Utenriksministerens tåkelegging av Kinas ambisjoner

Etter at møtet med Folkerepublikkens utenriksminister var avsluttet ble Espen Barth Eide spurt om Kinas rolle i Ukraina-krigen. Til NRK svarte Eide at “vi har en felles interesse av at denne krigen bringes til opphør. Vi er enige om at folkeretten må gjelde. […] Men det er ikke min jobb å fortelle hva Kinas synspunkt er.”

Når de blir stående uimotsagt, blir utenriksministerens påstander en uansvarlig tåkelegging overfor et norsk publikum. Dessverre stiller ikke NRKs journalist nødvendige og kritiske oppfølgingsspørsmål som er avgjørende for å bringe klarhet i hva som foregår.

Eides påstand: Kina har et ønske om å få avsluttet krigen i Ukraina

Oppfølgingsspørsmålet som uteble: Hva har skjedd konkret siden utbruddet av krigen som tilsier at kinesiske myndigheter har noe mer å bidra med enn tilslørende retorikk?

Håpet om at kinesiske myndigheter kan hjelpe har sirkulert i vestlige kretser helt siden få uker etter invasjonen 24. februar 2022. Etter et møte med kinesiske myndigheter 1. april 2022 sa EU-rådets president Charles Michel blant annet at EU regner med å ha Kinas støtte til å få på plass en varig våpenhvile, og få stoppet en uberettiget krig. Når man hører Eides svar nå i juli 2026 skulle man tro at tiden har stått stille.

I 2024 sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen til Politico at Russland ikke ville vært i stand til å fortsette krigen uten støtte fra Kina. I 2025 sa utenriksminister Wang Yi, samme mann som Eide møtte, at Kina ikke kan akseptere et russisk tap i Ukraina.

Det er velkjent at Russlands krigsindustri er helt avhengig av forsyninger fra Kina. EUs vurdering er at 80% av militære komponenter har Kina som opphavsland. Samtidig er russisk økonomi avhengig av inntekter fra salg av fossilt brensel til Kina.

Det som kanskje er mindre kjent, er at Kina spiller en avgjørende rolle i smugling av vestlig elektronikk til Russland. Hongkong, kjent som et finanssentrum, har nå rollen som et senter for sanksjonsomgåelser. Videre er det også mindre kjent i norsk opinion at russisk militært personell nå får opplæring i Kina, ifølge europeisk etterretning.

Konklusjon: Kina har ikke noe ønske om at krigen avsluttes med mindre det skjer på Putins vilkår.

Eides påstand: Norske og kinesiske myndigheter er enige om at folkeretten må gjelde

Oppfølgingsspørsmålet som uteble: Er kinesiske myndigheter enige i at Russlands angrepskrig i Ukraina er folkerettsstridig?

Hva betyr det at “folkeretten må gjelde”? Hvis man er uenig om hva folkeretten innebærer, blir Eides påstand meningsløs.

Putin rettferdiggjør krigen med å legge sitt eget lag utenpå folkeretten: Den er nødvendig for å sikre Russlands “legitime sikkerhetsinteresser”. Kinesiske myndigheter har ikke tatt avstand fra dette forsøket på å undergrave folkeretten.

Tvert imot. Kina har gjennom ti år selv overkjørt folkerettens suverenitetsprinsipp, i Sør-Kina-havet. Med okkupasjon av rev og atoller langt unna Kinas kyst, og til dels innenfor Fillipinenes økonomiske sone. Et folkerettsbrudd som Kina er dømt for etter havretten.

Dette er langt fra Beijings eneste brudd på suverenitetsprinsippet. I forrige uke trådte en ny lov om “etnisk enhet” i kraft i Kina, med utryddelse av etniske identiteter som mål. Loven har også en ambisjon om grenseoverskridende undertrykkelse: Organisasjoner og personer utenfor Kina som motarbeider kommunistpartiets mål kan nå straffeforfølges i Kina. I et utkast til revisjon av Kinas internettlovgivning utvides det juridiske rammeverket med en liknende formulering, som understreker forsøket på å undergrave suverenitetsprinsippet.

Et viktig mål med Beijings arbeid for å redefinere den regelstyrte verdensordenen er å fjerne referanser til universelle rettigheter. Det skal være opp til hvert enkelt regime å “tilpasse” rettighetene i sitt eget bilde. I stedet for å beskytte individet mot overgrep fra staten, vil kommunistpartiet åpne for at “menneskerettigheter” skal beskytte staten mot individet.

Konklusjon: Kina og Norge har vidt forskjellige syn på folkeretten. Kinas ambisjon er å skrive om folkeretten til det ugjenkjennelige.

– – – – – – – – – –

Illustrasjon: Fotografi fra Statsministerens kontor/Stine Grimsrud. Fotografiet viser statsminister Støre og utenriksminister Wang. Wang møtte både statsministreen og utenriksminister Eide under Oslo-besøket. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/smk/nyheter2026/img_8908.jpeg