1. juli trådte en ny lov om “etnisk enhet” i kraft i Kina. Loven legger nye juridiske rammer for kommunistpartiets pågående tvangsassimilasjon av ikke-kinesiske folkegrupper. Loven skal kvele motstand mot ensrettingen overalt, fra alle. Enhver som motarbeider partiets uniformering av innbyggerne kan nå straffes. Uavhengig av hvor i verden kritikken fremmes.
De alvorlige lovbruddene i denne sammenhengen er det imidlertid kommunistpartiet selv som står for. Ifølge landets grunnlov skal alle etniske grupper være autonome. De skal kunne arbeide for å bevare og utvikle sine tradisjoner, samt fritt anvende sitt foretrukne språk. All diskriminering basert på etnisitet er forbudt.
Men under Xi Jinping har forsøkene på å kvele slike kulturer stått i kø. Gjennom hjernevasking av uighurer i konsentrasjonsleirer. Gjennom indoktrinering av tibetanske barn på internat. Med mål om å viske ut etniske identiteter som skiller seg betydelig fra partiets kultur. Innledningsvis begrunnes den nye loven med et behov for “etnisk enhet” for å gjenopplive Kinas storhetstid. Enheten skal nås gjennom sosialisme med kinesiske særtrekk, slik partiet har utviklet sin ideologi fra Maos kulturrevolusjon til Xi Jinpings tankegods. Uten rom for etniske kulturer.
Etter at loven ble vedtatt i april, publiserte åtte av FNs spesialrapportører en fellesuttalelse med sterk kritikk. De viser til at lovteksten undergraver ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Loven åpner for kulturell undertrykkelse gjennom krav til majoritetsspråk i skolen. Den vil ha negative konsekvenser for religionsfrihet, og begrenser muligheten til kulturliv som kan ivareta etniske gruppers særtrekk.
Loven har også en ambisjon om grenseoverskridende undertrykkelse: Organisasjoner og personer utenfor Kina som motarbeider kommunistpartiets mål om etnisk ensretting kan nå straffeforfølges i Kina. I denne sammenhengen angis internasjonalt arbeid for menneskerettigheter som en spesifikk trussel.
Et juridisk rammeverk for grenseoverskridende undertrykkelse er ikke noe nytt. Beijings sikkerhetslov for Hongkong fra 2020 åpner for dette. Byens sikkerhetspoliti har til nå utstedt arrestordre på 36 opposisjonelle i eksil, med betydelige dusør til de som medvirker til arrestasjon. Mer enn 50 familiemedlemmer har blitt avhørt i Hongkong. En av de etterlyste er den tidligere Norgesstudenten Anna Kwok. Hennes far er dømt til åtte måneder i fengsel fordi han avsluttet datterens forsikringspolise. Nylig ble to personer med tilknytning til kinesiske myndigheter dømt til 8 og 10 års fengsel i Storbritannia etter at de ble tatt på fersk gjerning i et antatt kidnappingsforsøk på en eksil-hongkonger. Dommen ble også begrunnet med at de to systematisk hadde overvåket opposisjonelle i eksil i England.
Den nye loven for etnisk ensretting i Kina er et nytt steg i samme retning: Kinesiske myndigheter har satt i gang en global jakt på grupper og personer som arbeider for menneskerettigheter i Kina.
– – – – – – – – – –
Denne artikkelen er skrevet av
Arne Melsom, nestleder, Hongkongkomiteen i Norge
Rumaisa Tursun, sekretær, Den Norske Uighurkomiteen
Merethe Lind Jodalen, varamedlem i styret, Den norske Tibet-komité
Den ble publisert i Klassekampen 2. juli 2026.
Hongkong sett fra Norge 