Sikkerhetslov i Hongkong

Hongkongs minigrunnlov, Basic Law, er et ufullendt dokument. Loven forutsetter framtidige endringer, uten at gjennomføringen av disse er fastsatt i tid. En av disse endringene er direkte valg av byens leder, Chief Executive, en reform som ble utsatt av myndigheten i Beijing i 2014, og som utløste paraplybevegelsen i Hongkong. En annen slik framtidig endring er gitt av paragraf 23, som forutsetter at Hongkongs myndigheter skal vedta en sikkerhetslov:

The Hong Kong Special Administrative Region shall enact laws on
its own to prohibit any act of treason, secession, sedition,
subversion against the Central People's Government, or theft of
state secrets, to prohibit foreign political organisations or
bodies from conducting political activities in the Region, and to
prohibit political organisations or bodies of the Region from
establishing ties with foreign political organisations or bodies.

Den siste uken har det vært en dramatisk utvikling rundt sikkerhetslovgivningen for Hongkong.

Myndighetene møtes av massedemonstrasjoner i 2003

Det første forsøket på å få på plass en sikkerhetslov ble gjort i 2003.  Lovutkastet ble kritisert for å være et angrep mot ordningen med “ett land, to systemer”: Organisasjoner som er forbudt i Kina også vil kunne forbys i Hongkong, og lite ble gjort for å skille mellom regjering og nasjon. 1. juli 2003 utløste forslaget den første store massedemonstrasjonen i Hongkong etter 1997 da om lag en halv million hongkongere protesterte i Hongkongs gater. Lovforslaget ble senere trukket tilbake, etter at to regjeringsmedlemmer hadde trukket seg og flere lovgivere hadde fått kalde føtter.

Januar 2020: Beijings koordineringskontor får en ny leder

Etter 2003 har det vært sporadiske initiativ for å få gjenopptatt arbeidet med en sikkerhetslov. Dette skjøt fart da Luo Huining overtok lederrollen i Beijings koordineringskontor (Hong Kong Liaison Office) i januar i år. Den 20. januar skrev han i kommunistpartiets avis People’s Daily at han  forventer at Hongkong snarest får vedtatt en sikkerhetslov, for å “forhindre at ytre krefter uhindret får infiltrere Kina”. I en tale 15. april fortsatte Luo denne kampanjen.

April 2020: Beijing setter seg over Basic Law 

Basic Law paragraf 22 sier at “no department of the Central People’s Government […] may interfere in the affairs [that] Hong Kong […] administers on its own”. I april erklærte Beijings kontorer i Hong Kong (Liaison Office, Hong Kong and Macao Affairs Office) at de ikke er omfattet av paragraf 22 og at de kan “veilede” myndighetene i Hongkong. Erklæringen kom tilsynelatende overraskende på Hongkongs myndigheter, for i løpet av noen timer kom  det tre uttalelser om saken. I den første versjonen ble det skrevet at Beijing-kontorene er omfattet av paragraf 22, i den neste at kontorene har et “særlig ansvar” for Hongkong men uten å nevne paragraf 22, og i den tredje og siste versjonen står det at kontorene er etablert utenfor rammen av paragraf 22. Det er svært vanskelig å se hvordan autonomi og “ett land, to systemer” kan forenes med inngripende initiativ fra Beijings kontorer i Hongkong, og advokatforeningen i Hongkong protesterte mot nytolkningen av paragraf 22.

Mai 2020: Kina dikterer en sikkerhetslov, og kortslutter Basic Law

Beijing har sikret seg en snarvei for å drive gjennom egne lover i Hongkong, gjennom paragraf 18. Denne åpner for at Beijing kan legge fram lovtillegg som etter vedtak i Hongkong blir en del av vedleggene til Basic Law som Annex III-dokumenter. I starten var ikke dette noe problem, fordi lovtilleggene var av en art som ikke alvorlig truet ordningen med “ett land, to systemer”, men dreiet seg om saker som flagglovgivning. Men anvendelsen av paragraf 18 har utviklet seg over tid, og nådde et foreløpig ekstrempunkt i 2016 da en lovtolkning ble gitt tilbakevirkende kraft, og folkevalgte ble diskvalifisert fra å tjene sine velgere i den lovgivende forsamlingen.

Det er denne snarveien som nå Beijing skal anvende for å få implementert sin egendefinerte sikkerhetslov i Hongkong. Forslaget ble lagt fram for det årlige møte i Kinas Nasjonale Folkekongress, og den videre behandlingen forventes å bli lite annet enn sandpåstrøing. Det opplagte bruddet med “ett land, to systemer” er det ingen i Beijing som vier så mye som en liten tanke eller bekymring. Jeg avslutter denne artikkelen med en gjennomgang av en engelskspråklig utgave av lovtekstens utkast for å underbygge påstanden om det opplagte bruddet.

Implementation Mechanisms for the Preservation of National Security

Del I: Hadde det ikke vært for resten av teksten, så hadde det vært overflødig; ikke noe er feil med å stadfeste at “ett land, to systemer” fortsetter å være en ramme for lovgivningen i Hongkong. Men i denne sammenhengen framstår Del I som et forord til en Orwelliansk plan.

Del II: Hongkong pålegges å stanse og straffe utenlandsk innblanding i Hongkong. Dette er et sentralt punkt, fordi i retorikken fra Beijing er Hongkongprotestene ledet fra utlandet. Dermed er dette intet mindre enn et pålegg om at Hongkongs styresmakter knuser den folkelige motstanden mot forvitringen av Hongkongernes rettigheter.

Del III: Dette er nærmest et pålegg om kopiere denne lovteksten i en ny sikkerhetslov som i utgangspunktet skulle utarbeides av Hongkong selv. Dette står naturlig nok ikke ordrett, men budskapet er klart i mine øyne. Hongkong overkjøres av pålegg fra Beijing i et klart brudd mot løftet om en høy grad av autonomi i Hongkong.

Del IV: Dette er det mest skremmende punktet. Her legges veien åpen for at fastlands-Kina får opprette en uavhengig hemmelig politistyrke i Hongkong. Selvmotsigelsen mot forsikringene i Del I er så himmelropende iøynefallende at det er svært vanskelig å lese denne lovteksten som noe annet enn Hongkongs dødsdom.

Del V: Hongkongs leder pålegges å avgi regelmessige rapporter til Beijing om utøvelsen av sikkerhetsloven. Med andre ord blir byens leder med dette iført en permanent tvangstrøye, noe som faller naturlig etter innføringen av nyordningen med «ett land, ett system» i henhold til sikkerhetslovsdiktatet fra Beijing.

Del VI: Her stadfester Beijing sin rett til å drive gjennom lovgivningen. Referansen til “ett land, to systemer” er borte, tilbake står Beijings verdensanskuelse der enhver kritikk mot styresmaktene er undergraving av nasjonen og en trussel mot landets sikkerhet. Men egentlig er det sikkerheten til landets tyranniske lederelite som skal trygges, befolkningens behov er underordnet i Kina i dag, dessverre. Og snart er også hensynet til Hongkongs befolkning trukket ned det samme dragsuget.

Oppdatering 25.mai: Advokatforeningen i Hongkong bestrider at Folkekongressen opererer innenfor rammen av Basic Law.

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

3 kommentarer om “Sikkerhetslov i Hongkong

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: