USA, Kina og Hongkong – norske myter

Flere ganger i det siste året har jeg hørt og lest myter som forsøker å klistre kritikk fra USA mot Kina til høyresiden i USA. Jeg vet ikke om det er bevisst feilinformasjon som ligger bak, eller uvitenhet. Men når det gjelder Hongkong er kongressens initiativ og vedtak historisk tverrpolitiske. I den grad noen i USA har sviktet Hongkongs demokratibevegelse, finner vi dem blant politikere på USAs høyreside som bygger sin karriere rundt fremmedfrykt. Det progressive USA står last og brast med Hongkongs forfulgte opposisjon.

Propaganda formidlet av norske politikere

Det første eksempelet jeg vil trekke fram, er fra en kommentar som Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen skrev i Aftenposten sist sommer. Hun falt rett inn i fella om at verden har to veier å følge, Kinas eller USA under Trump. Med sin kunnskap om Europa var dette nettopp denne fortellingen som var Beijings maktelites favorittpropaganda i fjor. Utrolig nok gjengir Marthinsen kinesiske myndigheters fantasihistorie om at de er våre nye bestevenner i forsvaret av internasjonalt samarbeid og en regelstyrt verdensorden, uten at hun så mye som reflekterer over påstandens absurditet. Marthinsen fikk svar.

Noen måneder senere skrev tidligere partileder Erik Solheim en kronikk i Dagens Næringsliv der han mer detaljert enn Marthinsen tegnet et bilde av en bipolar verden der Kina framstilles som et offer for en rabiat amerikansk president. Omsorgen for ofrene for diktaturets overgrep mot befolkningen i Øst-Turkestan (Xinjiang), Tibet og Hongkong, og selvfølgelig dissidenter i fastlands-Kina, er totalt fraværende. På nytt klistres kritikk av kinesiske myndigheter til Trump. Jeg har selv kommentert denne kronikken.

En samtale på Clubhouse

Det siste eksempelet, som er bakgrunnen for denne artikkelen, er fra en samtale mellom nordmenn om Kina og Hongkong i Clubhouse for en liten uke siden. Her fremsatte en av deltakerne en påstand om at USAs Kina-politikk blir definert av høyresiden, ved politikere som Trump og senatorene Ted Cruz og Marco Rubio. Jeg innvendte at vedtak i kongressen om Hongkong (temaet for samtalen) var tverrpolitiske, ikke med en republikansk-demokratisk slagside slik nesten alt annet i amerikansk politikk har vært de siste årene. Kommentaren jeg fikk var, etter hukommelsen, noe slikt som at når politikere i USAs kongress trykker på stemmeknappen, ligger det lite annet bak enn et ukritisk blikk så lenge ordet ‘democracy’ er i overskriften. Man kan være enig eller uenig med amerikanske politikere, men at avstemninger ikke stikker dypere enn dette er en fundamental undervurdering av arbeidet i kongressen.

USA og Hongkong

Vedtak i kongressen er mye mer enn retoriske spark til Beijing, de kommer med krav om handling. Det er disse konsekvensene som kongressens medlemmer gjør seg opp en mening om i forbindelse med avstemningene. Ikke om ordet ‘democracy’ er med. Jeg skal her ta for meg tre saker om USAs forhold til Hongkong som har vært til behandling i kongressen fra høsten 2019, og en sak som er til behandling nå.

  1. Hong Kong human rights and democracy act [november 2019]
    Forslagstillere: Chris Smith (R), Jim McGovern (D), Marco Rubio (R)
    Bakgrunn: Den stadig forverrede situasjonen for de som krevde en granskning av politivold i Hongkong, og at et demokratisk styre skulle innføres slik Beijing lovet Hongkongs befolkning da de innførte Basic Law i 1997
    Avstemningsresultat: for: 517, mot: 1, ikke stemt: 13
    Resultat: Hongkong har en særstilling i USAs forhold til Kina, med bakgrunn i ordningen med “ett land, to systemer”. Ordningen ble vurdert truet, og amerikanske myndigheter ble pålagt å gjennomføre en årlig vurdering av om grunnlaget for særordningen fortsatt er til stede. Videre åpnet vedtaket for personrettede sanksjoner mot en liten gruppe kinesiske tjenestemenn, og det ble vedtatt at arrestasjoner i Hongkong ikke skulle medføre tap av rett til visum.
  2. Hong Kong autonomy act [juli 2020]
    Forslagstillere: Brad Sherman (D), Pat Toomey (R), Chris Van Hollen (D)
    Bakgrunn: Innføringen fra Beijing av en nasjonal sikkerhetslov i Hongkong, som rev grunnlaget vekk for befolkningens sivile og politiske rettigheter.
    Avstemningsresultat: enstemmig vedtatt
    Resultat: Vedtaket åpnet for en betydelig utvidelse av muligheten for amerikanske myndigheter til å ilegge sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn med ansvar for undergravingen av Hongkongs befolknings frihet og rettigheter
  3. The Hong Kong People’s Freedom and Choice Act of 2020 [desember 2020]
    Forslagstiller: Tom Malinowski (D)
    Bakgrunn: Forfølgelsen av opposisjonens medlemmer og deltakere i protestbevegelsen i 2019 ble trappet opp utover høsten 2020.
    Avstemningsresultat: vedtatt i Representantenes hus, blokkert av Ted Cruz i Senatet
    Hensikt: Lovforslaget søker å gjøre det enklere for forfulgte i Hongkong å søke om asyl og flyktningestatus i USA. Ted Cruz argumenterte med at lovgivningen vil åpne for at kinesiske spioner kunne misbruke ordningen.
  4. Safeguarding Internet Freedom in Hong Kong Act [mars 2021]
    Forslagstillere: James Lankford (R), Tim Kaine  (D)
    Bakgrunn: Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong åpner for Innføringen av sensur av internett. Det første eksempelet på internettsensur kom da nettstedet HKChronicles ble sperret i Hongkong.
    Avstemningsresultat: foreløpig ikke behandlet
    Hensikt: Lovforslaget pålegger opprettelse av en tverr-departemental gruppe som skal koordinere arbeidet med å utvikle og installere teknologi for å omgå internettbrannmur i Hongkong, slik at befolkningens tilgang til åpen informasjon sikres.

Som det framgår, er USAs politiske vedtak langt fra noe produkt av republikansk hegemoni når det gjelder utformingen av USAs politikk overfor Hongkong. Man kan for eksempel merke seg at en at forslagstillerne for lovgivningen som nå forberedes er senator Tim Kaine, Hillary Clintons visepresidentkandidat i 2016.

Det som absolutt er verdt å merke seg, er at vi finner den eneste motstanderen av USAs politikk overfor Hongkong på ytre høyre fløy, med Ted Cruz’ sabotasje av initiativet for å åpne for flyktningestatus og asyl for hongkongere. Og ikke minst motstand fra president Trump: Før populistpresidenten vendte kappen etter vinden da pandemien kom, var han til tider Xi Jinpings støttespiller. Et godt eksempel er at han lenge vurderte å legge ned veto mot Hong Kong human rights and democracy act.

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: