l et DN-innlegg argumenterer PRIOs Marianne Dahl og Haakon Gjerløw godt for at Navi Pillay har gitt et viktig bidrag til fred. Blant annet fordi anklager fra FN-organer om brudd på internasjonale regler kan svekke støtten til ansvarlige myndigheter i egen befolkning.
Som oppfølging skriver de om forskning som viser at kinesisk opinion i liten grad påvirkes av anklager fra USA, grunnet Washingtons manglende legitimitet. Men PRIO-forskerne er på tynn is når de skriver at anklager fra FN har større gjennomslag i Kina.
Riktignok kan råd fra FN ha spilt en viss rolle, for eksempel i lovgivning i Kina om vold i nære relasjoner. Men i saker med større relevans for fred, som internasjonale relasjoner og forholdet mellom stat og innbyggere, er Beijing vaksinert mot påvirkning. Også fra FN.
I 2016 ble Kinas abnorme krav om “historiske rettigheter” i Sør-Kina-havet avvist som brudd mot Havrettskonvensjonen. Som ratifiserende stat er Kina forpliktet til å rette seg etter dommen. Men Beijing har i over ti år avfeiet kjennelsen. I en meningsmåling fikk myndighetene støtte fra 90% av de spurte. Det er ingenting som tyder på at en bindende dom med utgangspunkt i FN-konvensjonen har påvirket opinionen.
Det er heller ingen tegn til merkbar bevegelse i opinionen i Fastlands-Kina etter de mange kritiske uttalelsene fra FNs spesialrapportører om sentralmaktens overgrep i Hongkong.
Dahl og Gjerløws Kina-visitt mangler nødvendige refleksjoner om betydningen av lukkede og overvåkede ytringsrom, der statsmakten styrer propagandaen med revansjisme som ledende motiv.
