlamentsvalget stilte ikke kandidat til presidentvalget, (ii) i noen av kretsene stilte ikke DPP liste (tilsynelatende, ut fra resultatene jeg har sett, kanskje grunnet valgteknisk samarbeid), og/eller (iii) Tsai mobiliserte velgerne bedre enn sitt parti.

Hongkongs rolle og forholdet til Beijing

I forbindelse med lokalvalget på Taiwan i 2018 kom det fram mistanker om innblanding fra fastlands-Kina. Det manglet ikke på anklager om skittent spill i valgkampen i 2019/2020 heller. På nytt fikk anklager om forsøk på innblanding og påvirkning fra fastlands-Kina mye oppmerksomhet.

Sju måneder før valget ledet KMTs Han med en margin på om lag 15 prosentpoeng i meningsmålingene om stemmeintensjoner for presidentvalget. Mot slutten av mai 2019 hadde Tsai begynt å ta inn på Han. Og så kom protester, massedemonstrasjoner, politivold og noe nær en kollaps av «ett land, to systemer»-ordningen i Hongkong, et system som var fastlands-Kinas modell også for en framtidig gjenforening med Taiwan. Det var Tsai som klarest hadde avvist en slik løsning, og etterhvert som protestene tiltok i styrke i Hongkong, uten at byens styre lyttet særlig til kravene, så vokste motstanden mot en liknende ording i Taiwan. Dermed fikk Tsai et betydelig forsprang på meningsmålingene utover høsten, og vant altså selve valget med en margin på 17 prosentpoeng. I sitt avslutningsinnlegg i den eneste TV-sendte debatten mellom presidentkandidatene sa Tsai «ikke la Taiwan bli det neste Hongkong».

Det er ingen tvil om at Tsai var favoritten til demokratibevegelsen i Hongkong. En del hongkongere reiste til Taiwan for å overvære det eneste demokratiske valget i den kinesiske sfæren. Demokratiaktivisten Joshua Wong, som har en pågående sak i Hongkongs rettssystem, ble nektet å dra til Taiwan for å observere valget. Bildet til høyre er fra en gangtunnel i Hongkong, og viser et mosaikkportrett av Tsai Ing-wen laget av 16182 klistrelapper.

Meningsmålinger viser at det har vært et stemningsskifte i Hongkong når det gjelder spørsmålet om innbyggerne støtter uavhengighet for Taiwan fra fastlands-Kina. I mange år lå motstanden på 50-80%, mens tilhengerne av uavhengighet utgjorde 10-30% av de som ble spurt. Men i 2019/2020 har dette endret seg, som så mye annet i Hongkong. En fersk meningsmåling som ble offentliggjort noen få dager etter valget i Taiwan viste at de i Hongkong som støtter uavhengighet for Taiwan for første gang er fler enn motstanderne.

Spaltisten Kent Ewing skrev en kommentar i Hong Kong Free Press i etterkant av valget, med en vurdering av hva valget betyr for Hongkong. Som de fleste andre mener han at situasjonen og de pågående protestene i Hongkong spilte en avgjørende rolle for Taiwan-valget. Men nå som valget er bak oss, så viser Ewing til at Taiwan er den svake part i forholdet til fastlands-Kina. President Tsai må balansere Taiwans selvstendighet mot Beijings ambisjoner, derfor kan ikke protestbevegelsen i Hongkong regne med eksplisitt støtte fra Tsai i tiden som kommer, selv om hun utvilsomt gjerne skulle sett at Hongkong får det demokratiet byen er lovet gjennom sin Basic Law i «ett land, to systemer»-ordningen.

I et intervju med BBC etter valget uttalte Tsai at folket i Taiwan hadde vist at landet er et vellykket demokrati, at truslene fra fastlands-Kina må stoppe, og at folkemeningen i Taiwan blir respektert, også i Beijing. Etter seirene til Tsai og DPP kom Beijing med sine forutsigbare, bitre reaksjoner. En «favoritt» her er nyhetsbyrået Xinhua sin uhyrlige karakteristikk av valgvinnerne som grådige egoister. Egoismen og grådigheten trives i beste velgående et annet sted: i fastlands-Kina, der kommunistpartiets selvutnevnt stående komité med sju medlemmer treffer alle beslutninger uten noe mandat fra sitt folk. I Taiwan er det folkets stemme i frie valg avgjør hvem som skal styre landet. Taiwans demokrati gir et overlegent mye bedre vern mot egoisme og grådighet en diktaturet på den andre siden av Taiwanstredet.

– – – – – – – – – –

Kilder til illustrasjoner (fra topp til bunn):
upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e6/Taiwan_presidential_election_map_2020.svg
en.wikipedia.org/wiki/2020_Taiwanese_legislative_election
twitter.com/weconnect1111/status/1215698392950530048

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

En tanke om “Valget i Taiwan – resultater og noen betraktninger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: