Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 9. juli 2026. Men Aftenposten gjorde noen mindre endringer av teksten, og fjernet tre av kildereferansene. Derfor gjengis den opprinnelige teksten under.
I forkant av Kinas utenriksministers Oslo-besøk publiserte Aftenposten en nyhetsanalyse. Kina framstår som “en stadig viktigere forsvarer av et regelbasert internasjonalt samfunn” kan vi lese.
I de siste ti åra har Kina
- blitt dømt for brudd mot Havrettskonvensjonen. Men kinesisk kystvakt fortsetter trakassering av filippinske fartøy inne i Filippinenes økonomiske sone
- gjentatte ganger tilsidesatt forpliktelser i Wien-konvensjonen om konsulære forbindelser ved å nekte utenlandske borgere fengslet i Kina kontakt med deres diplomatiske representanter. Som den svenske statsborgeren Gui Minhai
- innført sikkerhetslover i Hongkong som er åpenbare brudd på forpliktelsene i den FN-registrerte avtalen for Hongkong, og frihandelsavtalen med EFTA og Norge
- brukt handelskrig som politisk pressmiddel mot kritikk. Mot Australia, Litauen og Japan. Og Norge, fram til vinteren 2016/2017
- vært den viktigste støttespilleren til Russlands ulovlige fullskalakrig i Ukraina, gjennom materiell støtte og systematiske sanksjonsomgåelser med smugling av vestlig teknologi til Russlands krigsindustri
- nylig innført en lov om “etnisk enhet” som åpner for grenseoverskridende forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere verden over. Lovens hensikt er å kvele etniske kulturers egenart
At USA under Trump har sett omdømmet synke som en stein er ingen unnskyldning for å fornekte realitetene: Også Kina går dramatisk i feil retning.
Hongkong sett fra Norge 