Kina under Xi, en fascistisk supermakt?

I et intervju 8. juli omtalte Iain Duncan Smith Kina som det nye nazi-Tyskland. Duncan Smith er tidligere leder av det konservative partiet i Storbritannia. I denne artikkelen blir et tilgrensende sammenstilling, forholdet mellom Kinas styre og fascisme, vurdert.

Hva karakteriserer en fascistisk stat?

Det finnes mange beskrivelser av hva som karakteriserer en fascistisk stat. Her følger en beskrivelse basert på oppslaget fascisme i snl.no: I en fascistisk stat ensrettes samfunnsstrukturer (næringsliv, kulturliv, religiøse samfunn osv.) for å styrke staten og det nasjonale fellesskapet. Målet om en sterk nasjon tillater ikke frihet for den enkelte borger fordi frihet kan føre til fellesskap som bare omfatter deler av nasjonen, noe som vil være en trussel mot det nasjonale fellesskapet. Staten må derfor være villig til å bruke makt overfor sine borgere på ethvert område. Staten kan heller ikke være en arena for uenighet eller debatt og må derfor være styrt av én samlende fører eller diktator.

Denne artikkelen er en punktvis vurdering av hvordan Kina under Xi Jinping som leder i dag framstår. Listen er skrevet med relevans til beskrivelsen over, andre historiske referanser til fascisme, med tilpasning til vår tid.

1. Samfunnsstyre

Kina er et diktatur som styres av det kinesiske kommunistpartiet , og ingen utfordring mot styret tolereres. Dette har i praksis vært situasjonen helt siden kommunistene kom til makten i 1949, og ble tydelig for en hel verden da protestene på den Himmelske freds plass brutalt ble slått ned. Kravene om en fri presse og et oppgjør med korrupsjon i partieliten var en trussel mot elitens maktgrunnlag.

Xi Jinping ble utnevnt til kommunistpartiets generalsekretær 15. november 2012. Under Xi har Kina tatt steg i retning av et tiltagende autoritært styre. Det er ikke bare opposisjon som forfølges under Xi, men også opposisjonelles støttespillere: I en aksjon den 9. juli 2015 ble mer enn 200 personer arrestert, deriblant mange advokater. Under koronapandemien har aktivister i Wuhan og Beijing “forsvunnet” eller blitt anholdt, og advokater blir advart mot å bistå dem. Styresmaktene i Beijing har pålagt Hongkong en nasjonal sikkerhetslov som opphever rettighetene til byens innbyggere i strid med tidligere inngåtte avtaler og lover. All opposisjon i Hongkong trues knust gjennom vage formuleringer i sikkerhetsloven, av hensynsløs politivold, agenter fra fastlands-Kina med immunitet for enhver kriminell handling og et separat rettsvesen med håndplukkede dommere og begrenset innsyn.

2. Total informasjonskontroll

Myndighetene i Beijing tillater ikke at Kinas innbyggere får annen informasjon enn den som slipper gjennom et trangt sensurnåløye. Den “Store brannmuren” som sperrer store deler av Internett for befolkningen er det viktigste redskapet i myndighetenes paranoide jakt på all informasjon som ikke er godkjent av diktaturet. Dette gir seg ekstreme utslag, som at nettsøk på “Winnie the Pooh” blokkeres fordi Ole Brum kan assosieres med karikerte framstillinger av Xi.

En bokhandel i Hongkong solgte kritisk og satirisk litteratur om Kinas maktelite, også til turister fra fastlands-Kina. Dette fikk som konsekvens at Kina kidnappet fem av bokhandelens ansatte og eiere, blant annet den svenske statsborgeren Gui Minhai. Gui ble nylig dømt til ti års fengsel i Kina med anklager som Amnesty mener er helt uten grunnlag.

Da sikkerhetsloven ble innført i Hongkong kom det umiddelbart krav fra myndighetene om at tjenesteytere som Google, Twitter og Facebook må regne med pålegg om å utlevere brukerdata til myndighetene. Samtidig ble bøker fjernet fra Hongkongs offentlige biblioteker, og en total informasjonkontroll ser ut til å være under oppseiling også i Hongkong: Med frihetsberøvende lovgivning kommer pålegget om datautlevering neppe til å bli etterkommet, og Hongkong kan flyttes på innsiden av den “Store brannmuren”.

3. Diktator med personlig makt

Erfaringene fra katastrofene som Maos kult-styre påførte Kina gjorde at kommunistpartiet vedtok en maktdelingsreform i 1982. Maktdelingen, som har forvitret etter massakren på den Himmelske freds plass i 1989, ble tilintetgjort av Xi da begrensningen i fungeringsperioden for Kinas leder ble avskaffet. I praksis er Xi nå Kinas diktator på livstid. To sittende ledere har fått sine personlige ideologiske idéer innskrevet i partiloven, Mao og Xi, og har dermed fått en betydelig personlig makt over utviklingen i Kina. Mao og Xi har også det likhetstrekket at de begge har bygget opp en kult rundt sin person.

4. Kulturell rasisme

Begrepet Han-sjåvinisme ble lansert av Mao tidlig på 50-tallet som en kritikk av en tendens til etnosentrisme blant Han-kinesere. (Han-kineserne er den dominerende folkegruppen i Kina, og utgjør omlag 92% av landets befolkning). Mye har forandret seg i Kina etter dette. Tibetanere har lenge vært ofre for kulturell rasisme. Med Xi som Kinas leder er hundretusener plassert i konsentrasjonsleire i Øst-Turkestan (Xinjiang) for å avlæres sin kultur. Denne forakten for andre kulturer og de systematiske angrepene mot tradisjoner som avviker fra det Han-kinesiske er uttrykk for statsautorisert kulturell rasisme. Denne går hånd-i-hånd med tradisjonell rasisme blant mange innbyggere: I vår ble afrikanere i Kina utsatt for systematisk diskriminering på grunn av sin hudfarge. “Forandring” av hudfarge er virkemiddel i reklame for vaskemidler: En kvinne vasker sin fargede venn og ser med begeistring at resultatet er hennes egen pigmentering.

5. Ensretting av staten

I Kina er et såkalt samfunnskredittsystem (social credit system) i ferd med å utvikle seg fra lokal utprøving til en altomfattende personregistrering som vil ta kontroll over den enkeltes liv. I korthet går systemet ut på å samle inn ulike typer data, og sette dem sammen til en poengsum som bestemmer hvilke valg den enkelte tillates å treffe. Vi har biter av et slikt system i Norge også, der historikk i form av betalingsanmerkninger og prikkbelastning i førerkort kan få konsekvenser senere. Likevel er det en avgrunn mellom dette og Kinas samfunnskredittsystem: I Kina er angiveri en del av systemet, man kan få plusspoeng ved å bidra til undertrykking av minoriteter; det finnes ikke noe uavhengig rettssystem der avgjørelser kan prøves; og straffen kan være inngripende hinsides det proporsjonale ved at for eksempel barn av foreldre med lav poengsum kan bli nektet opptak ved universitet. En systematisk omfattende statsdrevet kontroll gjennom overvåkning med ansiktsgjenkjennelsesteknologi er under oppseiling: Orwells 1984-samfunn var ikke teknologisk mulig for 36 år siden, men nå er teknologien på plass, under implementering i Kina.

Ingen steder er kravet om konformitet med elitens ideal mer inngripende enn i Øst-Turkestan. Muslimer tvinges til å spise grisekjøtt og drikke alkohol. Kvinner mishandles og tvinges til å akseptere at Han-kinesiske menn flytter inn. Tidligere fanger i konsentrasjonsleirene sendes til fabrikker langt vekk, der de lever under overvåkning og nektes å praktisere sin religion. Minoritetskulturen skal knuses, og den muslimske befolkningen skal bli lydige arbeidere i den kinesiske industrien.

6. Ensretting av næringsliv: Den korporative stat

Næringslivet i Kina har selvfølgelig vært viktig for Kinas enorme økonomiske vekst. Likevel er næringslivet langt fra fritt under Xi. Etter at mangemilliardær Jack Ma var «uforsiktig» og sammenliknet Kinas bankvesen med en pantsettingsbutikk sørget Xi Jinping personlig for å stanse børsnoteringen av finansselskapet Ant Group, som er grunnlagt av Ma. Heller ikke i næringslivet tolereres avvik fra fullstendig lojalitet til Xi.

Den kinesiske staten står også bak at uighurer settes til tvangsarbeid i en rekke bedrifter. Ensrettingen av næringslivet omfatter ikke bare eiersiden, men fungerer også som et instrument for undertrykkelse og utnyttelse av minoriteter.

7. Voldsforherligelse og manglende respekt for menneskeliv

Retorikken til Xi Jinping har ved flere anledninger tatt form av maleriske beskrivelser av grusom vold som hans motstandere vil kunne bli utsatt for. Under et besøk i Nepal høsten 2019 sa han at “kinesiske separatister skal tilintetgjøres, deres kropper skal knuses og deres ben skal males til pulver”. Dette var trolig med referanse til protestene i Hongkong. I en tale i forbindelse med markeringen av 100-årsdagen til kommunistpartiet i 2021 uttalte Xi at fremmede makter som prøver å undertrykke Kina vil få “sine hoder knust i blod mot en vegg av stål smidd av mer enn 1.4 milliarder kinesere”.

Den manglende respekten for menneskeliv springer ut fra en tradisjon med utstrakt bruk av dødsstraff. I følge Amnesty overstiger tallet på ofre for dødstraff i Kina summen av gjennomførte henrettelser i de neste 20 landene på lista. Mens Kina trolig gjennomførte tusenvis av henrettelser i 2019 stod de neste 20 landene i sum for 657 henrettelser. Den omfattende bruken av henrettelser kom lenge før Xi. En Hongkongbasert norsk professor uttalte i 2006 at om lag 15000 kriminelle henrettes årlig i Kina.

8. Internasjonale konfrontasjoner

Etter at tilgrensende landområder ble innlemmet i Kina i kjølvannet av kommunistenes maktovertakelse i 1949 var Kina lenge en forholdsvis fredelig nabo, selv om det er en rekke latente konflikter med naboland, og sågar grensetrefninger (mot India og Vietnam). Etter at Xi kom til makten har imidlertid en militær aggresjon blitt tydeligere:

• En kontinuerlig militarisering av Sør-Kinahavet, uten hensyn til dom i voldgiftsdomstolen
• Senking av fiskebåt fra Vietnam
• Konflikt med Japan om Senkaku/Diaoyu-øyene
• Krenkelse av Taiwans luftrom
• Styrkeoppbygging i omstridt grenseområde ved India og trefninger med dusinvis døde

Aggresjonen er også tydelig på den politisk/diplomatiske scenen:

• Sikkerhetsloven i Hongkong, som omfatter alle mennesker og ytringer i alle land
• Kidnapping av to canadiske statsborgere, for å frigi svindelsiktet kinesisk statsborger
• Kidnapping av svensk forlegger (se over)
• Trusler mot Taiwan
• “Ulvediplomati” ved wolf worriors-ambassadører, en internasjonal forlengelse av propaganda og aversjon mot all kritikk

Samtlige av disse ti kulepunktene referer til utvikling i perioden med Xi som Kinas leder.

Konklusjon

Etter å ha lest gjennom disse punktene kan man med fordel gå tilbake til omtalen av hva fascisme er, enten innledningsvis over eller i andre kilder. Noen vil nok finne et kriterium eller to ved tradisjonell fascisme som Kina fortsatt ikke oppfyller. Men sammenfallet med fascistisk ideologi er mye større enn kontrastene. For å låne retorikk fra Kinas maktelite er min konklusjon at kommunistpartiet ledet av Xi har frambrakt en stat styrt av fascisme med kinesiske særtrekk.

Kina under Xi kjenner ingen grenser for sin trang til innflytelse for å stritte mot all kritikk fra hele verden. Gjennom sin verdensomspennende økonomiske innflytelse har Kina en makt også i frie land som Sovjetunionen aldri var i nærheten av. Iain Duncan Smiths omtale av Kina er noe spissformulert, men ikke ubegrunnet. Kina under Xi er den største fascistiske trussel mot den frie verden siden 1945.

– – – – – – – – – –

Kilder til illustrasjoner (fra topp til bunn):
ichef.bbci.co.uk/news/660/cpsprodpb/5074/production/_96969502_78b75efc-37fe-449f-944e-0fa30805a597.jpg
en.wikipedia.org/wiki/Xinjiang_re-education_camps#/media/File:Xinjiang_Re-education_Camp_Lop_County.jpg
api.time.com/wp-content/uploads/2019/01/china-social-credit-scores.jpg

– – – – – – – – – –

Denne artikkelen ble utvidet etter at Ant Group ble nektet børsnotering (punkt 6). Teksten ble oppdatert med et nytt avsnitt, om voldsforherligelse (punkt 7), 19. september 2021.