Norge og Kina, hvilken vei velger Støre-regjeringen?

Før valget foretok jeg en gjennomgang av norsk Kina-politikk med fokus på Solbergs regjeringsperiode. Jeg forklarte hvor foruroligende denne politikken har vært, og fortalte også om støtten den har fått underveis, fra Arbeiderpartiet og tidvis også fra Senterpartiet. I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor en ny regjering snarest bør legge om kursen, særlig på bakgrunn av siste års utvikling.

Frihandelsavtaler

Mitt inntrykk er at premisset for Norges forhold til kinesiske myndigheter i senere år har vært ambisjoner om en frihandelsavtale med en mulig dobling av norsk eksport. Arbeidet med en frihandelsavtale skjøt fart etter at norske myndigheter utarbeidet en normaliseringsavtale for snart fem år siden. Sett fra utsiden har forholdet mellom norske og kinesiske myndigheter vært overveiende statisk i denne perioden, mens Beijings overgrep mot annerledestenkende har antatt enorme proporsjoner i løpet av de senere år.

Den statiske tilnærmingen står også i kontrast til erfaringene som flere av våre naturlige partnere har høstet den siste tiden. Australia inngikk en frihandelsavtale med Kina i 2015, og har fått merke at en slik avtale ikke gir noen forutsigbarhet. I den internasjonal storpolitikken har kinesiske myndigheter opptredd stadig mer egenrådig, og brukt avtaler som brekkstang for å fremme diktaturets egeninteresse: Australia har nå i snart ett og et halvt år vært et offer for systematiske brudd på frihandelsavtalen fra Beijings side.

Canada innledet forhandlinger om en frihandelsavtale med Kina omtrent samtidig som Solbergregjeringen presenterte normaliseringsavtalen. I september i fjor valgte Canada å avslutte forhandlingene, uten å oppnå noen enighet. Canadiske myndigheter viste til brutalitetsdiplomatiet som blant annet hadde ført til den statlige bortføringen av to canadiere som nylig ble satt fri. Men Beijings forfølgelse av canadiere fortsetter.

Innenfor Kinas grenser har altså menneskerettighetsovergrepene eskalert kraftig de siste fem årene. I den samme perioden har internasjonale relasjoner, blant annet med hensyn til handel, blitt en scene for diktaturets angrep på etablerte spilleregler for mellomstatlige relasjoner. Det er ikke kun Australia og Canada som er referanser her, hva som skjer i EU er også opplagt viktig for Norge.

Utviklingen i relasjoner mellom EU og Kina

EU og Kina har lenge forhandlet med sikte på å komme fram til en investeringsavtale. Til tross for problemene som Australia og Canada hadde erfart, og til tross for de massive overgrepene internt i Kina, valgte EU å presentere en prinsippenighet om en slik avtale, Comprehensive Agreement on Investment (CAI), rett før siste nyttår. Men avtalen ble nærmest umiddelbart kritisert for å være for svak når det gjelder tvangsarbeid. Et krav om ratifisering av de relevante ILO-konvensjonene (29/Forced Labour og 105/Abolition of Forced Labour Convention) var tatt med, men uten noen tidsplan for ratifisering av kinesiske myndigheter. Tvangsarbeid skulle snart vise seg å være kimen til at EU etterhvert realitetsorienterte seg, i likhet med Australia og Canada.

I februar kom den største fagforeningssammenslutningen i Europa (The European Trade Union Confederation, ETUC) med en svært kritisk uttalelse om CAI. ETUC presenterte elleve krav til CAI om endringer og tillegg. For eksempel kreves det i det første kulepunktet at også ratifisering av ILO-konvensjonene 87 og 98 om henholdsvis organisasjonsfrihet og forhandlingsrett må legges inn i CAI. LO, YS og UNIO er alle blant ETUCs medlemsorganisasjoner.

22. mars kunngjorde EU at sanksjoner ble ilagt fire kinesiske tjenestemenn og ett statlig foretak i Xinjiang. I begrunnelsen for vedtaket viste EU blant annet til grove menneskerettighetsbrudd og systematisk bruk av tvangsarbeid[punkt 4] (se utdrag til slutt i dette dokumentet). Kinesiske myndigheter svarte med motsanksjoner mot folkevalgte politikere, akademikere og fire organisasjoner, blant dem komiteen i Europaparlamentet (EP) som arbeider med menneskerettighetsspørsmål. Kontrasten i begrunnelsen for sanksjonene, henholdsvis EU som viser til menneskerettighetsbrudd mens Beijing sanksjonerer arbeid for å fremme menneskerettigheter, er talende for avgrunnen mellom våre verdier. I mai vedtok Europaparlamentet med et overveldende flertall (599-30) å fryse arbeidet med CAI så lenge Beijings sanksjoner står ved lag. Det er uansett vanskelig å se for seg at EP vil ratisfisere CAI før den systematiske bruken av tvangsabeid bringes til opphør.

Norges sanksjoner og Åpenhetsloven

29. mars ble det kjent at den norske regjeringen sluttet seg til sanksjonene som EU hadde offentliggjort én uke tidligere. I april uttalte statssekretær Sunde-Eidem i Nærings- og fiskeridepartementet til Aftenposten at Norge fortsetter arbeidet med en frihandelsavtale til tross for sanksjonene.

I april la regjeringen fram en proposisjon til en “lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold”, Åpenhetsloven. Her heter det i §4 at virksomheter pålegges å “kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold”. Videre står det i §9 at dersom (tilsynsmyndigheten) “Forbrukertilsynet finner at en virksomhet handler i strid med loven, kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak.”

Norske foretak som opererer i et lukket land som Kina, der myndighetene står bak omfattende menneskerettighetsbrudd, vil ikke enkelt få den innsikten som Åpenhetsloven pålegger dem å innhente. Dette illustreres godt av Pensjonsfondets investeringer i overvåkningsselskapet Hikvision. Selskapets medvirkning til målrettet overvåkning av etniske minoriteter vest i Kina førte til at det ble utestengt fra det amerikanske markedet i august 2018. Likevel skulle det ta nærmere to år før det ressurssterke Pensjonsfondet hadde nok informasjon til at de solgte seg ut på et etisk grunnlag.

Norske foretak, selv de av litt størrelse, vil vanskelig ha like store ressurser som de Pensjonsfondets disponerer, til å avdekke grove menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden, som også pliktes kartlagt i Åpenhetsloven (se §4). Dette er en utfordring allerede i dag; ved en frihandelsavtale med fordobling av norsk aktivitet vil naturligvis omfanget bli enda større. Norske myndigheter bør derfor reise seg fra sin ikke bærekraftige spagat der de selv innfører sanksjoner, samtidig som en eventuell frihandelsavtale vil åpne døren på vid gap for et næringsliv på jakt etter fortjeneste: Norges erfaring tilsier at våre foretak da åpenbart får en betydelig økt eksponering mot vanskelig avdekkbare grove etiske overtramp som vil innebære brudd på Åpenhetsloven. Det vil være dypt uansvarlig av regjeringen om den skyver en nærmest umulig kontrolloppgave i fanget på stadig flere norske bedrifter. Det ansvarlige er opplagt å trekke seg ut av forhandlingene.

Utrenskning av sosialister i Hongkong

Forfølgelsen av opposisjonen til Hongkongregjeringen, og dermed også til makteliten i Beijing, rammer tvers gjennom politiske organisasjoner tilknyttet demokratibevegelsen i Hongkong. Verst rammet er kanskje sosialistene. Store deler av ledelsen i sosialistpartiet League of Social Democrats er frarøvet sin frihet: Profilerte representanter fra partiledelsen, som den karismatiske Long hair Leung Kwok-hung, LGBTQ-aktivisten Jimmy Sham, samt de tidligere lederne Avery Ng og Raphael Wong er alle fengslet for sin regimemotstand under protestbevegelsen i 2019.  Leung og Sham er også anklaget å ha forbrutt seg mot sikkerhetsloven grunnet deres deltakelse i opposisjonens primærvalg. Dette anses av Hongkongmyndighetene for å være samfunnsomveltende aktivitet, og de må regne med lange fengselstraffer, potensielt livstidsdommer. De ble arrestert for dette tidlig i januar, sammen med samtlige opposisjonspolitikere som deltok i primærvalget.

Legenden i Hongkongs arbeiderbevegelse

Lee Cheuk-yan har hatt mange viktige roller i Hongkongs samfunnsliv. Han var med å stifte det sosialdemokratiske Labour Party, han har siden 1990 vært generalsekretær i Hong Kong Confederation of Trade Unions (HKCTU), en sammenslutning av frie fagforeninger i Hongkong, han har lenge vært et fremtredende medlem av Hong Kong Alliance in Support of Patriotic Democratic Movements of China, en organisasjon han ledet i en fireårsperiode, og han satt i mer enn 20 år som medlem i Legislative Council, som er Hongkongs lovgivende forsamling. I likhet med Leung og Sham soner Lee nå dommer for å ha organisert og deltatt i protestbevegelsen høsten 2019. I september ble Lee sammen med de to andre lederne i Hong Kong Alliance arrestert for samfunnsomveltende handlinger fordi de oppfordret til en fredelig minnestund for ofrene for massakren på Den himmelske freds plass. I likhet med Leung og Sham, og Winnie Yu, en annen fagforeningsleder, må han regne med et fengselsopphold på mange år for sine solidaritetshandlinger i Hongkong, kanskje blir han sittende bak fengselsmurene på livstid.

Frie fagforeninger knuses

De frie fagforeningene i Hongkong har i mange år vært essensielle i arbeidet for å fremme arbeiderrettigheter i byen. Eksempler på dette er en trettiseksdagers streik i bygningsbransjen som resulterte i at det ble inngått en tariffavtale, samt at arbeidsdagens lengde ble begrenset til 8 timer. Et annet eksempel på en vellykket streik er en førtidagers havnestreik i 2013 som førte til en lønnsøkning på 10%.

I sommer og i høst har frie fagforeninger vært utsatt for systematiske angrep fra Hongkongmyndighetene, og fra Beijing-styrte organer. I august ble Hong Kong Professional Teachers’ Union (HKPTU), som organiserte 90% av alle lærere i Hongkong, i praksis tvangsoppløst etter massivt press fra myndighetene. Oppløsningsvedtaket kom blant annet som respons på at regjeringsorganet China Daily hadde karakterisert HKPTU som en ondsinnet svulst.

Så, tidlig i oktober, ble selve hovedsammenslutningen HKCTU oppløst. Også dette vedtaket ble fattet etter et voldsomt press fra fastlands-Kina, der HKCTU ble anklaget for å ha deltatt i en sammensvergelse med utenlandske krefter. Begrunnelsen for dette var HKCTUs medlemsskap i den internasjonale foreningen for fagforeningssammenslutninger International Trade Union Confederation.

Utviklingen i år sett i lys av CAI

I CAI lovet altså kinesiske myndigheter bot og bedring når det gjaldt utvidelse av arbeidstakerrettigheter, og dette møtte sterk kritikk fra flere hold fordi alle løfter kom uten noen forpliktende plan. Utviklingen har allerede gitt skeptikerne rett, og kinesiske myndigheter har demonstrert sin forakt for forpliktelsene de tok på seg, gjennom tvangsarbeidet som er dokumentert og ble sanksjonert i mars, og gjennom avviklingen av frie fagforeninger i Hongkong. Dette må bli en lærepenge for alle: For Xi Jinping og hans håndlangere er en avtale et middel for å påvirke, potensielt så spli, mellom nasjoner som legger menneskerettigheter til grunn. Løfter og forpliktelser er kun agn, ingen avtaletekster er forpliktende i Beijings øyne. ETUCs krav om en bred implementering av ILO-konvensjoner før avtaleinngåelse er åpenbart den eneste veien å gå hvis solidaritet med ofrene for Beijings nådeløse rettighetskrenkelser og masseinternering av grupper som ikke underkaster seg det totalitære diktaturet, er viktig.

Norsk kunnskapsvegring – pinligere blir det ikke

Ordningen med “Ett land, to systemer” og den FN-registrerte britisk-kinesiske felleserklæringen om Hongkong skapte en unik situasjon: Hongkong ble en by tilhørende en suveren stat som fikk anledning til å inngå separate handelsavtaler. I 2011 kunne derfor Norges regjering legge fram en frihandelsavtale med Hongkong gjennom EFTA-samarbeidet. Avtalens forankring i Hongkong som et fritt samfunn basert på grunnleggende menneskerettigheter og etterlevelse av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter framgikk tydelig av avtalens forord. Der finner vi nemlig denne formuleringen:
“REAFFIRMING their commitment to democracy, the rule of law, human rights and fundamental political and economic freedoms in accordance with their obligations under international law, and principles and objectives set out in the United Nations Charter and the Universal Declaration of Human Rights [EFTA and Hong Kong] HAVE AGREED [to a] Free Trade Agreement”

Etter at den nasjonale sikkerhetsloven ble innført i Hongkong fra Beijing 30. juni i fjor, har sivilsamfunnet i Hongkong blitt snudd fullstendig på hodet. En del viktige hendelser er gjengitt over, men mye mer har skjedd. Forsamlingsfriheten er i praksis avviklet, og retten til fredelige demonstrasjoner er kun et minne fra høsten 2019. Til tross for at minigrunnloven Basic Law forutsetter at alle skal kunne stille til valg, ble det innført en valglov i mai etter diktat fra Beijing, som gjør at bare Beijing-tro kandidater kan stille til valg. 

Friheten til byens innbyggere er blitt knust på alle tenkelige måter. En mer detaljert gjennomgang med henvisninger til tilsidesatte artikler i Basic Law er tidligere lagt fram av Hongkongkomiteen i Norge. Med dette som bakgrunn henvendte komiteen seg til EFTA, i fellesskap med hongkongere i Sveits. Vi beskrev hvordan byens sivilsamfunn hadde raknet, og formulerte tre krav som det var helt nødvendig å få gjennomslag for dersom Hongkong-regjeringen skal leve opp til sine forpliktelser (frigi politiske fanger, opphev sikkerhetsloven, gjennomfør demokratiske valg).

Svaret fra EFTA illustrerer en fullstendig uholdbar kunnskapsfornektelse: “the EFTA States expect all contracting partners to act in accordance with the commitment to common values they reaffirmed”. Etter vår grundige gjennomgang i henvendelsen til EFTA, er svaret omtrent ‘nei! vi vil ikke vite!’ Ingen realitetsorientering, ikke noe løfte om å foreta den minste undersøkelse. Tjenesteforsømmelse fra A til Å.

Som det framgår av Nærings- og Fiskeridepartements postjournal har Hongkongkomiteen gjentatte ganger henvendt seg til departementet om denne saken, foreløpig uten en eneste tilbakemelding. Den første henvendelsen ble gjort for åtte måneder siden. Vi anser dette for å være en høyst udemokratisk og respektløs behandling av våre innsigelser og vår dokumentasjon. I juni henvendte Aftenposten seg til departementet om den samme saken. Svaret Aftenposten fikk var et ekko av EFTA-administrasjonens svar: “Når det gjelder selve frihandelsavtalen, så legger vi til grunn at alle partnerland overholder sine avtaleforpliktelser”. Kunnskapsfornektelsen i den norske statsadministrasjonen er altså like ubegripelig og feig som hos EFTA.

Oppfordringer til regjeringen Støre

Det er utålelig at Norge har en politikk overfor det mektigste og mest brutale diktaturet verden har sett på mange tiår som er preget av underkastelse, kunnskapsfornektelse og manglende realitetsorientering. Støreregjeringen bør umiddelbart ta fatt på oppgaven som Solbergregjeringen lot ligge i frykt for å tråkke et totalitært diktatur på tærne. Det kommer en tid etter Xi Jinpings katastrofale periode som leder for Kina. På veien dit må verdenssamfunnet gjøre det krystallklart at hensynsløse overgrep ikke aksepteres, slik at neste maktskifte i Beijing foregår i en atmosfære der kinesiske myndigheter er gjort ansvarlige for sine ugjerninger, fra så mange kanter som mulig. Norge kan ansvarliggjøre myndighetene i Hongkong og Kina gjennom fire vedtak knyttet til vårt bilaterale forhold:

  1. Ta initiativ overfor EFTA og krev frigivelse av alle politiske fanger i Hongkong, opphevelse av sikkerhetsloven som har erstattet “Ett land, to systemer” med et brutalt rettighetsfortrengende og fryktbasert styre, og krev også gjennomføring av demokratiske valg. Etterkommes ikke kravene må EFTA erklære frihandelsavtalen med Hongkong som grovt misligholdt, og EFTA må gå til oppsigelse av avtalen.
  2. Under henvisning til (i) årets eskalering i angrepene på arbeidstakerrettigheter i Kina, (ii) misligholdet av frihandelsavtalen mellom EFTA og Hongkong, samt (iii) de grove avtalebruddene mot frihandelsavtalen mellom Kina og Australia, må Norge trekke seg fra forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina.
  3. Under henvisningen til de urovekkende tiltagende angrepene mot menneskerettighetene som vi bevitner, særlig i Xinjiang og Hongkong: Normaliseringsavtalens punkt 4 innledes med teksten “China and Norway […] share broad common interests”. Overgrepene som kinesiske myndigheter har stått bak i perioden etter 2016 er så dype og omfattende at norske myndigheter, med henvisning til dette punktet, må gi uttrykk for at Norge ikke lenger er tjent med å stå fast ved avtaleteksten.
  4. Norske myndigheter har i altfor lang tid brukt sine ressurser på å forsøke å fremforhandle en frihandelsavtale med Kina. Norge bør i stedet ta initiativ til frihandelsavtaler med andre land i Øst-Asia og Stillehavsområdet, som Australia og Japan. Selv om dette er mindre markeder enn de kinesiske, er de ikke ubetydelige. Det bør være langt enklere å komme fram til enighet som vi kan være trygge på blir etterlevd om ambisjonene for frihandel innledes med våre naturlige partnere. Frihandelsavtaleambisjonene overfor Beijing må vi la ligge til EU fremforhandler en frihandelsavtale.

– – – – – – – – – –

Utdrag fra EUs sanksjonsvedtak:

ZHU Hailun is responsible for serious human rights violations in China, in particular large-scale arbitrary detentions inflicted upon Uyghurs and people from other Muslim ethnic minorities. 

WANG Junzheng is responsible for systematic use of Uyghurs and people from other Muslim ethnic minorities as a forced workforce, in particular in cotton fields.

WANG Mingshan is responsible for serious human rights violations in China, in particular largescale arbitrary detentions and degrading treatment inflicted upon Uyghurs and people from other Muslim ethnic minorities, as well as systematic violations of their freedom of religion or belief.

CHEN Mingguo is responsible for serious human rights violations in China, in particular arbitrary detentions and degrading treatment inflicted upon Uyghurs and people from other Muslim ethnic minorities, as well as systematic violations of their freedom of religion or belief.

Xinjiang Production and Construction Corps Public Security Bureau (XPCC) uses Uyghurs and people from other Muslim ethnic minorities as a forced workforce, in particular in cotton fields. As the organisation in charge of security policies within the XPCC, the XPCC Public Security Bureau is responsible for the systematic use of forced labour.

– – – – – – – – – –

Takk til Jessica Chiu for innspill om historikken til fagforeninger i Hongkong. Kilder til illustrasjoner, topp til bunn:
regjeringen.no
Skjermutklipp fra ETUCs nettside
Foto: Iris Tong, Public domain, via Wikimedia Commons

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: