Forhistorien til «Do not split»

Anders Hammers Oscar-nominerte dokumentar Do not split tar seerne med på en reise i Hongkong gjennom høsten 2019 med dramatiske protester mot regjeringen og politiet i Hongkong. Hammer lykkes veldig godt med å formidle raseriet blant demonstrantene, særlig de unge. Men hva gjorde dem så sinte?

Ett land, to systemer

Hongkong ble ført tilbake til Kina i 1997. Da fikk byen en egen lovgivning som blant annet skal sikre et uavhengig rettsvesen, separat fra det man finner i resten av Kina. Våren 2019 ville regjeringen innføre en lov som åpnet for utlevering til fastlands-Kina. Om en slik lov ble innført, ville det være et alvorlig brudd mot Hongkongs status som en autonom del av Kina gjennom ordningen med “ett land, to systemer”.

Milliondemonstrasjoner i juni

Protestene fra befolkningen fikk en tilslutning som var uten sidestykke. Søndag 9. juni demonstrerte om lag en million av Hongkongs drøye 7 millioner innbyggere mot utleveringsloven. Demonstrasjonen forløp uten noen form for trefninger mellom demonstranter og politi. Men regjeringen nektet å trekke forslaget, og neste protestaksjon fant sted 12. juni, dagen da den lovgivende forsamlingen skulle behandle lovforslaget.

De protesterende forsøkte å blokkere området rundt bygningen til den lovlige forsamlingen, for å forhindre møtet. Dette lyktes de med, det ble ingen behandling av loven den dagen. Likevel ble hendelsene et dramatisk vendepunkt: Dette var dagen da politiet begynte å bruke uforholdsmessig vold mot fredelige demonstranter, noe blant annet Amnesty International har dokumentert. Den verste episoden fant sted da politiet avfyrte tåregass fra to kanter mot en gruppe demonstranter som var trengt opp mot inngangen til Citic Tower. I panikken som oppsto da mange mennesker med sviende hud og øyne samtidig forsøkte å flykte inn i bygningen, kunne liv ha gått tapt.

Tilliten befolkningen hadde hatt til politiet forsvant den dagen. 16.juni, en uke etter den første store demonstrasjonen, kom så den største protesten denne hete sommeren, da omtrent to millioner hongkongere marsjerte med det samme kravet: trekk tilbake utleveringsloven. Flere protesterende bar på hvite bånd som en protest mot politiets voldsbruk 12. juni. Dagen i forveien hadde en 35 år gammel mann tatt sitt eget liv i protest mot politivolden.

Men regjeringen fulgte ikke kravet, og protestbevegelsen formulerte sine fem krav. Ved siden av kravet om å legge bort forslaget om en utleveringslov, var de to viktigste kravene en uavhengig granskning av politivolden, og innføring av demokratiske valg. Kravet om demokratiske valg hadde ført folk ut i gatene tidligere, i paraplybevegelsen fra høsten 2014. Med hendelsene i juni 2019 ble det åpenbart for store deler av befolkningen at Hongkongs autonomi bare kunne trygges gjennom frie valg.

Opptrappingen av konflikten i juli og august

Situasjonen tilspisset seg videre gjennom sommeren. En viktig hendelse fant sted 21. juli da hvitkledde bandemedlemmer væpnet med køller og jernstenger gikk til angrep på sivile inne på stasjonsområdet i Yuen Long. Tusenvis av anrop til politiets nødsentral førte ikke til noen umiddelbar respons, politiet ankom først stasjonsområdet mer enn en halvtime etter angrepet. Dette var en av hendelsene som fikk tilliten til politiet til å stupe videre. 

En annen betydningsfull episode inntraff på Prince Edward Station på kvelden den 31. august. Da gikk politiet til brutale angrep med pepperspray og batongslag mot passasjerer, samtidig som flere fra protestbevegelsen ble arrestert. Det gikk også rykter om at politiet hadde drept noen av de som skulle arresteres. Etter denne episoden så mange av de unge i protestbevegelsen nærmest på politiet som uniformerte terrorister.

Opplevelsene etter møter med et brutalisert politi førte til psykiske problemer for mange. Ni selvmord blant unge hongkongere gjennom sommeren og høsten 2019 ble tillagt frustrasjon og utmattelse etter de altomfattende protestene.

Dermed er vi framme ved starten av Do not split, som dokumenterer befolkningens fortvilte forsøk på å skape seg en framtid i frihet i Hongkong.

– – – – – – – – – –

Denne artikkelen er skrevet av
Jessica Chiu, leder, Hongkongkomiteen i Norge
Arne Melsom, nestleder, Hongkongkomiteen i Norge

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: