Dette er et tilsvar i Dagens Næringsliv (DN), publisert 7.april til et svar fra Erik Solheim på vårt innlegg som ble publisert 24. mars i samme avis. Teksten under er identisk med DN-innlegget, men har i tillegg flere referanser til eksterne kilder. Debatten oppsummeres under, etter selve innlegget, som er skrevet av
Merethe Lind Jodalen, Den norske Tibet-komité
Arne Melsom, Hongkongkomiteen i Norge
Adiljan Abdurihim, Den Norske Uighurkomiteen
Magnus Bauer, Norsk Taiwansk Vennskapsforening
I sitt svar etterlyser Solheim nysgjerrighet og er bekymret for en “ny kald krig”. De beste hjelpemidler for å stille nysgjerrighet, og oppnå forståelse på tvers av landegrenser, er dialog og kunnskap. Kinesiske myndigheter saboterer dialog med “Den store brannmuren”. I Kina er Wikipedia sperret. Mange kritiske utenlandske røster nektes visum, blant dem en norsk forsker og en journalist. Solheim, som er på Beijings lønningsliste, må ta sitt felttog mot en “ny kald krig” til den rettmessige adressat: Beijing.
I sin omtale av det “fredelige Kina” hopper Solheim bukk over 1989, da kinesiske myndigheter vendte våpnene mot sine egne innbyggere på den Himmelske freds plass. I senere år har Kina ulovlig annektert nesten hele Sør-Kinahavet, for så å senke fiskefartøy fra Fillipinene og Vietnam. Annekteringsstrategien anvendes også i Himalaya. Alvorlige kinesiske krenkelser av Taiwans luftrom skjer nå nesten daglig.
Solheim skrev at “Kina er nasjonalistisk, ikke kommunistisk.” Vi er helt enige. Myndighetene har gjennom sin totale informasjonskontroll drevet fram nasjonalismen som ligger bak når “fremmede kulturer” hensynsløst knuses i Tibet og Øst-Turkestan. Taiwan viser heldigvis verden at nasjonalisme og diktatur er alt annet enn forutsetninger for velfungerende kinesisk samfunn.
Vi fikk nesten ikke svar fra Solheim på noe av det vi skrev, han var opptatt av sitt eget “Kina og USA”-narrativ. Men på ett punkt var han krystallklar: Vi spurte om Solheim forstår hvor ødeleggende det er at nysgjerrighet forbys i Kina. Svaret er at han ikke forstår.
– – – – – – – – – –
Her er den kronologiske framstillingen av debatten i DN:
- Verdens stigende stormakt (Erik Solheim, 2021-03-20, bak betalingsmur)
- Erik Solheim tåkelegger og forvrenger situasjonen i Kina (Merethe Lind Jodalen, daglig leder i Den norske Tibet-komité, Arne Melsom, nestleder i Hongkongkomiteen i Norge, Adiljan Abdurihim, sekretær i Den Norske Uighurkomiteen, og Magnus Bauer, leder i Norsk Taiwansk Vennskapsforening, 2021-03-24)
- I en kald krig blir vi alle tapere (Solheim, 2021-03-28)
- Tåken tetner (Denne artikkelen; Jodalen, Melsom, Abdurihim, Bauer, 2021-04-07)
Solheims opprinnelige kommentar har også blitt møtt med kritikk i DN fra andre:
- Kinas logrende lakei (Terje Svabø, 2021-03-29)
- Er vi tjent med en ordkrig om Kina? (Svar fra Solheim, 2021-04-06)
- Hva med nysgjerrighet på vegne av de politiske fangene? (Trine Skei Grande, 2021-04-07)
Også utenom DN har det kommet reaksjoner som jeg tillegger denne debatten:
- Erik Solheim sin nærmest apologetiske linje deles ikke av MDG (Eivind Trædal, Twitter, 2021-04-05)
- Det går an å være både nysgjerrig og kritisk (Therese Sollien, Aftenposten, 2021-04-09, bak betalingsmur)
