Inn i tåkeheimen

Av
Arne Melsom, Hongkongkomiteen i Norge
Magnus Bauer, Norsk Taiwansk Vennskapsforening
Merethe Lind Jodalen, Den norske Tibet-komité
Adiljan Abdurihim, Den Norske Uighurkomiteen

Les innlegget på DNs debattsider.

DN valgte av redaksjonelle grunner å ta bort noe av dokumentasjonen som fulgte med originalt. Her følger innlegget, med alle link’er til dokumentasjon inntakt.

Nylig skrev Kinas ambassadør til Norge, Hou Yue, et innlegg som skriker etter faktasjekk. Her tar vi for oss et utvalg av hennes utsagn, listen kunne vært mer omfattende og vår dokumentasjon må begrenses av hensyn til spalteplass.

Ambassadøren er bekymret for faren for en kald krig. Men pådriveren for en slik utvikling er kinesiske myndigheter. Xi Jinping har hatt mer enn 40 møter med krigsforbryteranklagede Putin, og erklært deres vennskap for å være grenseløst.

Kina vil kjempe for fred, demokrati og frihet, skriver Hou videre. En påstand som bringer tankene til Sannhetsministeriets oppdrag om å retusjere virkeligheten i Orwells 1984. Ingen truer Folkerepublikken. Det er Beijing selv som er opphav til trusler om å knuse det kinesiske forbildet for demokrati og frihet i Taiwan. Slik jobber myndighetene i Beijing hardt for å blåse liv i en kald krig. En kald krig som de til overmål truer med å gjøre varm.

Kina støtter demokratisering av internasjonale relasjoner og tar avstand fra jungelloven, fortsetter ambassadøren. Igjen settes realiteter på hodet: Som ratifiserende part til Havrettskonvensjonen er Kina forpliktet etter artikkel 296 til å følge dommen fra Haag om landets ulovlige annektering av enorme områder i Sør-Kina-Havet. Men Beijing velger å falle en demokratisering av internasjonale relasjoner i ryggen, og innfører sin jungellov på bekostning av land som Vietnam og Filippinene.

Hou forteller at som vekstpol for det grønne skiftet kommer stadig mer av Kinas kraftproduksjon fra fornybar energi. Også her forsøker hun å skjule virkeligheten: I 2022 ble det gitt tillatelser til bygging av nye kullkraftverk i et omfang vi ikke har sett siden 2016. Tillatelsene tilsvarer en produksjonsøkning over ett år som er større enn Storbritannias samlede produksjon av kullkraft.

Selvsagt underslår ambassadøren det betydelige tvangsarbeidet i fornybarindustrien, særlig når det gjelder solkraft. Dette er en viktig del av myndighetenes angrep på uighurers kultur og identitet.

Hou er videre bekymret for alle i verden som fordrives fra sine hjem på grunn av sult og krig. I Tibet fordriver hennes regime innpå en million tibetanske barn fra sine hjem, inn i diktaturets internatskoler. Bakgrunnen er verken sult eller krig, men et ønske om å hjernevaske et folk.

Så er ambassadøren frekk nok til å knytte sin falske åpenbaring om demokrati og frihet til en oppfordring om å oppsøke Hongkongs pulserende byliv. Nylig fulgte en Hongkong-student i Japan oppfordringen. Studenten hadde benyttet seg av sin ytringsfrihet i sosiale medier. Da hun kom til Hongkong for to uker siden, ble hun arrestert og anklaget for brudd mot byens drakoniske sikkerhetslov. Det slås ned på all kritikk av byens marionettstyre, og loven som hjemler slike overgrep mot ytringsfrihet er global.

Ambassadøren har lært seg et norsk ordtak. Hun bør utvide sitt repertoar med uttrykket “Å feie for egen dør”. Hun kan ikke tas på alvor før hennes oppdragsgiver stanser de brutale overgrepene mot etniske folkegrupper i okkuperte områder. Før forfølgelser og fengsling av fredelige menneskerettighetsaktivister tar slutt. Før Beijing gir Hongkongs befolkning autonomien og friheten byen var lovet. Før krigshissingen mot demokratiske Taiwan opphører.