Diktaturet kommer til Hongkong
11. mars gjorde Folkekongressen i Beijing et vedtak om å innføre en ny valgordning i Hongkong. Fra nå av vil kun “patrioter” kunne velges til byens administrasjon og lovgivende forsamling. Patriotisme er her ensbetydende med en total lojalitet til diktaturet i Beijing. Vedtaket innebærer en fullstendig sanering av demokratiske elementer i Hongkongsamfunnets styre. Dette er i åpenbar strid med både den FN-registrerte britisk-kinesiske felleserklæringen om Hongkong og byens Basic Law som skulle garantere Hongkongs autonomi til 2047.
Protester fra alle verdens hjørner
En rekke vestlige land reagerte umiddelbart fordi det som skjer er et avgjørende steg på veien mot en avvikling av ordningen med “ett land, to systemer”. Den 12. mars uttrykte samtlige utenriksministere i G7-landene sin dype bekymring fordi vedtaket innebærer en forvitring av alle tendenser til en demokratisk utvikling og at det vil føre til en jakt på ytringer som avviker fra det nye diktaturets meningsmonopol. I separate uttalelser har britiske myndigheter erklært at Kina nå utøver et vedvarende brudd på felleserklæringen, mens USAs utenriksminister har omtalt valgloven som et overfall på demokratiet i Hongkong.
Også EU har kommet med en liknende fordømmelse av Kinas brudd mot internasjonale forpliktelser. Danmarks utenriksminister har omtalt den nye valgordningen som et uakseptabelt angrep på det lokale demokratiet. Dette utløste en forarget protest fra den kinesiske ambassaden i København.
Sveits, men ikke Norge!
Selv utenriksdepartementet i det historisk nøytrale Sveits har offentlig kritisert kinesiske myndigheters avgjørelse. Men fra Norges utenriksdepartement har det vært total radiostillhet om det nye angrepet mot Hongkongs autonomi. Norge er med dette et av svært få land blant våre tradisjonelle partnere som nå svikter demokratibevegelsen i Hongkong. Norge har tilsynelatende i stedet valgt å føye seg etter diktaturets krav.
Norges sanksjonspolitikk
22. mars kom nyheten om at så og si samtlige av Norges allierte innførte personrettede sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn, begrunnet med overgrep mot befolkningen vest i Kina. I Norge er en lovhjemmel for slike sanksjoner nylig blitt vedtatt. Norge har en tradisjon for å følge opp sanksjonsvedtak fattet av våre allierte, senest da vi sluttet oss til sanksjoner mot Russland grunngitt arrestasjonen av Aleksej Navalnyj. 30. mars ble det kjent at Norge følger EU, og ilegger sanksjoner mot fire kinesiske tjenestemenn og ett foretak for delaktighet i menneskerettighetsovergrep vest i Kina. Men med måten dette vedtaket ble formidlet på, virker norske myndigheter å være mer opptatt av en lav profil, enn å vise et ekte bakenforliggende engasjement for uighurenes situasjon: Vedtaket ble offentliggjort som en svært kort notis 29. mars, og fikk oppmerksomhet gjennom en artikkel i Klassekampen. Vedtaket omtales som en meddelelse til EU, og ikke til Kina og de andre landene som var omfattet av EUs 22. mars-sanksjoner. Å informere om hvilke alvorlige menneskerettighetsbrudd som sanksjonene er en reaksjon mot, overlates til EU. Fra norsk regjeringshold er det tyst.
– – – – – – – – – –
En tidligere versjon ble avsluttet med at jeg ikke fant informasjon om sanksjonsvedtaket 29. mars på regjeringens nettsider. Dette fikk jeg hjelp til å finne, og artikkelen er oppdatert.
Hongkong sett fra Norge 