Av Arne Melsom (nestleder, Hongkongkomiteen i Norge), Magnus Krogstad Bauer (leder, Norsk-Taiwansk Vennskapsforening), Merethe Lind Jodalen (daglig leder, Den norske Tibet-komité) og Adiljan Abdurihim (sekretær, Den norske Uighurkomiteen)
I sin kommentar i Aftenposten forteller Marianne Marthinsen om manglende kunnskap om hvilke planer Xi Jinping har for Kina. Fraværet av et kritisk blikk mot Kina har dominert norsk politikk i mange år. Vi setter pris på at Marthinsen setter søkelys på utviklingen i Kina.
Hun forteller at marxist-leninismen dominerer tankesettet til Xi og sentralmakten i Beijing. Denne forståelsen av Kina er mangelfull: I Hongkong forfølges fagforeningsledere og politikere på venstresiden. De selvbestaltede sosialistene i Beijing setter virkelige sosialister i Hongkong i fengsel.
Et dokument fra 2012 tilkjennegir en grunnleggende frykt i Beijings maktelite for tanker som ikke kontrolleres. Overvåkning har brakt Kina mot Orwells 1984.
Alt har et alternativ
Borgerkrigen i Kina ga oss to brutale diktaturer. Taiwan gikk gjennom en periode på 40 år med henrettelser av tusenvis av opposisjonelle. Mer enn 100.000 ble fengslet. Men i de siste tiårene har Taiwan utviklet seg til å bli Asias fremste demokrati.
I Fastlands-Kina lever sentralmaktens brutalitet fortsatt i verste velgående. Muslimske folkegrupper er offer for folkemord. Tibetanere kartlegges med masseinnhenting av DNA. I Hongkong er alle opposisjonspolitikere som stilte til valg, arrestert.
Taiwan viser at veien bort fra diktatur kan brolegges med innovasjon og vekst. Marthinsen skriver at “håpet om et Kina i fredfull utvikling mot et liberalt demokrati må parkeres for godt”. Ja, så lenge Xi sitter med makten. Men vi skylder kineserne at vi ikke gir opp håpet om at landet kan finne en vei vekk fra diktaturet, som Taiwan. Demokratiforkjempere i Kina fortjener vår varme støtte. Fatalismen i sitatet må aldri slå rot.
– – – – – – – – – –
Denne artikkelen ble sendt til Aftenposten, som ikke ønsket å publisere teksten. Dermed ble den lagt ut her. Samtidig var det svært mye jeg ønsket å skrive mer detaljert om. Dette førte til at jeg skrev en grundigere gjennomgang av flere viktige tema i Marthinsens kommentar. Den utvidete debattartikkelen jeg skrev, «En begynnende realitetsorientering i synet på Xis Kina», ble publisert av Minerva.