Vi kan ikke late som om Kina ikke er en trussel

I fjor vedtok den svenske regjeringen å opprette et nasjonalt kunnskapssenter om Kina. Sverre Lodgaard og Henrik Thunes kronikk i Aftenposten viser at det er behov for en lignende satsing i Norge.

Les artikkelen på Aftenposten.no.

– – – – – – – – – –

Mine betraktninger om noen av innleggene i kommentarfeltet (postet i kommentarfeltet):

1. Europerne gjorde mye ugagn i Kina på 1800-tallet. Hongkong Isl. & Kowloon kom på britiske hender som krigsbytte, etter at britene brukte marinen for å sikre seg retten til å pushe opium (for å si det litt enkelt). Og Kina gjennomgikk en nedgangsperiode. Dette stikker i den kinesiske selvfølelsen, og utnyttes for det som det er verdt. Men hundreogfemti-ish år gamle synder kan aldri rettferdiggjøre overgrep mot egen befolkning, slik som i Hongkong (og ellers i Kina), selv om det er nettopp en slik rettferdiggjøring kommunistpartiet (som er alt annet enn kommunister) faktisk stadig lener seg på.
2. Jeg har møtt tre pro-demokratiske politikere fra Hongkong, og aktivister som jobbet med å organisere fredelige demonstrasjoner der i 2019. Og demokratiske Taiwan, kanskje Asias mest liberale sted, styres på en svært god måte av president Tsai Ing-wen. Det er ikke kinesere jeg kritiserer her, det er den illegitime makteliten i Beijing. Om de jeg har møtt hadde vært ledere i Kina, hadde jeg applaudert Kinas framvekst. Vi må ikke gi opp håpet om at det kan komme en ny vår i Kina. Men det skjer ikke så lenge Xi leder landet, da går det kun i feil retning.
3. Noe av det verste som har skjedd i en del vestlige land i det siste, er hat-kriminalitet mot asiater. Uansett hvem som måtte ha ansvaret for pandemien, om noen, er det hinsides enhver logikk å la frustrasjon og sinne gå ut over noensomhelst på grunn av hudfarge. Selv prøver jeg å bruke begreper som ‘kinesiske myndigheter’ og ‘Beijing’ når jeg omtaler de ansvarlige for overgrepene inne i Kina. Og ikke ‘kinesere’, for det blir feil, og kan få de som ikke reflekterer særlig dypt å assosiere etnesitet med ansvar. Men det kan nok være at dette glipper av og til for meg også, så tolk alltid en tekst uten å bare ta den bokstavelig.