Verden må få Taiwan med i WHO

Nasjoners medlemskap i WHO bestemmes av organisasjonens medlemsland. Norge er med. Vi mener at verden vil ha stor nytte av at Taiwan også får delta i WHO.

Jessica KaYi Chiu, Hongkongkomitéen i Norge
Geir Yeh Fotland, reporter, Taiwan
Arne Melsom, Hongkongkomitéen i Norge

En forkortet utgave av denne kronikken ble trykket i Klassekampen 2020-04-15

For å få kontroll over COVID-19-pandemien er internasjonal solidaritet og samarbeid viktigere enn noensinne. Verden kan se til Taiwan for et godt eksempel på håndtering av COVID-19. Noen vil kanskje bli overrasket over å lese at et demokrati med om lag 24 millioner innbyggere er utestengt fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), en organisasjon som av mange anses for å være en ledende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Taiwan som nasjon er holdt utenfor WHO på bakgrunn av en FN-resolusjon fra 1971 som stipulerer Folkerepublikken Kina som den eneste legitime representanten for Kina i FN. Taiwans helsedepartement fikk observatørstatus i WHO-organet World Health Assembly i 2009 som ikke-statlig deltaker. Men dagens regime i folkerepublikken sørget for at WHO mistet denne viktige stemmen i 2017. Og det er ikke hvemsomhelst som Kina og WHO har skjøvet ut i mørke: i 2019 toppet Taiwan en rangering av alle verdens helsevesener.

Verden møter nå konsekvensene av utestengelsen

Taiwan varslet WHO allerede i slutten av desember 2019 om at det var en betydelig fare for at det nye viruset spredte seg mellom mennesker. Høyst sannsynlig var det Taiwans status i WHO som gjorde at advarselen ble ignorert, og ikke videreformidlet til resten av verden. Så sent som 14. januar gjorde ikke WHO annet enn å videreformidle kinesisk propaganda om at viruset ikke spredte seg mellom mennesker. Først da WHO besøkte Wuhan den 20. januar ble det bekreftet at viruset vi nå kjenner som COVID-19 kunne smitte mennesker i mellom. Tre svært viktige uker i den aller første fasen av kampen mot COVID-19 gikk tapt fordi WHO ikke lyttet til Taiwan. For Kina er politikk og kontroll viktigere enn helsen til 24 millioner taiwanesere. WHO bør være politisk nøytral men de politiske føringene fra Kina er åpenbare.

Som en reaksjon mot dette ble det satt i gang en underskriftskampanje i februar som ber om avskjedigelsen av WHOs generaldirektør, Tedros Adhanom Ghebreyesus. Når dette skrives har oppropet fått nesten en million underskrifter. Tedros har senere kommet medanklager om en rasistisk kampanje fra Taiwan. Taiwan, selv langtidsdiskriminert, svarte med å ta avstand fra all diskriminering. President Tsai benyttet anledningen til å invitere Tedros til å besøke Taiwan slik at han kan se hvordan landet hele tiden har hatt pandemien under kontroll.

WHO-toppens absurde TV-opptreden

Et videointervju med WHO-topp Bruce Aylward i nyhetsprogrammet “The Pulse” fra Hongkongs RTHK har gått viralt. Aylward var tidligere assisterende generaldirektører for WHO og medleder i WHO/Kina sin fellesoperasjon rettet mot COVID-19. Fra klippet får man først inntrykk av at Aylward ikke hører et spørsmål om WHO vil revurdere Taiwans rolle. Når spørsmålet gjentas kuttes forbindelsen. Dagen etter intervjuet kom det en uttalelse fra WHO om at medlemskap ikke bestemmes av WHOs ansatte. Og dette var det vel ingen som trodde i utgangspunktet, heller. I en tradisjon vi ellers kjenner fra totalitære diktaturer valgte WHO først å fjerne presentasjonen av Aylward, men han er nå tilbake på nettsidene.

Bruce Aylward, tegnet av den kinesiske eksilkunstneren Badiucao;
gjengitt med tillatelse fra kunstneren. Støtt Badiucao!

Taiwan har håndtert epidemien utmerket

I fjor ble Taiwan besøkt av 2.7 millioner kinesere. Selv med dette utfordrende smittepresset har Taiwan holdt COVID-19 under kontroll, mye takket være lærdommen fra SARS-epidemien. Den 13. mars forklarte Filter Nyheter at årsaken til Taiwans suksess er “rask og kontant reaksjon og restriksjon overfor innreise fra smitte-steder, samt brutale sanksjoner mot spredning av desinformasjon, og sist men ikke minst – beredskap og effektiv distribusjon av personlig smittevernutstyr”. Taiwan har gjort en stor innsats i forskning om COVID-19, blant annet ble en rask test utviklet allerede tidlig i mars. Både EU og USA har vært i dialog med Taiwan om utvikling av medisiner, vaksiner, hurtigtesting og teknologi for smittesporing.

Verden må ikke glemme Taiwan

Taiwan er et liberalt demokrati som bl.a. ble det første landet i Asia som tillater likekjønnet ekteskap. Kontrasten til totalitære Kina med sine massive menneskerettighetsbrudd og med elitens egeninteresse som rettesnor, kunne ikke vært større. Til tross for at Taiwan gjennom mange tiår er blitt utsatt for militære trusler og utenrikspolitisk isolasjon fra Kina har en fremragende utvikling i industri og høyteknologi gitt «skatteøya» Taiwan en solid økonomi med verdens 22. største BNP.

Taiwan hjelper verden, og vil delta i WHO. Uten Taiwan går pålitelig helseinformasjon fra et åpent demokrati tapt. Det er viktig for verdens helse at alle som kan og vil bidra i WHO får delta. WHO og verden har alt å vinne på å inkludere Taiwan med sin høyst relevante erfaring og ekspertise. Nå!

– – – – – – – – – –

21. April trykket Klassekampen et motinnlegg, av Tollef Ås. Under følger vårt svar.

Det er vanskelig å ta Tollef Ås alvorlig. Han presterer å sammenlikne den islamske staten og Taiwan, sjelden ser vi slik vulgærargumentasjon i leserinnlegg i riksdekkende aviser. Vi velger å la hans pedanteri om geografi ligge, det er uansett en distraksjon. Under tar vi tak i de viktigste feilene i innlegget til Ås. Vi takker Ås for at diskusjonen har gitt oss mulighet til å komme med utfyllende informasjon som underbygger vår opprinnelige kritikk av WHOs behandling av Taiwan.
Arne Melsom, Jessica KaYi Chiu og Geir Yeh Fotland

Taiwans rolle i WHO

Tollef Ås når store retoriske høyder i sin argumentasjon for at Taiwan ikke kan være en medlemsstat i WHO. Han har dessverre ikke lest innlegget vårt i Klassekampen særlig godt. For utestengelsen av Taiwan som vi drøfter, dreier seg ikke om deltakelse som medlemsstat, men andre roller som f.eks. observatør i det årlige WHO-møtet World Health Assembly. Det var derfra Taiwan ble ekskludert i 2017, etter at de hadde vært med siden 2009. Som observatør, ikke som medlemsstat. Hvilken fornærmelse som lå bak at Kina insisterte på å ekskludere en av 2016-observatørene fra 2017-møtet er ukjent for oss. Ellers ville det utvilsomt vært best for arbeidet med verdens helse om Taiwan faktisk hadde vært fullverdig medlem, slik vi nevner i ingressen. Men dessverre er det krefter i WHO og Klassekampens debattspalte som er mer opptatt av formalia enn hva som best tjener verdensbefolkningens helse.

Turisme og smittepress

Vår referanse til turisme fra fastlands-Kina begrunner smittepresset som Taiwan ville vært utsatt for i perioden fram til Kina og WHO vedgikk at covid-19 smittet mellom mennesker. (Trafikken etter at covid-19-restriksjoner ble innført “overalt” er ikke relevant.) En svært viktig grunn til at Taiwan har klart seg så godt, er at Taiwan gjennom en selvstendig vurdering gikk mot WHOs råd i denne perioden, og innførte omfattende tiltak allerede på nyttårsaften. Med sin avvisende holdning til Taiwan gjorde WHO resten av verden en bjørnetjeneste ved ikke å formidle advarslene fra Taiwan. Vi forstår ikke hvilken relevanse Ås sitt spørsmål om den senere turistmengden har i denne sammenhengen.

Taiwan, Sør-Korea og Hongkong

Ås har rett i at det er andre land som har håndtert covid-19 godt. Hvis vi sammenlikner de landene i nærområdet han nevner (fjerntliggende Cuba velger vi å se bort fra), så ser vi at antall døde pr. million innbyggere er 4.6 i Sør-Korea og 0.53 i Hongkong. Den tilsvarende raten i Taiwan er 0.25, så en framstilling av Taiwan som en slags “verdensmester” er velbegrunnet. Når det gjelder representasjon i WHO, er det tvilsomt hvor mye nr. 2, Hongkong, ville bidratt med. For i Hongkong har det vært folk flest og organisasjoner utenfor regjeringsapparatet som har vært pådrivere.

Taiwan, best i SARS-klassen

Når det gjelder sammenligningen med andre land, så går Ås i samme fella som så mange andre i Norge. Vi påstår ikke noe sted at demokrati er et tilstrekkelig suksesskriterium, selv om det er slik Ås framstiller vårt innlegg. Hvis vi ser på både reaksjoner, virkemidler og resultater, så er det tydelig at landene som i betydelig grad var rammet av SARS-epidemien i 2002/03 skiller seg fra resten av verden. Dette omtalte vi i kronikken. Av «SARS-landene» framstår flerpartidemokratiet Taiwan som best. SARS-klassens dumpekandidat er WHO-favoritt Kina, som tross sine muligheter som sentralstyrt totalitært diktatur ikke klarte å sette en stopper for handelen med ville, levende dyr i løpet av de 17 årene som gikk mellom utbruddene.

Upålitelig offisiell statistikk fra Kina

Avslutningsvis biter vi oss merke i at Ås omtaler helsevesenet i Taiwan og Hongkong som bedre enn i fastlands-Kina. Det tror vi nok han kan ha rett i. Nettopp derfor er det interessant å gå tilbake til statistikken fra SARS-epidemien. Her viser de offisielle rapportene at dødsraten (døde/smittede) i Kina var 6.6%, mens den var 17% og 21% i henholdsvis Hongkong og Taiwan. Konklusjonen, som vi regner med at Ås deler med oss, er at man skal være ytterst forsiktig med å stole på offisiell statistikk fra Kina. På et overordnet nivå har media-Norge feilet katastrofalt på dette punktet de siste månedene.

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

3 kommentarer om “Verden må få Taiwan med i WHO

  1. Syns ikkje akkurat at denne bloggen utmerkar seg med «internasjonal solidaritet», for det ser ut til å vera svært viktig å henga ut Kina («propagande fra Kina», «upålitelig offisiell statistikk fra Kina» osv). Meiner de at «internasjonal solidaritet!» er det samme som felles front mot Kina?

    Liker

    1. Hei, takk for interessen og at du har lest i bloggen!

      Kritikken av Kina er ikke en kritikk av folket i Kina, men av diktaturet som styrer landet. Det kunne selvfølgelig stått «kinesiske styresmakter» i stedet for Kina, men jeg er trygg på at leserne forstår dette. Propaganda og statistikk som du nevner, kommer fra den snevre eliten i Beijing, ikke fra det kinesiske folket. Blant kinesere har jeg mange helter, i forbindelse med pandemien inkluderer heltene flere leger, journalister og regimekritikere.

      Å ikke kritisere et totalitært styre i en supermakt som regelmessig og på bred front bryter menneskerettigheter hadde vært en unnlatelsessynd mot internasjonal solidaritet. Utsagn om at kritikk mot f.eks. Chile under Pinochet eller Kambodsja under Pol Pot hadde var angrep på internasjonal solidaritet hadde jeg tatt avstand fra, og det ville sikkert du også.

      Jeg har forsøkt å være grundig med dokumentasjonen av påstander på bloggen. Påstanden om upålitelig statistikk er drøftet i et eget avsnitt her, med utgangspunkt i et utsagn fra en meningsmotstander. Om du synes resonnementet ikke er logisk, så forklar gjerne dette. Propaganda fra Kina (=kinesiske styresmakter!) i forbindelse med pandemien er viet en hel bloggartikkel (den forrige).

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: