Siste års utvikling i Taiwan

Taiwan er et høyteknologisk, dynamisk demokrati med en truende supermaktnabo. Selv om landet får begrenset oppmerksomhet i media i Norge, skjer det svært mye. I denne artikkelen presenterer jeg et tematisk utvalg av saker som bør være viktige for et norsk publikum.

Folkerepublikkens nye front mot Taiwan

I juni iverksatte Folkerepublikken en marineoperasjon øst for Taiwan, hvis omtale kom med en urovekkende klangbunn: a special maritime law enforcement operation. Under manøveren, som ble fordømt av Taiwans myndigheter, kommuniserte fire kystvaktskip fra Folkerepublikken med skip i den internasjonale handelsflåten. Kystvaktskipene befant seg 32 sjømil øst for Taiwans kystlinje. Dette er utenfor Taiwans utvidete territorialfarvann, og gjennomseiling er lovlig. 

Men i kommunikasjonen med de kommersielle skipene ba Folkerepublikkens kystvakt om informasjon om avgangs- og destinasjonshavner. Utenfor eget farvann er dette helt utenfor en kystvakts ansvarsområde. Folkerepublikkens myndigheter rapporterte i etterkant at det hadde blitt utført 198 kontroller, og 3 forseelser hadde blitt “korrigert”.¹ 

Australske myndigheter reagerte mot operasjonen gjennom diplomatiske henvendelser i Beijing.

Chris Kremidas-Courtney, en ledende europeisk geopolitisk strateg, mener å se konturene av en ny strategi fra Beijing: Ved å omdefinere en embargo av Taiwan fra en militær operasjon til utøvelse av sivil myndighet vil Beijing kunne isolere øya uten at operasjonene er krigshandlinger. I det minste i egne øyne.

Her er bakteppe interessant: Beijing sa at manøveren var et svar på planer for samtaler mellom Japan og Filippinene om overlappende økonomiske soner i havet øst for Taiwan. Folkerepublikken forsøker å undergrave legitimiteten til kravene fra de to øynasjonene. Det har pågått en disputt med Japan i mange år om herredømmet over Senkaku/Diaoyu nord for Taiwan i mange år. Beijing har i senere år i tillegg sådd tvil om hvorvidt Japans sørligste arkipelago, Ryukyu-øyene med Okinawa, er en legitim del av keiserriket. Beijing utfordrer også at Batanes er en legitim filippinsk provins. Ved å ekspandere sine krav i alle retninger rundt Taiwan legger Folkerepublikken et grunnlag for påstått nasjonal myndighetsutøvelse i en betydelig omkrets rundt Taiwan.

Folkerepublikken fortsetter sin bølleopptreden

Eswatini i det sørlige Afrika er et av få land som anerkjenner Taiwan. Da president Lai skulle besøke Eswatini i april, ble hans fly nektet å passere luftrommet til Seychellene, Mauritius og Mosambik. Taiwanske myndigheter oppga at Folkerepublikken hadde brukt økonomiske tvangstiltak for å stanse flygningen. Da Taiwan forsøkte å planlegge em omdirigering via Europa, ble flyet nektet adgang til tysk og tsjekkisk luftrom etter at Beijings diplomati igjen hadde blitt mobilisert.

Organisasjonen RightsCon arrangerer en årlig konferanse der temaet er grensesnittet mellom menneskerettigheter og teknologi. Årets konferanse skulle arrangeres i Zambia i mai. Men kun få dager i forveien bestemte vertsnasjonen at konferansen måtte avlyses, på grunn av press fra Beijing. Årsaken var at representanter for Taiwans sivilsamfunn skulle delta. RightsCon kommenterte det som hadde hendt, slik:
We see this unilateral decision […] as evidence of the far reach of transnational repression targeting civil society […W]hat we and our community forcefully experienced is unprecedented and existential.

Teknologiledet økonomi i framgang

Databrikker

Taiwan har nå i mange år ledet an i utviklingen av de mest avanserte databrikkene. Med framveksten av kunstig intelligens har etterspørsel, og pris, skutt i været. Dette skjer samtidig som USA har innført restriksjoner og moms på import fra Folkerepublikken.

Resultatet er oppsiktsvekkende. I motsetning til handelsrelasjonene med nesten alle andre land, er Taiwan nå en viktigere handelspartner for USA enn Folkerepublikken. Skiftet inntraff i desember i fjor, da importen lå på henholdsvis 24.7 og 21.1 milliarder USD. Som et industrialisert land er Taiwans økonomiske vekst enorm: i første halvår av 2026 vokste BNP med 13.7%.

BNP-veksten er projisert til å ligge omtrent på dette nivået ut 2026. Men om KI er en boble, og boblen sprekker, vil situasjonen brått endres.

Droner

Droner produsert i Taiwan er av høy kvalitet, og eksport til Europa vokser betydelig. Avhengighet av råvarer fra Folkerepublikken er en utfordring, og Taiwan arbeider for å opprette en leveransekjede uten innsatsmaterialer fra Fastlands-Kina.

Industriell kompetanse i Tyskland er generelt høy. Men for droner fant tyske produsenter ut at de ville ha mye å tjene på å inngå partnerskap i Taiwan. En tysk delegasjon besøkte Taiwan i mai for å sondere samarbeidsmuligheter.

Manglende styringsdyktig flertall

Ved valget i 2024 beholdt det demokratiske progressive partiet (DPP) presidentmakten, etter at Lai Ching-te ble valgt som etterfølger til partifelle Tsai Ing-wen.

Men samtidig mistet DPP flertallet i den lovgivende forsamlingen, som har 113 representanter. Det største av partiene som er i opposisjon til presidenten, nasjonalistpartiet Kuomintang (KMT), ble knapt størst med 52 mandater. DPP fikk 51 mandater, og tredjepartiet Taiwans Folkeparti (TPP) fikk 8 mandater.

Dette forholdet har ført til politisk polarisering med et økt konfliktnivå. Situasjonen forverres av at det samtidig er for få dommere i grunnlovsdomstolen til at den kan avgjøre disputter.

Fordeling av offentlige inntekter

En pågående sak illustrerer problemene: I november i fjor vedtok den lovgivende forsamlingen en lov som ville gi mer offentlige inntekter til lokalstyrene, på bekostning av staten. Mot stemmene fra DPP-representantene. KMT sitter ved makten i flertallet av lokalstyrene.

Statsministeren nektet imidlertid å signere loven, fordi han mente at loven var i strid med maktfordelingsprinsippet. Her ville grunnlovsdomstolen normalt kunnet avsi en dom til fordel for den ene eller den andre part. Men den er altså ikke vedtaksdyktig.

Dermed var regjeringsopposisjonens muligheter begrenset. KMT valgte å søke støtte til en riksrettssak mot president Lai. Dette krever et vedtak med 2/3-flertall i den lovgivende forsamlingen. Forslaget falt med stemmetallet 54 for og 50 mot da det kom opp til avstemningen i mai.

Regjeringsopposisjonen har et alternativ: Den kan vedta et mistillitsforslag mot statsministeren, og dermed tvinge regjeringen til å gå av. Dette krever ikke mer enn et simpelt flertall, noe som er innenfor rekkevidde. Men et slikt vedtak åpner muligheten for at presidenten kan oppløse den lovgivende forsamlingen, og utlyse nyvalg. Opposisjonen har så langt ikke stilt noe mistillitsforslag, trolig fordi den kan risikere å miste flertallet etter et nyvalg.

Forsvarsbudsjettet og droneindustrien

I desember 2025 ga Trump-administrasjonen grønt lys for å selge våpen til Taiwan, til en verdi av 11 milliarder USD. Som en oppfølging la president Lai fram et forslag om en ekstraordinær bevilgning for å kunne finansiere våpenkjøpet og andre militære behov. Forslaget, som hadde en ramme som tilsvarte 40 milliarder USD, ble stemt ned av KMT/TPP-flertallet.

Uten finansiering kan ikke kjøpet gjennomføres. Og etter utbruddet av Iran-krigen prioriterer Trump-administrasjonen å etterfylle egne våpenlagre. I mai ble derfor våpensalget til Taiwan satt på pause. Samme måned vedtok den lovgivende forsamlingen et budsjett som var redusert til 25 milliarder USD. Når våpnene fra USA blir tilgjengelige, kan de avtalte innkjøpene gjennomføres. Men presidentens ambisiøse planer om å bygge ut Taiwans egen våpenindustri mangler finansiering.

I juni foreslo DPP en særskilt bevilgning til droneindustrien, men KMT og TPP stanset forslaget. Flertallet, som ga uttrykk for støtte til droneindustrien, mente at forslagets økonomiske ramme var for stor.

Ny leder i KMT

1. november i fjor ble Cheng Li-wun valgt som leder for KMT. Hun har lagt seg på en kontroversiell utenrikspolitisk kurs. Dette er temaet her.

I et innlegg i Taipei Times radbrekkes Chengs retorikk som støtter opp under hennes forslag om en ny retning for relasjonene til Folkerepublikken. Essensielt går Cheng inn for å gjenoppta samtalene med Folkerepublikken for å hindre at “Taiwan blir det neste Ukraina”. Hennes kritikere reagerer både på formuleringen om å “gjenoppta” samtaler, og narrativet om at Taiwan under DPP opptrer som aggressor slik Ukraina angivelig har provosert Putins Russland.

Kritikerne viser til at Beijing forutsetter underdanighet fra Taipei før noen samtale kan finne sted. Det finnes ingen samtale å gjenoppta, der partene møtes med gjensidig respekt. Beijing er ikke interessert i å forhandle, men å diktere.

I omtalen av Ukraina-krigen identifiserer ikke Cheng aggressoren. Hun har også adoptert russisk propaganda, og mener at årsaken til krigen er NATOs ekspansjon. Samtaler er “et valg mellom krig og fred” ifølge Cheng. I stedet for å anerkjenne at krigstrusselen kommer ene og alene fra Folkerepublikken, bygger hennes retorikk opp under Beijings narrativ om at USA har skapt et aggressivt Taiwan.

Etter at hun ble valgt som KMT-leder har Cheng besøkt både Folkerepublikken og USA. I april hadde hun samtaler med Xi Jinping i Beijing. Uttalelsene etter møtet tydet på at partene hadde holdt dialogen på et overordnet plan, uten å gå inn i detaljene som ligger bak den spente situasjonen i Taiwan-stredet. En meningsmåling i Taiwan i etterkant viste at folket er splittet i synet på verdien av Chengs besøk. Resultatene fulgte i stor grad partilinjene: DPP-velgere var overveiende negative, mens KMT- og TPP-velger var positive eller nøytrale.

I juni tilbrakte Cheng to uker i USA. Reisen hadde to formål; å forklare hennes plan for relasjoner med Beijing, og å legge en demper på bekymringer i USA etter møtet med Xi. Cheng møtte noen kongressrepresentanter, og ble også tatt imot av flere ledende tankesmier. Men et planlagt møte med representanter for sikkerhetsmyndighetene ble avlyst.

Analysen fra Taiwan Global Institute konkluderer med at det kom få resultater av Chengs USA-reise. Politico kom til en mindre diplomatisk konklusjon: Cheng ble gjennomgående møtt med kalde skuldre i Washington.

En annen ledende KMT-politiker, Lu Shiow-yen, som er borgermester i Taiwans nest største by Taichung, besøkte Washington i mars. Lu, som har vært i opposisjon til KMTs blokkering av forsvarsbudsjettet, fikk et møte med sikkerhetsmyndighetene.

Lu, som ikke var kandidat da Cheng ble valgt som partileder, er en av flere mulige alternativer til Cheng som KMT-kandidat i det kommende presidentvalget i januar 2028. Etter åtte år som borgermester kan Lu ikke stille til gjenvalg i Taichung i årets lokalvalg.

Årets lokalvalg

Lokalvalget i Taiwan vil gå av stabelen 28. november. En lokal analyse konkluderer med at begge de to store partiene (DPP og KMT) har hatt sine utfordringer under nominasjonsprosessen. Meningsmålinger tyder så langt på at flere av DPPs kandidater til å lede de 22 distriktstyrene vil drive valgkamp i motbakke.

Valget dreier seg om lokale saker, ikke storpolitikk. Dermed bør man være forsiktig i å tolke utfallet som en avstemning om hvordan Taiwan skal utvikle forholdet til Folkerepublikken.

Likevel kan valget få rikspolitiske følger. DPP gjorde et dårlig lokalvalg i 2018, og fikk heller ikke noen framgang av betydning i 2022. Begge ganger valgte sittende president Tsai Ing-wen å trekke seg fra partiledervervet.

– – – – – – – – – –

¹ I en bokomtale jeg skrev i 2024 presenterte jeg eskalerende kontroll med skipstrafikk til Taiwan som et hypotetisk konfliktscenario.

Illustrasjon: Inngangspartiet til Taiwans lovgivende forsamling, The Legislative Yuan.
Fra Wikimedia, tilgjengelig med CC-3.0-lisens; her: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%E4%B8%AD%E8%8F%AF%E6%B0%91%E5%9C%8B%E7%AB%8B%E6%B3%95%E9%99%A2_(%E8%AD%B0%E5%A0%B4%E5%A4%96)_Legislative_Yuan_of_the_Republic_of_China_(chamber,_exterior).jpg