Søreide villedet Stortinget

I Stortingets spørretime 21. april ga utenriksminister Søreide svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde om Norge vil fortsette forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina. Overskriftens påstand om villedning har bakgrunn i følgende fra ministerens svar:

«Også andre allierte søker å utvikle sitt økonomiske samarbeid med Kina. EU og Kina ble nylig enige om en investeringsavtale som vil åpne Kina mer opp for etableringer fra EU-selskaper, men også bringe Kina nærmere internasjonalt samarbeid for bærekraftsmål og arbeidstakerrettigheter. Våre EFTA-partnere Sveits og Island har lenge hatt frihandelsavtaler med Kina, og Japan, Korea, Australia og New Zealand vil delta i den asiatiske frihandelsavtalen RCEP sammen med Kina og ASEAN-landene.»

Investeringsavtalen mellom EU og Kina

Som utenriksministeren selv legger til grunn, er det naturlig for Norge å orientere seg etter hvordan våre allierte forholder seg i dette spørsmålet. Med Norges nære handelspolitiske forhold til EU (største handelspartner, EØS-avtalen m.m.) er det særlig naturlig å se til EU.

Søreide kastet ikke bort tiden med utfyllende informasjon, den summariske fortellingen om investeringsavtalen viser tilsynelatende en utenriksminister som vegrer seg for å gå inn i helt avgjørende detaljer. Det som skjedde rett før nyttår, var at EU og Kina oppnådde en prinsippenighet om en avtale, men avtalen er verken ferdigforhandlet eller signert, noe Søreide altså forbigikk i stillhet i sitt svar.

Det er på ingen måte sikkert at avtalen vil bli signert; rett etter at prinsippenigheten ble lagt fram ble den ble møtt med skepsis fra flere EU-land. Søreides henvisning til arbeidstakerrettigheter i Kina viser til et tema som umiddelbart skapte en betydelig motstand i EU-parlamentet. Problemet er at avtalen verken forutsetter at Kina vil ratifisere grunnleggende ILO-konvensjoner før avtalen signeres, eller forplikte seg til en implementeringsplan. Den europeiske fagforeningssammenslutningen European Trade Union Confederation krever at Kina forplikter seg, gjennom en irreversibel prosess, å ratifisere konvensjonene C29, C87, C98 og C105.

På toppen av dette har den kinesiske regjeringens rådgiver gjennom ti år, professor Shi Yinhong, utelukket at kinesiske myndigheter vil forandre sin arbeidslivspolitikk.

22. mars vedtok EU å innføre personrettede sanksjoner mot fire kinesiske tjenestemenn for deres ansvar for overgrep mot uighurer og andre muslimske etniske grupper. I vedtakets punkt II(4) nevnes eksplisitt systematic use of forced labour som en begrunnelse. Den relevante ILO-konvensjonen, C105 artikkel 1a, forbyr straff i form av
a means of political coercion or education or as a punishment for holding or expressing political views or views ideologically opposed to the established political, social or economic system

Med sanksjonsvedtaket og dets begrunnelse syntes EU å innse at formuleringene i CAI er utilstrekkelige for å sikre arbeidstakerrettigheter. Sannsynligheten for å få ratifisert en investeringsavtale ble senere ytterligere redusert da kinesiske myndigheter kom med sine mot-sanksjoner, blant annet mot fem medlemmer av EU-parlamentet (5 MEPs).

30. mars ble det kjent at Norge sluttet seg til EUs sanksjoner. Dermed var scenen satt for utenriksministerens svar i spørretimen 21. april. Hun unnlot behendig å nevne 

  1. at det som foreligger kun er en prinsippenighet, men ingen ferdigforhandlet investeringsavtale mellom EU og Kina
  2. motstanden mot investeringsavtalen i EU-parlamentet, og at denne kan velte avtalen
  3. at arbeidstakerrettigheter, som hun selv trekker fram som en begrunnelse for å utvikle et økonomisk samarbeid med Kina, er dårlig ivaretatt gjennom den foreløpige avtaleteksten
  4. at Norge har innført sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn som blant annet begrunnes med ansvar for tvangsarbeid, samtidig som kinesiske myndigheters mangelfullt forpliktende løfter overfor EU om arbeidstakerrettigheter løftes fram som begrunnelse for å fortsette forhandlingene 

Situasjonen har utviklet seg videre etter Søreides svar i spørretimen. 4. mai meddelte EU at de inntil videre har frosset arbeidet med investeringsavtalen på grunn av at forhandlingsklimaet er blitt forgiftet av sanksjonene mot 5 MEPs. Samtidig planlegger parlamentsmedlemmer å fremme et forslag i løpet av mai om å fryse all behandling av investeringsavtalen inntil kinesiske myndigheter opphever sine sanksjoner.

EU om handelsavtaler med Kina

Det neste punktet på listen over ministerens villedende svar, er at hun begrenset seg til å omtale investeringsavtalen, og unnlot å fortelle om det som faktisk er relevant: en handelsavtale mellom EU og Kina. Da prinsippenigheten om en investeringsavtale forelå ved det siste årsskiftet, skrev EU følgende på sine nettsider:

What about negotiating a trade agreement between the EU and China?

  • There is no authorisation from the Council of the EU to negotiate a trade agreement with China. It is important that we focus on delivering fully on the commitments that we have undertaken as part of our bilateral agenda before exploring additional means to enhance the bilateral trade and investment relationship.
  • Apart from concluding the investment negotiations, we need to advance on strengthening international rules at multilateral level, notably on industrial subsidies.

Dette innebærer at det høyst sannsynlig vil ta flere år før forhandlinger om en handelsavtale mellom EU og Kina begynner. Så skal forhandlingene gjennomføres og detaljer utmeisles slik planen var med investeringsavtalen.

Bilaterale og multilaterale avtaler

Til slutt kommer så Søreide med en ny avsporing: femten nasjoners deltakelse i den øst-asiatiske handelsavtalen Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP), deriblant Kina. Det er en avsporing fordi dette er en multilateral handelsavtale som omfatter handel mellom samtlige deltagende nasjoner. Det Norge forhandler om, er noe annet: en bilateral avtale. For å illustrere irrelevansen til RCEP i bilateral sammenheng, er det bare å se til Australia. Australia har siden 2014 hatt en bilateral frihandelsavtale med Kina, og det er denne relasjonen som er relevant for Norges forhandlinger, ikke RCEP.

Erfaringene fra det siste året sier alt om hvordan Kina under Xi Jinping er som avtalepartner: Totalt upålitelig. Under følger en liste over den dype handelskrigen kinesiske myndigheter har iverksatt mot en frihandelsavtalepartner. Det er utenkelig at utenriksdepartementet ikke er klar over forholdet, og uforståelig at ministeren i stedet velger å trekke  fram RCEP.

I sin siste replikk forsikrer Søreide at “det [er] selvfølgelig en suveren, norsk beslutning hvilke lover og regler vi har for f.eks. investeringer i norske selskaper eller norsk infrastruktur.” For å se hvordan kinesiske myndigheter forholder seg til slike forutsetninger, er det igjen illustrerende å se til Australia. I april grep landets sentralmyndigheter inn mot avtaler om investeringer i infrastruktur som Kina hadde inngått regionalt, fordi omfanget var en trussel mot Australias nasjonale interesser. Denne avgjørelsen ble alt annet enn respektert av avtalepartner Kina. Første uke i mai kom gjengjeldelsen fra Beijing, da Kina bestemte seg for å bryte dialogen med Australia om økonomiske relasjoner.

Konklusjon

Med sitt svar i Stortingets spørretime valgte utenriksminister Søreide å presentere en tilslørt og villedende beretning om allierte nasjoners handelsrelasjoner med Kina. Det mest graverende punktet var fremstillingen av EUs investeringsavtale som veiviser for forhandlingene om en frihandelsavtale.

I oktober i fjor uttalte handelsminister Iselin Nybø at det er snakk “om måneder heller enn år” til Norge og Kina kommer til enighet i frihandelsavtaleforhandlingene. I møtet med Europautvalget 21. april sa Nybø at “Vi nærmer oss en mulig avslutning av forhandlingene” om en frihandelsavtale med Kina. Dette viser hvor malplassert Søreides referanse til EUs investeringsavtale er, både fordi dette ikke er en handelsavtale, og fordi regjeringen ser ut til å legge en helt annen og mye raskere progresjon til grunn. 

Når jeg ser på realitetene i situasjonen blir konklusjonen at Norge aldeles ikke koordinerer handelspolitikken med våre allierte, tvert imot arbeider regjeringen for å ta et stort sprang vekk fra våre viktige samarbeidspartnere i EU.

– – – – – –

Oversikt over Kinas handelskrig mot Australia fra mai 2020 og framover

Del 1: sanksjoner som er offisielle fra kinesiske myndigheters side

1a. Mai: Byggkorn

Kinesiske myndigheter hadde på forhånd varslet at de ville granske handel av byggkorn pga dumping-anklager. Da Australia var ett av landene som tok til orde for en gransking av korona-virusets opprinnelse, ble handelen med bygg det første trinnet i handelskrigen som Australias granskingskrav utløste.

1b. November: Vin

Tidlig i november begynte kinesiske myndigheter å sabotere innføringen av vin fra Australia. I slutten av måneden ble det så innført en tollavgift på ~100-200%, også her begrunnet med dumping-anklager.

Del 2: forsøk på å skape splid i Australia

Mai: Storfekjøtt

Fire av de største australske slakteriene blir nektet å eksportere kjøtt fra storfe til Kina, begrunnet med anklager om angivelige brudd på karantenebestemmelser (for slakting prosessering og transport, f.eks. knyttet til munn- og klovsykeproblematikk). Min tolkning (og australernes tolkning, tror jeg) er at dette ble gjennomført for å sette slakterier i Australia opp mot hverandre, og derigjennom skape press mot regjeringen. Dette setter jo kinesiske myndigheters klaging om at menneskerettighetsinitiativ overfor Kina er innblanding i Kinas indre anliggender, i et merkelig, men lite overraskende, lys.

Del 3: statsmakten griper inn og stanser eller saboterer handel

Oktober: Bomull

Spinnerier får ordre om ikke å importere bomull fra Australia. I Kina er myndighetens makt altomfattende, og det kreves ingen begrunnelse for et de facto importforbud, som trolig ikke kan påklages som brudd på en frihandelsavtale: en frihandelsavtale er jo ikke noe pålegg om å kjøpe varer.

Del 4: påstander om kvalitetsproblemer

4a. Oktober/november: Hummer

Inspeksjoner av levende hummere fra Australia på kinesiske flyplasser blir så omfattende at deler av importvolumet må destrueres på grunn av treg kontroll- og tollbehandling. Inspeksjonene begrunnes med mistanker om spor av kjemikalier og tungmetaller.

4b. Oktober/november/desember: Tømmer

Etter påståtte funn av barkebiller i tømmer fra delstaten Vicroria, innførter kinesiske myndigheter en totalstans av import av tømmer fra Victoria og Queensland. I desember ble importstansen utvidet til å gjelde tømmer fra provinsene South Australia og Tasmania.

4c. November: Kull

Kinesiske myndigheter begrunner lossingsnekt for australsk kull med påståtte problemer med kullets kvalitet i sammenheng med miljøstandarder. Skip med australsk kull hadde da allerede i mange uker blitt nektet å legge til havn. Dette dreide seg om kull til en verdi av adskillige milliarder norske kroner.

Jeg har også sett referanser til restriksjoner for eksport av sukker, kobbermalm og såkorn fra Australia, men her har jeg dårligere oversikt over situasjonen.

– – – – – –

Relevante ILO-konvensjoner:

C29 – Forced Labour
C87 – Freedom of Association and Protection of the Right to Organise
C98 – Right to Organise and Collective Bargaining
C105 – Abolition of Forced Labour Convention

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: