Nobelpriskandidater fra Hongkong

Innledningsvis er det viktig å få fram at det er mange i verden som arbeider for fred, frihet og menneskerettigheter. Det er 318 kandidater til årets pris, 211 enkeltpersoner og 117 organisasjoner. Listen er ikke offentlig, så en vurdering av potensielle kandidater blir nødvendigvis noe spekulativ. Likevel finnes det uavhengige kilder, blant annet har Nobel Peace Prize Watch (NPPW) presentert en liste over 36 nominerte. PRIOs direktør har plukket ut fem favoritter.

Kandidater finner man trolig i ethvert hjørne av verden, så selvfølgelig er det nok overhode ingen sannsynlighetsovervekt for at årets Nobel fredspris vil bli tildelt en person eller en organisasjon fra Hongkong. Blant NPPWs 36 nominerte er det ingen kandidater fra byen. Men PRIO-direktøren har en deling mellom uighuren Ilham Tohti og Hongkongs Nathan Law på sin liste over mulige vinnere. Det er potensielt mange gode kandidater fra nettopp Hongkong, og her presenteres et utvalg av dem.

Protestbevegelsen

Guri Melby, daværende Stortingsrepresentant for Venstre (nå statsråd og partileder) nominerte Hongkongs folk til Fredsprisen i oktober i fjor. Melby begrunnet sin nominasjon med den enorme oppslutningen som fredelige protester for demokrati og ytringsfrihet, og mot politivold, har hatt i Hongkong. Kampen for at verdens nasjoner står fast ved sine forpliktelser, som den FN-registrerte britisk-kinesiske felleserklæringen for Hongkong, er av grunnleggende betydning for en fredelig utvikling av relasjoner mellom verdens folk og nasjoner.

Sammen med seks kongressrepresentanter i USA nominerte leder og nestleder i kongressens Kina-utvalg Hongkongs demokratibevegelse til Fredsprisen. Nominasjonen ble begrunnet med at demokratibevegelsen, med sin bredde over nesten alle grupperinger i samfunnet, og sin enorme oppslutning, gjennom en fredelig kamp for autonomi, menneskerettigheter og rettssystem har vist en nyskapende vei for å mobilisere en befolkning for å stå opp for disse verdiene. Nominasjonen ble sendt 31. januar i år, kun timer før fristen løp ut.

Dette er de eneste to kjente nominasjonene for Hongkong til årets fredspris, og dermed de mest sannsynlige vinnerne, skulle fredsprisen gå til Hongkong. Begge nominasjonene er også logiske: man ikke kan belønne enkeltpersoner, og i utgangspunktet heller ikke organisasjoner, med en pris for en lederløs bevegelse. Men i dette ligger også en formell svakhet i disse to nominasjonene: hvem skal motta diplomet? hvem skal holde takketalen? hvem skal få pengene som følger med prisen? Likevel, dette er spørsmål som det kan finnes en løsning på. En opplagt mulighet er at paraplyorganisasjonen Civil Human Rights Front (sml. “NGOer” under) får motta prisen på vegne av Hongkongs befolkning og demokratibevegelse.

Flere protestbevegelser fra alle verdenshjørner var godt synlige i nyhetsbildet i 2019; for eksempel i Algerie, Chile og Libanon. Utviklingen har fortsatt i år, som i Hviterussland og Thailand. Det er ikke utenkelig at en Nobelpristildeling deles mellom Hongkongs demokratibevegelse og en eller flere av de andre protestbevegelsene. Betydningen av demokratibevegelsen i Hongkong i denne sammenheng, og at bevegelsen er rettet mot en aspirerende supermakt, Kina under Xi Jinping som er dominert av forakt mot menneskerettigheter, taler til nominasjonenes fordel: Bevegelsens mot viser veien til en fredelig utvikling mot frihet og respekt for menneskerettigheter.

Unge aktivister

Dette er ikke første gang en Hongkong-bevegelse er blitt nominert til fredsprisen. I 2018 ble Paraplybevegelsen som krevde frie valg, nominert, den gangen sammen med ungdomsaktivistene Joshua Wong, Nathan Law og Alex Chow. Både Joshua Wong og Nathan Law kan være aktuelle kandidater i år igjen, kanskje kan også Agnes Chow være aktuell. Oppslutningen og engasjementet fra ungdommer, både skoleelever og studenter, har vært svært høy under protestene i Hongkong.

Joshua Wong begynte sitt engasjement for demokrati og frihet i Hongkong i mai 2011, da han 14 år gammel grunnla Scholarism for å få stanset en såkalt patriotisk pensumreform der blant annet fjerning av all omtale av massakren på den Himmelske freds plass i 1989 inngikk. Kampanjen var vellykket, og reformen ble skrinlagt. Wong og Scholarism var også blant viktige aktører i Paraplybevegelsen i 2014. Joshua Wong ble kåret til Young person of the year i 2014 av britiske The Times, og han var også nominert til en rekke andre priser dette året. Etter oppløsningen av Scholarism i 2016 ble demokratibevegelsen Demosisto grunnlagt , med Joshua Wong i en viktig rolle. Hongkongs myndigheter diskvalifiserte Wong fra å stille som kandidat både ved lokalvalget i fjor, og ved det nå avlyste valget til byens lovgivende forsamling i år. Demosisto ble oppløst samme kveld som Beijings sikkerhetslov ble påført Hongkong.

En annen av grunnleggerne av Demosisto var studentlederen Nathan Law. I 2016 ble han valgt inn som den yngste representanten noensinne i LegCo, Hongkongs lovgivende forsamling. Dette vervet ble han tvunget ut av et år senere, da Beijing innførte en lovfortolkning som ble gitt tilbakevirkende kraft. Da sikkerhetsloven ble innført i sommer, flyktet han til London. Fra sin nye base har Nathan Law stått fram som eksil-hongkongeren med størst gjennomslagskraft i verdensopinionen. Han fikk førsteplassen i en leseravstemning om den mest innflytelsesrike personen i 2020 i det amerikanske uketidsskriftet Time; om lag fem millioner lesere tilkjennega sin favoritt i avstemningen.

Agnes Chow har vært en viktig person sammen med jevngamle Joshua Wong gjennom deres unge år som Hongkong-aktivister. De var aktive sammen i såvel Scholarism som Demosisto. Agnes Chow har, i likhet med flere andre av byens kjente aktivister, blitt arrestert en rekke ganger den siste tiden. Ved en anledning kom Amnesty med en uttalelse om at arrestasjonene var et uhyrlig overgrep mot ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. I august ble hun arrestert med høyst uklare anklager om brudd mot den vagt formulerte sikkerhetsloven. Agnes Chow snakker flytende japansk, og er blitt en viktig talsperson for Hongkongs demokratibevegelse i andre land i det fjerne Østen.

Man kan tenke seg at Nobelkomiteen vil benytte årets anledning til å anerkjenne ungdomsaktivisme som en framtidsrettet, viktig gren av fredsarbeidet i verden. I dette perspektivet er det ikke utenkelig at Joshua Wong får prisen sammen med andre aktivister, som Greta Thunberg. Men kanskje det er gått litt kort tid etter forrige “ungdomspris”, til Malala Yousafzai i 2014.

Seniorene

Veteranen over alle veteraner i Hongkongs demokratibevegelse er den 82 år gamle tidligere skrankeadvokaten Martin Lee. Tidlig på 1980-tallet var Lee leder for advokatforeningen, og han var aktiv i kulissene da briter og kinesere forhandlet fram felleserklæringen om overføring av suverenitet fra det britiske samveldet til Kina. Under arbeidet med å formulere minigrunnloven Basic Law deltok Lee som representant for Hongkongs befolkning. I juni 1989 trakk han seg ut av forhandlingene for å markere avsky mot aksjonen mot studenter på den Himmelske Freds Plass i Beijing. I 1990 grunnla Martin Lee Hongkongs første politiske parti, som senere ble til Hong Kong Democratic Party, det største opposisjonspartiet til byens pro-Beijing-styre. Martin Lee er en personlig manifestering av Hongkongs fredelige bestrebelser etter demokrati, menneskerettigheter og et uavhengig rettsvesen.

Margaret Ng (72) har en historie og karrierevei ikke helt ulik den til Martin Lee. Hun er skrankeadvokat, med lang fartstid som aktivist og folkevalgt, og et hjerte for menneskerettigheter. Hun var blant annet advokatstandens representant i den lovgivende forsamlingen gjennom en 14 års periode etter tilbakeføringen av Hongkong til Kina. Ng dannet i juni i fjor 612 Humanitarian Relief Fund, som ble opprettet for å bidra med økonomisk støtte til de som på ulike områder er skadelidende for myndighetenes overgrep. Tidligere i år vant hun menneskerettighetsprisen til USAs advokatforening for sitt arbeidet for rettigheter og demokrati i Hongkong.

En annen markant, nærmest myteomspunnet, profil i Hongkongs demokratibevegelse er den 71 år gamle mediemagnaten Jimmy Lai. Lai kom til Hongkong som blindpassasjer på et lasteskip, bare 12 år gammel. Han begynte som barnearbeider i tekstilindustrien, og arbeidet seg opp til en lederstilling i fabrikken, kjøpte så et konkursbo og grunnla varemerket Giordano. Han forlot senere tekstilindustrien og bygget opp mediekonsernet som i dag går under navnet Next Digital. Konsernet publiserer den ledende opposisjonsavisen Apple Daily, som med sin kritikk av Hongkongs myndigheter stadig er en skyteskive for de samme myndighetene. Jimmy Lai ble arrestert 10. august, med anklager om brudd på sikkerhetsloven, begrunnet med sammensvergelse med fremmede makter. Jimmy Lais dedikasjon til å videreføre en fri presse under diktaturets stadig mer brutale angrep mot ytringsfrihet er et eksempel til etterfølgelse for alle som arbeider i en fri presse, motivert av å berede grunnen for fredlig sameksistens. Jimmy Lai er en milliardær som har fokus på alt annet enn penger: hans holdning er at han aldri vil gi opp kampen for et fritt Hongkong, byen som han flere ganger har uttalt at han skylder alt.

Det er tenkelig at Jimmy Lai kan dele en eventuell pristildeling med presseorganisasjoner som arbeider for pressefrihet i Hongkong og ellers i verden:

Pressen og NGOer

Kanskje det er på tide å anerkjenne pressens viktige rolle med å avdekke korrupsjon, overtramp og maktmisbruk, særlig fra myndigheter i autoritært styrte land? I det lange løp er fred i verden tjent med åpenhet og avsløringer av kriminelle organisasjoner, det være seg i form av organisert kriminalitet i private nettverk eller i statlig regi. I Hongkong gjør Hong Kong Journalist Association en svært viktig jobb i sitt forsøk på å beskytte pressefrihet i et klima der politiet stadig trakasserer journalister. Det siste er en problemstilling som organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) arbeider med. CPJ er en annen kandidat til fredsprisen, og er blant de fem mulige vinnerne som PRIO-direktøren trekker fram. Andre presseorganisasjoner kan også være aktuelle, som Reporters Sans Frontiers og International Consortium of Investigative Journalism som blant annet har jobbet med å avdekke Kinas grusomme konsentrasjonsleire i Øst-Turkestan.

En rekke NGOer er aktive i Hongkong, for eksempel er både Human Rights Watch og Amnesty International svært involvert i arbeidet med menneskerettigheter og dokumentasjon av politivold i byen. Organisasjonen Spark Alliance bidrar med økonomisk støtte i form av utbetaling av kausjon for de som har blitt anholdt under demonstrasjoner og andre protester.

Foreninger av ulike slag som jobber for frihet og demokrati i Hongkong, som pro-demokratiske partier, religiøse organisasjoner, studentorganisasjoner med flere, har sammen dannet paraplyorganisasjonen Civil Human Rights Front (CHRF). Det er denne organisasjonen som formelt søkte politiet om de mange massedemonstrasjonene i fjor, deriblant fire demonstrasjonstog med mer enn én million deltakere. CHRF har gjentatte ganger søkt om tillatelse til å gjennomføre demonstrasjoner også i år, men alle søknader har blitt avslått, begrunnet med smittefare. Dette skjedde senest da det ble søkt om å demonstrere 1. oktober, til tross for at det for tiden ikke er noen lokale smittetilfeller, og bare et ensifret antall importerte tilfeller per dag. Utviklingen tyder på at forsamlingsfrihet ikke lenger eksisterer i Hongkong, lite ville vært en større oppmuntring til Hongkongs innbyggere enn en fredspris til CHRF.

Etterord

Det er alltid mange kandidater til fredsprisen, og som regel nok av gode kandidater blant det fulle utvalg som oftest inneholder kandidater av ymse kvalitet. En fredspris til Hongkong er nok usannsynlig -kanskje svært usannsynlig-, men ikke utenkelig. Dette var motivasjonen til å skrive denne oversikten.

Hvem får prisen? Det er sikkert nok av eksperter som har en mening om dette. Av og til har Nobelkomiteen valgt å være samtidsaktuell i sin tildeling, senest i fjor skjedde dette. I år er det ikke vanskelig å tenke seg at prisen får en COVID-19-tilknytning. Men hvem vil den gå til da? Oddsfavoritt WHO hadde vært et naturlig valg, hadde det ikke vært for de katastrofale feilene i håndteringen i januar, og organisasjonens kowtowing overfor kinesisk press. Kanskje organisasjonens viktigste ikke-statlige økonomiske bidragsyter, Bill & Melinda Gates Foundation, kan være et tips?

– – – – – – – – – –

Alle illustrasjoner er hentet fra Wikipedia.

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: