På morgenen den 23. august forlot tolv unge hongkongere sin hjemby med båt, i et forsøk på å flykte fra en by der myndighetene nå forsøker å kue befolkningen med frykt gjennom en vag sikkerhetslov med strenge straffer, underlagt særskilte organer med tjenestemenn som er hevet over Hongkongs lover, og med separate domstoler. De tolv som skulle forsøke å flykte til Taiwan ble pågrepet av den kinesiske kystvakten.
Hvem er de 12 og hva ville de flyktet fra?
Flyktningene er i alderen 16-30 år, én kvinne og elleve menn. En av dem er portugisisk statsborger, en annen er vietnameser. Kinesiske myndigheter har valgt å se bort fra statsborgerskap med begrunnelsen at de var bosatt i Hongkong. De fleste av de tolv er blant de omlag ti tusen som har blitt arrestert og løslatt mot kausjon siden protestene mot utleveringsloven startet i fjor sommer.
En av de tolv, demokratiaktivisten Andy Li, er anklaget for å ha forbrutt seg mot sikkerhetsloven gjennom en påstått sammensvergelse med utenlandske krefter. Flere av de øvrige er anklaget for å ha laget, eller vært i besittelse av Molotov-cocktails. Felles for dem er trolig at de ikke lenger har tillit til rettferdige retterganger og rimelige straffeutmålinger i Hongkong. Men disse bekymringene er bare blitt større nå som de nærmest er forsvunnet i Kinas system for forvaring av fanger.
Operasjonen som førte til pågripelsene
De 12 ble altså pågrepet av den kinesiske kystvakten; først tre døgn etter at fluktbåten ble oppbrakt offentliggjorde kinesiske myndigheter det angivelige tidspunktet og posisjonen der dette skjedde, samt antallet pågrepne. Hongkongpolitiet uttalte at de ikke hadde vært i befatning med saken, og Hongkongs leder, Carrie Lam, sa at Hongkongmyndighetene ikke ville foreta seg noe for å få sine borgere hjemsendt siden de var pågrepet utenfor byens territorium.
Senere har det blitt lekket sporingsdata fra Hongkongs luftrom fra morgenen den 23. august. Dataene viser ruten til et av Hongkongmyndighetenes overvåkningsfly produsert av Bombardier. Flyets bevegelser sammenfaller i tid og rom med båtflukten, og mange i Hongkong mener derfor at hele operasjonen var et samarbeid mellom myndighetene i Hongkong og Kina som kan ha vært skreddersydd for at pågripelse og den påfølgende forvaringen skulle håndteres av fastlands-Kinas myndigheter. Dette vil i så fall kunne tolkes som en fortsettelse av oppbyggingen av en fryktkultur som byens opposisjon skal kveles med, en utvikling som skjøt fart da den ovennevnte sikkerhetsloven ble påført av Beijing 30. juni.
Avsløringen utløste et raseri blant opposisjonen, som uttrykte sin forferdelse over at myndighetene kan ha deltatt i en sammensvergelse mot de 12 unge hongkongerne. Under en pressekonferanse noen dager senere nektet Carrie Lam å kommentere om Hongkongs myndigheter hadde vært involvert i en operasjon mot de 12.
Dette har skjedd i etterkant av pågripelsene
Den 10. oktober ble 9 personer arrestert i Hongkong, mistenkt for å ha hjulpet til under fluktforsøket. Strafferammen for forbrytelsene de 9 er mistenkt for, er opp til 10 års fengsel.
Uten noen form for kontakt med verden utenfor, så vet vi lite om skjebnen til de 12. Men det finnes andre som har vært i liknende situasjoner, og fra hva de forteller går det an å danne seg et bilde av hvordan de 12 blir behandlet. I fjor ble en av byoriginalene i Hongkong, Alexandra “Grandma” Wong, anholdt av politiet i Hongkong, og sendt i forvaring på den andre siden av grensen, i sin hjemby Shenzhen. Dette er den samme byen som det antas at de 12 unge hongkongerne er i forvaring i. “Grandma” Wong, som var en gjenganger i protestene i Hongkong i fjor sommer, er nå tilbake i Hongkong og har fortalt om hva hun ble utsatt for.
I forvaring ble hun sperret inne sammen med 16 andre kvinner, i et rom med én seng, med en sanitærdel i den ene enden av rommet der det var montert to overvåkningskameraer. Privatliv fantes ikke, og belysningen var slått på hele døgnet. En slik tilværelse gir søvnforstyrrelser og uregelmessig døgnrytme, noe som er skadelig for mental helse. Denne mishandlingen ble “Grandma” Wong utsatt for helt til hun signerte en falsk tilståelse. Hun ble utsatt for tortur av Kinas rettsvesen.
Gitt at bakgrunnen for arrestasjnen av de 12 er forskjellig fra Wongs sak, og at omstendighetene rundt pågripelsene var svært annerledes, kan det være at de blir utsatt for en lignende behandling, men at de blir holdt i isolat. En slik behandling ble journalisten Ching Cheong utsatt for etter at han ble arrestert i fastlands-Kina, anklaget for å ha spionert for Taiwan. Han har skrevet om behandlingen han fikk i perioden han var forvart og fengslet i boka My 1000 Days Ordeal. A Patriot’s Torture.
Cheong tilbrakte to perioder i isolat, som artet seg ganske ulikt. I den første perioden hadde han tilgang til TV, aviser, han kunne føre samtaler med sine voktere og han kunne åpne vinduet i rommet han ble holdt i. Men i den andre perioden endret dette seg totalt: rommet Cheong var isolert i hadde ingen naturlig belysning, kunstig lys var påslått døgnet rundt, vokterne hadde ordre om å ikke ha samtaler med ham, og alle sanitære gjøremål ble utført i vokternes påsyn. Dette medførte først søvnløshet, så alvorlig forstoppelse og betydelig hjerterytmeforstyrrelser. Cheong fikk ikke tilgang til vestlig medisin mot sine helseproblemer, kun tradisjonell kinesisk medisin som hjalp lite og også ga nye plager. Depresjonen han etterhvert befant seg i var nok en uunngåelig konsekvens av disse brutale soningsforholdene. Alt ble gjort med samme formål som mishandlingen “Grandma” Wong ble offer for: å frambringe en tvangstilståelse.
Simon Cheng ble arrestert og holdt i forvaring i fastlands-Kina i august i fjor, der han var på oppdrag for sin arbeidsgiver, det britikse konsulatet i Hongkong. I et BBC-intervju har han fortalt om at han ble forhørt av kinesisk sikkerhetspoliti, og utsatt for tortur.
Oppmerksomhet i Hongkong og verden over
I september holdt fortvilte familier en pressekonferanse og under et Facebook Live-arrangement den 25. oktober ble flere familiemedlemmer intervjuet. Engasjementet for skjebnen til de 12 unge hongkongerne er en av flere saker som sørger for en kontinuerlig belysning av den dramatiske forverringen av menneskerettighetssituasjonen i Hongkong. Fotografiet viser en solidaritetsmarkering i Hongkong; teksten som er skrevet på plakatene lyder i en grov oversettelse “Be til Gud om at kinesisk kommunisme tilintetgjøres slik at de 12 kan komme trygt tilbake til oss”.
Emneknaggene #Save12HKYouths og #BringThemBack er mye brukt for å formidle informasjon og distribuere illustrasjoner fra kampanjer.
Engasjementet er også merkbart internasjonalt. I midten av september lanserte Amnesty International en brevkampanje til støtte for de 12 unge hongkongerne. I en pressemelding i september uttrykte USAs utenriksdepartement sin bekymring over situasjonen. I slutten av oktober uttrykte en rekke britiske parlamentsmedlemmer sin bekymring for situasjonen til de 12 i et brev til den kinesiske ambassadøren. Hongkongs støttespillere verden rundt har vært aktive i kampanjene: Helgen 23.-25. oktober var det solidaritetsmarkeringer og demonstrasjoner i om lag 40 byer verden rundt. Også i Oslo ble saken markert i regi av Hongkongkomiteen i Norge (bildet).
Situasjonen for de 12 unge hongkongerne er svært bekymringsfull. Verden må kreve av Beijing at de 12 umiddelbart får bistand av advokater som er engasjert av familiene, at de får motta besøk av sine familier, at de sikres adekvat medisinsk oppfølging, og at de enten løslates eller overføres til Hongkong. Det er etablert en underskriftskampanje med mål om å vise global støtte til de fire kravene.
– – – – – – – – – –
Takk til Hongkongkomiteens leder, Jessica Chiu, for mange innspill til denne artikkelen!
Kilde til illustrasjoner (fra topp til bunn):
jetphotos.com/photo/9817579 (B-LVB)
facebook.com/studioincendo/photos/a.1557839794464104/2730154697232602 (Studio Incendo)
i.gr-assets.com/images/S/compressed.photo.goodreads.com/books/1380904795l/18626519.jpg (Goodreads)
facebook.com/standwithhk.norway/photos/pcb.364771428200555/364766931534338 (Hong Kong Committee in Norway)