Hongkongs solidaritetsbevegelse knuses

Den eneste organisasjonen i Kina som med et hjerte for frihet gjennom sitt ukuelig pågangsmot har våget å markere solidaritet med ofrene på Den himmelske freds plass, er nå knust under diktaturets hæl i Hongkong. Verden har sett teppefallet for “Ett land, to systemer”.

Debatt i Dagbladet

Mitt første innlegg[egen pdf] om Hongkong i norske media ble publisert 24. mai 2020 av Dagbladet. I meningsutvekslingen som fulgte møtte jeg en påstand fra en professor om at folket i Hongkong ikke var interessert i demokrati i fastlands-Kina (se epilogen under). Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert over påstanden. Det var allerede på tidspunktet for denne debatten krystallklart for meg at påstanden var uriktig. Hendelsene de siste ukene, som jeg omtaler her, understreker hvor feil professoren påstander var.

Hongkong tviholder på minnet om Tiananmen-massakren

Organisasjonen Hong Kong Alliance in Support of Patriotic Democratic Movements of China ble etablert under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing i mai 1989. 28. mai 1989 marsjerte 1.5 millioner hongkongere for å vise sin støtte til studentene i Beijing. Hvert år fram til i år har organisasjonen arrangert minnemarkeringer 4. juni i Victoria Park i Hongkong, med krav om demokratisering i Kina. Som en billedkavalkade fra nyhetsbyrået AP viser, deltok titusenvis av hongkongere i denne protesten hvert år etter 1989.

4. juni 2019 var om lag 200 000 mennesker samlet for å minnes demokratiforkjemperne som ble fordrevet med vold i Beijing 30 år tidligere. Dette var få dager før protestene mot utleveringsloven eksploderte i Hongkong, og kravet om demokrati i Kina var særlig viktig fordi diktaturet i Beijing undergraver etableringen av en en rettsstat i fastlands-Kina. I 2020 la politiet ned forbud mot markeringen i Victoria Park, under dekke av forsamlingsbegrensning grunnet pandemien.

Hongkongalliansen jobber for fem mål, alle rettet mot utviklingen i fastlands-Kina:

  • Release the dissidents
  • Rehabilitate the 1989 pro-democracy movement
  • Demand accountability of the June 4th massacre
  • End one-party dictatorship
  • Build a democratic China

Orwell kommer til Hongkong

I George Orwells 1984 er hovedpersonen Winston Smith sysselsatt i Sannhetsministeriet med å slette alle spor i samfunnet når sannheten er uønsket av samfunnets fascistiske ledelse. Med den Beijing-pålagte sikkerhetsloven tolereres ikke lenger noe annet enn total lydighet for overgriperne i Beijing og deres lakeier i Hongkong. I Orwells ånd må derfor alle påminnelser om Tiananmen-massakren slettes.

Et opplagt mål for retusjering av historien var museet i Hongkong som er dedikert til å bevare minnet om massakren. Ettersom overfallene mot sivilsamfunnet tiltok i styrke etter innføringen av sikkerhetsloven, var faren stor for at museet ville bli tvangsstengt. Derfor har det i år vært utført en dugnad for å digitalisere museets samling.

Stengningsordreren, som kom 1. juni i år, kun få dager før årets markering, var begrunnet med at museet var et underholdningsforetakende som ikke hadde lisens. 9. september ble museet raidet av politiet, som fjernet museets samling. Fotografier som ble publisert av nyhetstjenesten Citizen News, viser at politiets oppførsel inne i museet grenset opp mot ren vandalisme. 17. september ble så all digital dokumentasjon av Hongkongs solidaritet med demokratiske krefter i fastlands-Kina, samlet av Hongkongalliansen, fjernet etter ordre fra myndighetene. Hongkongmyndighetenes agenter har vist sine sanne ansikter som vår tids lokale Winston Smith’er.

Retusjeringen av historien har også nådd skoleverket: Lærere sier opp under det nye regimet der omtaler av massakren samt referanser til Hongkongs Paraplybevegelse fjernes fra skolebøker.

Hongkongalliansen tvinges i kne

25. august mottok alliansen et krav om å overlevere dokumenter til politiet, begrunnet med at organisasjonen var et instrument for fremmede makters innflytelse i Hongkong. 5. september uttalte organisasjonens ledelse at de ville nekte å samarbeide med politiet fordi de representerer Hongkongbefolkningens samvittighet, ikke fremmede makter. Alliansen ønsket med dette å vise at den ikke aksepterer hvordan myndighetene nå misbruker lovgivning fra Beijing til å styre Hongkong gjennom å spre frykt i samfunnet.

7. september overleverte alliansens ledelse et åpent svarbrev til politiet. I brevet begrunnet ledelsen at de nektet å etterkomme politiets krav med at kravet om å utlevere dokumenter savnet enhver hjemmel i den tradisjonelle jussen i Hongkong, og at ingen rimelig begrunnelse var blitt presentert fra politiets side.

8. september ble fire personer fra organisasjonens ledelse arrestert, anklaget for å være støttet av agenter for fremmede makter. 10. september ble de siktet for samfunnsomveltende handlinger etter sikkerhetsloven, og nektet kausjon. Samtidig ble alliansens bankkonti frosset. Så, 16. september ble organisasjonen tvunget til å stenge sine plattformer på nett. Det som står tilbake, er det digitaliserte museet som ikke opereres av alliansen.

Hongkongalliansens to siste ledere, Lee Cheuk-yan og Albert Ho, sitter for tiden i fengsel for fredelige protester sensommeren og høsten 2019. De to har også hatt andre betydelige verv i sivilsamfunnet i Hongkong: Lee har ledet den største pro-demokratiske fagforeningssammenslutningen i Hongkong, og var en av grunnleggerne av byens sosialdemokratiske Labour Party. Ho var i flere år leder for byens største og viktigste opposisjonsparti, Democratic Party. Med en linje som går fra gigantdemonstrasjonene i 1989 og fram til Hongkongalliansens lederes modige gjenstridighet mot sikkerhetsloven er det tydelig hvor grunnleggende kampen for demokrati i fastlands-Kina har vært for opposisjonen i Hongkong – en opposisjon som har fått flest stemmer ved hvert eneste valg til byens lovgivende forsamling.

9. september holdt Albert Ho et innlegg i retten der han kom med en hyllest til hongkongeres langvarige kamp for frihet i fastlands-Kina og bevaring av minnet om massakren på Den himmelske freds plass. 13. september kunngjorde Ho, som altså allerede sitter i fengsel, at han så seg nødt til å trekke seg fra tre organisasjoner som kjemper for å opprettholde de sivile og politiske rettighetene i Hongkong, deriblant Hongkongalliansen.

Epilog

Innlegget jeg skrev i Dagbladet i mai 2020 var en reaksjon på det jeg mente var en svært ubalansert framstilling av situasjonen i Hongkong i en sak der professor Paul Midford ble intervjuet. Midford avsluttet sitt tilsvar på mitt innlegg med gjentatte påstander om at protestbevegelsen i Hongkong ikke er opptatt av demokrati i fastlands-Kina (avslutningen er gjengitt i sin helhet under).

Mine reaksjoner på Midfords tilsvar ble så publisert på bloggen her, fordi Dagbladet ikke ønsket å ta debatten videre. I blogginnlegget tilbakeviste jeg Midfords framstilling av mitt innlegg, og dokumenterte også flere faktafeil blant professorens påstander i sitt tilsvar.

Jeg skrev til Midford, men fikk aldri noe svar. Så om han til slutt innså at hans kompetanse dessverre var noe begrenset, vet jeg ikke. Men hendelser de siste dagene har igjen aktualisert uhyrligheten i hans påstand om at hongkongere ikke er opptatt av demokrati i Kina.

– – – – – – – – – –

Avslutningen av professor Midfords innlegg i Dagbladet 26. mai 2020, uavkortet:

Hva demonstrantene ikke har gjort, er å forsøke å fremme demokrati i Fastlands-Kina med aktivister der, ei heller med fastlandskinesere bosatt i Hongkong.

Heller enn å vise demokratisk solidaritet med fastlandskinesere har protestbevegelsen i Hongkong, iallfall i noen bydeler, utvist tiltakende fiendtlighet overfor alle som synes å komme fra fastlandet. En profilert kinesisk-amerikansk journalist ble i fjor verbalt angrepet i Hongkong for å snakke mandarin, den dominerende formen av kinesisk på fastlandet. Taiwanere og spesielt fastlandskinesere som snakker mandarin eller på andre måter virker å være fra fastlandet, har liknende opplevelser.

Ambisjoner om demokrati innad i Hongkong er riktignok en del av protestbevegelsen der, men den nåværende protestbevegelsen i Hongkong er for en stor del en identitets- og nasjonal bevegelse, snarere enn en bevegelse med målsetning om å spre demokrati over hele Kina.

– – – – – – – – – –

Fotohenvisninger (topp til bunn):
AP news: https://apnews.com/article/hong-kong-coronavirus-pandemic-health-7ac8aefc5ab80be9007c0f43fda31692/gallery/71ef316e78a24512bc116663ca9150b4
Reuters/Guardian: https://www.theguardian.com/world/2021/sep/09/hong-kong-police-raid-tiananmen-massacre-museum
Hong Kong Free Press: https://hongkongfp.com/wp-content/uploads/2021/09/DSC_5448-Copy-1536×1024.jpg
AsiaNews.it: http://www.asianews.it/news-en/Jimmy-Lai,-Lee-Cheuk-yan,-Albert-Ho,-Richard-Tsoi-charged-over-Tiananmen-vigil-50324.html

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: