Hongkong ved et veiskille (2/2)

Dette er andre (og siste) del av en artikkel som ble skrevet i perioden 11. april – 16. mai. Se her for første del.

Paragraf 68, de fem krav og høstens LegCo-valg

Av de 70 LegCo-representantene velges hele 30 medlemmer av bare 6% av Hongkongs stemmeberettigede, gjennom sektorvise Functional Constituencies. Mange av sektorene er tjent med gode relasjoner til fastlands-Kina. LegCo-valget i 2016 resulterte derfor i at pro-Beijingpartiene fikk rent flertall med 40 representanter, stemt fram av 870.000 velgere. Opposisjonen, som ble støttet av 1.190.000 av de som avla stemme, måtte nøye seg med 29 representanter (den siste representanten er registrert som uavhengig). Dagens maktforhold i LegCo preges av at paragraf 68, målet om alminnelig stemmerett til alle setene i LegCo, ikke er gjennomført.

I september er det valg til LegCo. Gitt betydningen av Functional Constituencies (FC-er) og den tradisjonelle lojalitet til Beijing av de fleste gruppene som stemme der, så må opposisjonen forsere en bratt bakke for å vinne flertall i LegCo. Det kan se ut som flertall er i nærheten av å være urealistisk, men kanskje likevel ikke helt umulig. I 2016-valget fikk pro-Beijingleiren 22 av de 30 representantene fra de sektorvise FC-ene, mens opposisjonen fikk 7. Av de resterende 40 setene vant pro-Beijingpartiene 18, mens opposisjonen vant 22. Valgdeltakelsen var 58%. Opposisjonen vant et stort flertall av setene ved fjorårets lokalvalg, der valgdeltakelsen var på hele 71%. Men mens LegCo velges med en variant av forholdsvis representasjon, så brukes det britiske systemet for enmannskretser i lokalvalgene. Et overslag basert på resultatet fra lokalvalget tilsier at opposisjonen bare vinner ett nytt sete. Kanskje det kan være mulig å vinne enda ett eller to, men for å få flertall vil opposisjonen trolig være avhengig av å få bedre uttelling i FC-ene enn sist, og helst nær doble representasjonen fra disse.

For en som sitter fjernt fra Hongkong, og med svært begrenset innsikt i vurderingene som gjøres i de sektorvise FC-ene, er det naturlig nok vanskelig å ha noen trygg formening. Det som taler for at disse FC-ene fortsatt vil støtte dagens majoritet, er at mange ser seg tjent med et godt forhold til Beijing (slik de formodentlig tenkte ved siste valg), og kanskje også at de stadige sammenstøtene mellom demonstranter og politi er ugunstig for handel og turisme.

Men det er også momenter som peker i motsatt retning. Tilliten til politiet er rekordlav, men myndighetene har ikke iverksatt en uavhengig granskning av de mange episodene med overgrep fra politiets side siden protestene begynte i juni i fjor. En politistyrke med svært lav tillit er ødeleggende i alle samfunnets sektorer. Nylig ble mange demokratiforkjempere pågrepet, og Beijings Hongkong-kontorer har annonsert at de har rett til å blande seg inn i hvordan Hongkong til enhver tid styres. I fjor høst ble det gjort et tverrpolitisk og nær enstemmig vedtak i USAs kongress om at Hongkongs status for å avgjøre om fordelene som Hongkong nyter i forbindelse med handel og finans skal videreføres. Alt dette kan komme til å innebære at Hongkong mister sin særstatus, og dermed blir som en hvilkensomhelst kinesisk storby. Og det vil nok være ugunstig i mange sektorer.

Diskvalifikasjoner og trusler; diktaturets preludium?

Det er altså i den lovgivende grenen at opposisjonen har en viss mulighet for å vinne makt, til tross for at valgsystemet er konstruert i deres disfavør. Opposisjonen har mange hindere de må overvinne for å vinne kontroll over LegCo, for pro-Beijingleiren har flere grep de kan komme til å benytte. Som det framgikk over, fikk opposisjonen valgt inn 29 representanter i 2016. Men etter en kontrovers i forbindelse med edsavleggelsen ble flere fra opposisjonen diskvalifisert, slik at gruppen i dag kun teller 23 representanter.

Det kan heller ikke utelukkes at mange av opposisjonens kandidater kan bli nektet å stille til valg. Et krav til kandidater er at de ikke kan være dømt til straff med lengre soningstid enn tre måneder. Den omtalte pågripelsen av demokratiforkjempere er blitt tolket som et varsel på at dette virkemiddelet kan bli tatt i bruk. I forbindelse med et tilleggsvalg til LegCo i 2018 ble Demosistō-kandidat Agnes Chow nektet å stille. I forkant av lokalvalget sist høst ble en av de markante frontfigurene i opposisjonen, Joshua Wong, diskvalifisert som kandidat. Begge utestengelser ble begrunnet med at de to ble påstått å være tilhengere av selvstyre i Hongkong, selv om de har tatt avstand fra at de ønsker et selvstendig Hongkong.

Styresettet som Hongkong ble lovet under ordningen med “ett land, to systemer” refereres til som “a high degree of autonomy”. Basic Law paragraf 22 sier at “no department of the Central People’s Government […] may interfere in the affairs [that] Hong Kong […] administers on its own”. Denne paragrafen er i ferd med å bli irrelevant. I april erklærte Beijings kontorer i Hong Kong (Liaison Office, Hong Kong and Macao Affairs Office; HKMAO) at de ikke er omfattet av paragraf 22 og at de kan “veilede” myndighetene i Hongkong. Erklæringen kom tilsynelatende overraskende på Hongkongs myndigheter, for i løpet av noen timer kom  det tre uttalelser om saken. I den første versjonen ble det skrevet at Beijing-kontorene er omfattet av paragraf 22, i den neste at kontorene har et “særlig ansvar” for Hongkong men uten å nevne paragraf 22, og i den tredje og siste versjonen står det at kontorene er etablert utenfor rammen av paragraf 22. Det er svært vanskelig å se hvordan autonomi og “ett land, to systemer” kan forenes med inngripende initiativ fra Beijings kontorer i Hongkong, og advokatforeningen i Hongkong protesterte mot nytolkningen av paragraf 22.

Det beste eksempelet på forvitringen av autonomi gjennom nytolkningen av paragraf 22 er nettopp denne vinglete responsen fra Hongkongmyndighetene som endte opp med å følge “veiledningen” fra Beijing. HKMAO har også gått i strupen på pan-demokratene ved å karakterisere deres utøvelse av verv som folkevalgte: “One can’t help thinking their behaviour amounts to a breach of the [Legislative Council] oath, and constitutes an offence of misconduct in public office.”

Det er en opplagt fare for at ny “veiledning” om å diskvalifisere så mange opposisjonskandidater som mulig fra å stille til valg i september vil komme, og bli fulgt opp av en lydig administrasjon. En annen mulighet, som kanskje er enda mer sannsynlig, er at mange -kanskje alle- pan-demokrater som vinner sete i LegCo i valget i september, blir diskvalifisert i forbindelse med den påfølgende edsavleggelsen, med begrunnelsen at HKMAO mener de har vist at eden ikke er oppriktig avlagt. En slik utvikling, om den finner sted, vil markere det endelige opphøret av “ett land, to systemer” i den lovgivende forsamlingen.

Mulige scenarier for Hongkongs framtid

Den omtalte “veiledningen” fra Beijings representasjonskontorer er særlig synlig gjennom krav om en ny nasjonalsanglovgivning og innføringen av en sikkerhetslov etter paragraf 23. Disse, særlig en sikkerhetslov, er lovgivning som vil kunne bli instrumenter i å tilsidesette viktige prinsipper i Basic Law som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet: Beijings narrativ er at protestene i Hongkong er styrt fra utlandet, og det er ikke vanskelig å se for seg at alle protester vil bli behandlet som trusler mot Hongkong og Kinas nasjonale sikkerhet. I forbindelse med edsavleggelseskontroversen i etterkant av LegCo-valget i 2016 ble en ny lovtolkning offentliggjort to måneder etter valget, og denne ble gitt tilbakevirkende kraft og brukt for å diskvalifisere folkevalgte representanter fra den lovgivende forsamlingen.

Et eksempel på hvordan en sikkerhetslov kan tenkes bli anvendt til diskvalifikasjon, er om lovteksten karakteriserer møter med ikke-kinesiske politikere som forsøk på undergraving av den nasjonale sikkerheten, og dermed ulovlig. En slik tolkning kan synes absurd fra et demokratisk perspektiv, men for kinesiske styresmakter går kritikk mot dem og kritikk mot nasjonen ut på det samme. La oss så tenke oss at Joshua Wong blir valgt inn i LegCo. Så kommer en lov som skissert her, og Wong kan diskvalifiseres for sine mange møter i utlandet (for eksempel dette møtet med Tysklands utenriksminister). Tilbakevirkende kraft er dessverre allerede et etablert prinsipp i Hongkongs domstoler.

For å ivareta rettighetene som Hongkong er sikret gjennom Basic Law er det derfor avgjørende at alminnelig stemmerett og frie valg til såvel den lovgivende forsamling (paragraf 68) og byens leder (paragraf 45) blir vedtatt og gjennomført før en sikkerhetslov blir formulert og behandlet. Med dagens regime i Hongkong, som ikke er mer enn en forlenget arm av det kinesiske kommunistpartiet, tyder alt på at om en sikkerhetslov kommer først, så vil paragraf 45 og 68 aldri bli realisert. En sikkerhetslov som omhandler forbrytelser som landssvik og høyforræderi, bør bygge på en allment akseptert forståelse av denne typen kriminalitet. Diktaturer som Kina bruker derimot denne typen lovgivning til å fremme interessene til makteliten, ikke nasjonen. Derfor vil skjebnen til sikkerhetsloven være nært knyttet til skjebnen til ordningen med ‘ett land, to systemer’.

Under hans besøk i Oslo i januar sa opposisjonspolitiker Dennis Kwok (Civic Party) at i en situasjon slik den er nå vil et forslag om sikkerhetslovgivning bli møtt med rekordstore protester (spol fram til 1:31:25). Når dette skrives er en inngripende lovgivning om Kinas nasjonalsang til behandling, den åpner for fengselsstraff med ramme på opptil 3 år for de som håner nasjonalsangen. Slike formuleringer er usedvanlig lite presise, og vil gi myndighetene et stort spillerom for tolkning etter forgodtbefinnende. Opposisjonen regner med at en sikkerhetslov vedtatt av dagens udemokratiske flertall i LegCo vil bli av samme slaget. Men strafferammene vil helt sikkert bli mye større. En sikkerhetslov slik den ble beskrevet av Dennis Kwok vil bety slutten på ytringsfrihet, slutten på Basic Law, og slutten på aspirasjonen om et framtidig reelt folkevalgt styre.

Men en slik utvikling vil mest sannsynlig ha en pris. I vinter vedtok USAs kongress Hong Kong Human Rights and Democracy Act (HK-HRDA). Kongressen var nær unison, kun en av de 535 representanter stemte mot. Lovgivningen. Hongkongs har i dag en særstilling i Kina med gunstige betingelser for handels- og finansvesen som resten av Kina ikke har. De gunstige betingelsene har sin bakgrunn i felleserklæringen mellom Storbritannia og Kina som ble utarbeidet i forkant av Basic Law og den påfølgende britiske suverenitetsavståelsen i 1997. HK-HRDA pålegger USAs utenriksdepartement å gjennomføre en årlig vurdering av det politiske systemet og menneskerettighetssituasjonen i Hongkong. Dersom utviklingen er utilfredsstillende vil det komme på tale med sanksjoner, og de gunstige vilkårene kan bli brakt til opphør. Skulle slike tiltak bli gjennomført vil nok mange andre land vurdere liknende reaksjoner. Hongkong vil bli som en hvilkensomhelst annen millionby i Kina.

Dette riset bak speilet har nesten sikkert vært medvirkende til at myndighetene i Beijing så langt har lent seg på et stadig mer brutalisert Hongkongpoliti, og ikke sendt inn egne tropper for å slå ned protestene. Blant de protesterende i Hongkongs gater kan man høre rop om den brente jords taktikk: “if we burn, you burn with us”. Men noen stemmer tror kanskje ikke myndighetene i Beijing vil ta hensyn til konsekvensene av nedbrytningen av Hongkongsamfunnet. En spaltist i Hong Kong Free Press skrev i april om utviklingen om Hongkong at “the CCP is largely indifferent to international opinion […] asserting control is considered to be far more important than the prospect of collateral damage”. Det ser ikke lyst ut for Hongkongs framtid. Det eneste som vil kunne bringe en varig forbedring av frihet og menneskerettigheter i Hongkong er om tyrannene, Xi Jinping og hans lakeier, fjernes fra makten i Beijing.

– – – – – – – – – –

Epilog

Mye har skjedd i Hongkong etter at denne teksten ble skrevet. Beijing innførte en sikkerhetslov i Hongkong 30. juni, med undergraving av Basic Law og folkets rettigheter som resultat. LegCo-valget ble utsatt med et helt år etter at mange pro-demokratiske kandidater ble diskvalifisert fra å kunne stille, USA har innført sanksjoner mot tjenestemenn i Hongkong og samtlige vestlige stormakter har suspendert sine utleveringsavtaler med Hongkong.

Nylig publiserte Morgenbladet en artikkel signert Hongkongkomiteens leder, Jessica Chiu, om utviklingen i Hongkong etter at sikkerhetsloven ble innført. Jessica har også bidratt med tips og råd til denne artikkelserien, noe jeg er svært takknemlig for!

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

En tanke om “Hongkong ved et veiskille (2/2)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: