Del 1 ble avsluttet med overskriften “Den svarte skyen på himmelen” der jeg skrev om at det var en overhengende fare for at valget ville bli manipulert i forkant av valgdagen eller i etterkant, eller begge deler. Myndighetene i Beijing, som nå i praksis sitter med en fjernkontroll for styring av Hongkongregjeringen (med taster som sikkerhetsloven og representasjonskontoret), virker ikke å kunne akseptere at opposisjonen vinner flertall i Legislative Council (LegCo). Dette kom først til uttrykk da flere av opposisjonskandidatene ble diskvalifisert av regjeringsoppnevnte byråkrater, og senere da valget ble utsatt uten noen begrunnelse i Hongkongs lovverk.
Diskvalifikasjon av kandidater
Etter at opposisjonens nominasjoner ble sendt inn etter primærvalget, mottok kandidatene et spørreskjema der de ble bedt om å avklare ulike forhold. Dette gjaldt blant annet om de støtter den nasjonale sikkerhetsloven som Beijing innførte ved promulgasjon 30. juni, og om de tar til orde for internasjonale sanksjoner mot Hongkong. Etter at svarene på spørreskjemaet ble sendt inn, ble 12 av opposisjonskandidatene nektet å stille til valg, deriblant fire sittende LegCo-representanter. Flere andre nominasjoner ble aldri fergigbehandlet. Å nekte Hongkong-borgere å stille til valg markerer nok et brudd på Basic Law etter at sikkerhetsloven ble påtvunget Hongkong:
Article 26 Permanent residents of the Hong Kong Special Administrative Region shall have the right to vote and the right to stand for election in accordance with law.
Flere av diskvalifikasjonene ble begrunnet med at kandidatenes svar på spørreskjemaet ikke ble trodd: Lester Shum deltok i en Hongkong-delegasjon som besøkte Oslo i februar i år. Han uttrykte da at byens styresmakter undertrykker befolkningens frihet og rettigheter. Han tok til orde for at vestlige land bør innføre personrettede sanksjoner[v/21:50] mot menneskerettighetsovergripere i Hongkong. Slike uttalelser førte til at han ble diskvalifisert fra å stille som kandidat til valget, selv om Shum forsikret at han ikke ville fortsette å argumentere for sanksjoner.
Valget utsettes med ett år
Den 31. juli offentliggjorde Hongkongs regjering at valget til LegCo blir utsatt et helt år. Vedtaket ble gjort med referanse til unntakslovgivning fra kolonitiden, begrunnet med en oppblomstring av pandemismitte i Hongkong. Uavhengig presse og en samlet opposisjon har gitt uttrykk for at utsettelsen skyldes regjeringens frykt for at pro-Beijingleiren vil tape valget. Begrunnelsen for utsettelsen mangler også rotfeste i realiteter: Det har blitt gjennomført en rekke valg i år med smittesituasjon som i Hongkong eller verre. Alternativer som å spre valget over flere dager for å minske smittepresset, eller gjennomføre valget med post-stemmer eller liknende, med en mye kortere utsettelse, passet åpenbart ikke inn i Hongkongregjeringens dårlig skjulte agenda.
Utsettelsen av valget er også kritisert med tyngde av Hongkongs advokatforening. Foreningen viser til at en utsettelse på ett år er i strid med eksisterende lovgivning, særlig kravet om regelmessige valg som er nedfelt i Hong Kong Bill of Rights:
Article 21 (excerpt) Every permanent resident shall have the right and the opportunity, [...] without unreasonable restrictions— (b) to vote and to be elected at genuine periodic elections which shall be by universal and equal suffrage and shall be held by secret ballot, guaranteeing the free expression of the will of the electors
Unntakslovgivningen som Hongkongregjeringen viste til, åpnet bare for en utsettelse av valget på inntil 14 dager, og det sittende LegCo skal fratre 30. september. Hongkongs regjering måtte derfor støtte seg på en lovtolkning fra Folkerepublikkens stående komité (NPCSC) for å komme en rettslig utfordring i forkjøpet. På nytt omgår Hongkongs regjering lovverket ved å be Beijing om å overstyre lokale lover, slik tilfellet også var med sikkerhetsloven.
LegCo 2.0
Vedtaket i NPCSC innebar at det sittende Legco får sin fungeringsperiode forlenget med ett år. Vedtaket, som altså mange påpekte at var i strid med gjeldende lovgivning, ble ikke begrunnet juridisk. Som nevnt over var en samlet opposisjon avvisende til utsettelsen, men det er umulig å utfordre NPCSC-vedtaket. Blant Hongkongregjeringens motstandere blir forsamlingen som nå skal styre byen det neste året, omtalt som Provisional Legislative Council 2.0 (LegCo 2.0). Dette er en referanse til det opprinnelige Provisional Legislative Council som var oppnevnt av Beijing og fungerte fra 1996, først med sete i Shenzhen, og fra 1. juli 1997 og fram til høsten 1998 i Hongkong. Referansen viser tydelig en forakt mot at nå som i 1996 griper Beijing direkte inn i Hongkongs styre.
Av de 12 som ble diskvalifisert fra å stille som kandidater ved det nå avlyste valget, er det fire som har sete i dagens LegCo. Noe overraskende får disse anledning til å fortsette i LegCo 2.0. Men avgjørelsen om man skal akseptere forlengelsen, eller trekke seg i protest grunnet det manglende juridiske grunnlaget for forlengelsen, er omstridt blant opposisjonen. Med unntak av representantene Ray Chan (People Power) og Eddie Chu (uavh.) gikk hele opposisjonen til å begynne med inn for å fortsette i sin verv. Dette ble kritisert, og det største opposisjonspartiet, Democratic Party, tok initiativ til å først å arrangere et offentlig møte der lovgiverne skulle komme med sine vurderinger, og også gjennomføre en opinionsundersøkelse av velgernes syn på saken. Både Democratic Party og det nest største opposisjonspartiet, Civic Party, har lovet å følge folkets røst. Det har vært fryktet at situasjonen skulle så splid i opposisjonen, men det kan se ut som at dette i stor grad vil bli unngått.
En første meningsmåling om saken (resultat til høyre) tyder på at et flertall av velgerne foretrekker at representantene skal trekke seg. Flertallet er betydelig blant opposisjonens tilhengere; nesten 2 av 3 ønsker at dagens representanter skal trekke seg fra LegCo 2.0.
Mange mener at en av styrkene med Hongkongs protestbevegelse er at selv om deltakerne protesterer med ulike midler og metoder, så har det ikke har vært noen fordømmelse av kontrastene på tvers av protestbevegelsen. Dette er blant annet for å unngå splittelsen som fant sted under paraplybevegelsen i 2014. Om opposisjonsrepresentantene ender opp med å velge ulike strategier for LegCo 2.0, kanskje det beste vil være om både velgere og opposisjonspolitikere på nytt aksepterer at ulike strategier velges for å nå felles mål?
[v/21:50]: link til Facebook-video; relevant segment starter ved tidsstempel 21:50
– – – – – – – – – –
Kilder:
pbs.twimg.com/media/Ef7RhF5UYAEV6cd?format=png&name=large