Carrie Lam, Hongkongs mareritt

Overalt ser vi politikere ikke holder ord. Likevel er det ingen tvil om at Carrie Lam stiller i en egen klasse. Hun har transformert dialog og løfter til et gjennomført svik mot byen hun fikk i oppgave å lede i 2017.

Carrie Lams rolle under paraplybevegelsen

I følge Hongkongs minigrunnlov er det et mål at byens leder (Chief Executive) skal velges gjennom frie valg med alminnelig stemmerett (Basic Law artikkel 45). I 2007 vedtok kommunistpartiets stående komite i Beijing at en demokratisering vil kunne skje i forbindelse med valget i 2017.

Høsten 2013 opprettet byens daværende leder C.Y. Leung et utvalg som skulle utrede en slik valgreform. Carrie Lam, som på denne tiden var minister for administrasjon, fikk en lederrolle i utvalget. 31. august 2014 valgte den stående komiteen i Beijing å bryte løfter om demokratisering i forbindelse med valget av ny leder i 2017. Dette utløste protestene i Hongkong som etterhvert ble kjent som Paraplybevegelsen.

21. oktober 2014, mens protestene fortsatt pågikk, ble det holdt en TV-sendt diskusjon mellom fem studentledere og fem representanter fra Hongkongregjeringen, inklusive Carrie Lam. Men “dialogmøtet” ble resultatløst fordi myndighetene aldri hadde hatt en oppriktig hensikt om å revurdere sitt ensidige avslag til kravet om frie valg.

Valget av Chief Executive i 2017

Paraplybevegelsen førte altså ikke frem, og valget av ny leder i Hongkong var i praksis forbeholdt byens minoritet av pro-Beijingrepresentanter. Deres valg falt på Carrie Lam, og 1. juli 2017 ble hun innsatt som Chief Executive. I forbindelse med valget kom Lam med flere løfter, blant annet at hun ville gå av dersom hun ikke hadde innbyggernes tillit. Dette var et svar på kritikken av valget, for meningsmålinger viste at hennes fremste motkandidat, John Tsang, var betydelig mer populær i befolkningen.

2019: Et rykte legges i ruiner

2019 ble preget av ekstremt dårlig ledelse fra Lam og hennes administrasjon. Behandlingen av et forslag fra hennes regjering om en utleveringslov til fastlands-Kina utløste de dypeste protestene som noen gang har funnet sted i Hongkong. Utover det opprinnelige lovforslaget var det særlig de mange tilfellene av brutal politivold som opprørte innbyggerne.

I en meningsmåling høsten 2019 uttrykte halvparten av de spurte at Hongkongs regjering måtte bære ansvaret for volden i Hongkongs gater i forbindelse med protestbevegelsen. Bare en av åtte mente at demonstrantene hovedsakelig måtte ta skylden. I en annen meningsmåling fra august ble folk spurt om de ville stemme på Carrie Lam om de fikk velge sin leder. Ifølge målingen hadde hun kun støtte fra 17% av befolkningen.

Lokalvalget i november ble en folkeavstemning over byregjeringens styre dette året. Valgdeltagelsen på 71% var rekordhøy, til sammenlikning deltok kun 47% av de stemmeberettigede ved det foregående lokalvalget. Pro-demokratene vant i et valgskred, og et de facto mistillitsvotum resulterte i Carrie Lams største valgnederlag noensinne. 

Høsten 2019 hersket det overhode ingen tvil om at Lam ikke hadde tillit fra sin befolkning. Bak lukkede dører påsto Carrie Lam at hun ville bedt om unnskyldning og gått av om hun hadde hatt et valg. Men løftet om å lytte til folket, og gå av, hadde hun aldri hatt til hensikt å følge. Og bedraget hadde bare såvidt begynt.

2020-2021: Carrie Lams bedrag blir komplett

I løpet av det første halvåret i 2020 ble det åpenbart at Carrie Lam gikk fra å være Beijings foretrukne leder til å bli en ren marionett for Beijingregjeringen. 18. april kom det en uttalelse fra fastlands-Kinas representasjonskontorer at de skulle begynne å “gi Hongkongadministrasjonen sine råd”. Kort tid etterpå påpekte Hongkongs advokatforeningfordi at meldingen fra representasjonskontorene er i åpenbar strid med Basic Law artikkel 22. Innledningsvis virket Hongkongmyndighetene å være rådville om hvordan de skulle håndtere situasjonen, men Lam og hennes medsammensvorne aksepterte denne omveltningen. Etter dette har Hongkong i praksis blitt styrt direkte fra Beijing, og autonomien som var garantert i Basic Law artikkel 2 var historie.

Artikkel 23 i Basic Law spesifiserer at Hongkongs sikkerhetslov skal utarbeides av byens egne myndigheter. Men 22. mai satte den stående komiteen i Beijing seg over loven den selv hadde innført i Hongkong i 1997, og vedtok prinsippene for en slik lov. Denne ble så detaljert i Beijing og promulgert i Hongkong 30. juni. Alt dette skjedde uten at noen i Hongkong ble konsultert, ikke engang Carrie Lam. Beijings lydige marionettstyre med Lam i spissen tilsidesatte Basic Law nok en gang. Denne gang kom ikke protestene bare fra Hongkongs egne advokater, også det internasjonale advokatvesenet kom med en fordømmelse av undergravingen av byens lovverk.

I slutten av juli diskvalifiserte deretter regjeringen mange av de som ønsket å stille til valg, stikk i strid med løftet om at alle i Hongkong har rett til å stille til valg, hjemlet i Basic Law artikkel 26. På månedens siste dag ble så det planlagte valget til byens Legislative Council utsatt med et helt år, i strid med artikkel 69. Den fullstendige saneringen av artikkel 26 og retten til å stille til valg ble formalisert gjennom en ny promulgering av et lovvedtak skrevet i Beijing: Kun sertifiserte “patrioter” kan fra nå av stille til valg. Patrioter er i denne sammenhengen synonymt med å være lojal mot makteliten i Beijing og den rettighetsundertrykkende politikken som ligger til grunn for totalkontrollen over Kinas innbyggere. Andelen av folkevalgte i Legislative Council vil samtidig desimeres til fordel for det som i praksis vil bli et kontrollerende flertall av Beijings utpekte favoritter.

Landssvik?

Denne artikkelen kunne vært mye lengre. Jeg har ikke engang begynt å gå gjennom hvordan Carrie Lam har kastet befolkningens rettigheter definert i Basic Law artikkel 27, som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og fagorganiseringsfrihet, på diktaturets bål. Ei heller har jeg skrevet om hvordan det uavhengige rettsvesenet i Hongkong nå er i oppløsning. Eller om andre løfter fra valgkampen i 2017 som Carrie Lam har brutt, som forpliktelsen til å utvide anti-korrupsjonslover til å gjelde hennes eget embede.

Etter lokalvalget i november 2019 lovet Carrie Lam at hun skulle møte opposisjonen med et åpent sinn. Året etterpå diskvalifiserte hun opposisjonens representanter, utsatte valget, for så å innlede rene forfølgelsesprosesser mot opposisjonen med massearrestasjoner av samtlige opposisjonskandidater med mange års fengselsstraff som sannsynlig utfall, kanskje livstid. På bakgrunn av dette, på bakgrunn av den omfattende undergravingen av grunnloven, og opphevelsen av de politiske og sivile rettighetene over hele bredden i Hongkongsamfunnet, samt hennes degenererte forhold til løfter og forpliktelser, vil det være å gå for langt å karakterisere Carrie Lam som en landssviker?

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: