Kommentarer til Huitfeldts svar til MDG

Denne bloggartikkelen diskuterer utenriksminister Anniken Huitfeldts svar til VG innlegget «Si opp husmannsavtalen med Kina!» fra 7. februar, av Rasmus Hansson og Carl Johansen (MDG). Huitfelds svar, «Feil om Norges forhold til Kina«, sto på trykk i VG 12. februar.

Normaliseringsavtalen? Felleserklæringen?

“Normalisertingsavtalen” er ikke et forpliktende, bindende dokument etter min forståelse. Så begrepet ‘avtale’ kan nok kritiseres. Men å kalle dette en Felleserklæring er ganske drøyt: I punkt 2 står det at Norge anerkjenner kinesiske myndigheters syn på tildelingen av fredspris til Liu Xiaobo. Men hvor står det at kinesiske myndigheter anerkjenner nobelkomiteens uavhengighet? Det er ingen balanse i dokumentet. Kanskje vi skal begynne å kalle det Normaliseringserklæringen?

Erklæringens innhold, stiller regjeringen Støre seg bak dette?

Denne erklæringen kan ikke tolkes ensidig ut fra den norske regjeringens tolkning. Vi må også ta inn over oss hvordan teksten tolkes av makthaverne i Kina.

  1. I erklæringen uttrykkes norsk respekt for utviklingsveien (‘development path’) og det sosiale systemet (‘social system’) i Kina. I Beijings virkelighet er ensrettingen av samfunnet essensielt for Kinas utviklingsvei og sosiale system. Dette er bakgrunnen for at Xi Jinping nå med alle midler utrydder uønsket etnisitet (uighurer, tibetanere) og politisk kultur (Hongkong). Den norske regjeringen må innse at i Beijing blir erklæringen forstått som en støtte til denne utviklingen. Vi kan ikke leve med dette. Det er tvingende nødvendig at Norge legger erklæringen til side, i full offentlighet.
  2. I erklæringen uttrykkes norsk respekt for Kinas territorielle integritet. I Beijings øyne inngår her kravet på enorme havområder i Sør-Kinahavet. Om regjeringen legger en tradisjonell norsk forståelse til grunn, har vi en jobb å gjøre: Solbergregjeringen unnlot å slutte seg til EU-uttalelsen etter dommen fra Filippinenes sak mot Kina i tvistedomstolen. Kommer regjeringen Støre til å erklære sin tilslutning til EUs uttalelse?
  3. I Beijings øyne er en tvangsinnlemmelse av Taiwan i folkerepublikken et uttrykk for den territorielle integriteten. Ingen midler blir utelukket, og den kinesiske militære aktivitet nær Taiwan er raskt tiltagende. Om Støre-regjeringen legger norske verdier til grunn, bør den snarest uttrykke sin støtte til at befolkningen på Taiwan gjennom demokratiske prosesser selv skal avgjøre sin framtid. Kommer regjeringen Støre til å erklære sin støtte til Taiwanbefolkningens rett til selvbestemmelse? Eller vil den stå fast på en formulering som i Beijing vil kunne tolkes som støtte til en militær invasjon?

Normaliseringserklæringen kan ikke kombineres med en sunn norsk utenrikspolitikk.  Om/når disse tre forholdene rettes opp, er det liten tvil om at Beijing vil anse erklæringens punkt “The Norwegian Government will do its best to avoid any future damage to our bilateral relations” som brutt fra Norge. Vi må innse at med normaliseringserklæringen er vår utenrikspolitikk skrevet med påholdt penn.

Menneskerettigheter

Såvel vår forrige regjering som dagens regjering bruker enhver mulighet til å rettferdiggjøre sin Kina-politikk med at de gir uttrykk for sin bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Kina gjennom samtaler og dialog. “Vi viser tydeligst hva vi står for ved å snakke med og møte de vi er uenige med” blir det sagt. Dette har vært Norges linje siden erklæringen ble lagt fram i 2016. Det er åpenbart at dette er en fullstendig nytteløs strategi så lenge Xi Jinping er ved makten. I perioden har utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Kina vært katastrofal.

Det er naturligvis begrenset hva Norge kan få til bilateralt. Men alle regjeringens ord bør følges opp med ansvarliggjøring av overgriperen også gjennom handling når slik handling er tilpasset realitetene:

  1. Normaliseringserklæringen avsluttes med punkt 4, der det står at Kina og Norge deler felles interesser (‘share broad common interests’) og sammen (‘jointly’) skal fremme felles utvikling (‘promote common development’). Etter 2016 har kinesiske myndigheter iverksatt et forsøk på å utrydde ikke-kinesiske kulturer, blant annet gjennom masseinterneringen av uighurer, med virkemidler som tortur og tvangssterilisering. Kinesiske myndigheter har også knust sivilsamfunnet i Hongkong. Regjeringen Støre kan ansvarliggjøre Beijing fordi de så åpenbart har sabotert fellestrekkene som normaliseringserklæringen gir uttrykk for. Regjeringens ord kan følges opp med handling ved å erklære at grunnlaget for erklæringen ikke lenger er til stede.
  2. Norge har gjennom EFTA en frihandelsavtale med Hongkong. De er unikt at en by kan tegne slike avtaler. Bakgrunnen for at det er slik, er at Hongkongsamfunnet skal skille seg markant fra fastlands-Kina gjennom at befolkningen skal ha nøyaktig de samme menneskerettighetene som vi har i Norge. Dette fremgår også av avtaleteksten. Regjeringen har her en mulighet til å ansvarliggjøre overgriperen: Kommer regjeringen Støre til å uttrykke at EFTA-avtalen er misligholdt med mindre politiske fanger i Hongkong settes fri og anklagene blir frafalt? Med mindre demonstrasjonsretten i Hongkong igjen blir reell? Med mindre pressefrihet gjeninnføres?

Handelsavtale

Med referanse til forhandlingene om en handelsavtale skriver utenriksministeren i VG at “I forholdet til Kina må vi fremme våre interesser og ivareta våre verdier og sikkerhet på en helhetlig måte, slik vi også gjør overfor andre land.” Problemet er at Kina ikke oppfører seg som andre land når det gjelder handel. Det er dypt foruroligende at regjeringen ikke samtidig legger erfaringen med Kinas grove avtalebrudd mot Australia og Litauen til grunn for forholdet til Kina innen handel.

Med referanse til forhandlingene uttrykkes det også at vi ivaretar våre verdier og sikkerhet best i tett samarbeid med våre nordiske og europeiske partnere. Problemet her er frontkollisjonen mellom regjeringens retorikk og virkeligheten: EU har frosset arbeidet med en investeringsavtale med Kina. En investeringsavtale er ikke det samme som en handelsavtale. Og arbeidet med investeringsavtalen er altså lagt i bero. Så har EU uttrykt at det ikke er aktuelt(*) å starte forhandlinger om en handelsavtale før man får erfaring med investeringsavtalen, om man kommer til enighet om denne. En handelsavtale mellom Norge og Kina vil dermed være det diametralt motsatte av et tett samarbeid med Europa: Det vil bringe norsk handelspolitikk vekk fra Europa. Langt vekk. Vil regjeringen Støre i det minste legge forhandlingene om en handelsavtale med Kina på is, for å bringe Norge på linje med Europa? Slik regjeringen legger til grunn for Kina-politikken i Hurdalsplattformen.

– – – – – – – – – –

(*) Følg linken, bla ned til “What about negotiating a trade agreement between the EU and China?”
Foto: Skjermdump fra Stortingets Nett-TV

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: