Kategoriarkiv: Kina og verden

I etterkant av møtet med sin kinesiske kollega, møtte utenriksminister Espen Barth Eide norsk presse. Dette innlegget kritiserer såvel en tannløshet i pressens spørsmål, som Eides framstilling av Folkerepublikkens posisjon i internasjonal politikk.

I Dagsnytt 18-sendingen 6. juli ble en ny kinesisk lov om etnisk enhet diskutert, med særlig oppmerksomhet på hvordan kinesiske myndigheter arbeider for å undertrykke diasporaens ytringsrom. Statssekretær Kravik var også frampå med en påstand om at norske myndigheter stiller med skarpe forhandlere i møter med kinesiske myndigheter. Her er mine kommentarer.

Norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk settes inn i en global ramme, mot en historisk bakgrunn, med særlig oppmerksomhet for dagens høyst volatile situasjon i mellomstatlige relasjoner. Dette er en god tekst som løfter perspektivet over provinsialismen som tidvis preger det offentlige ordskiftet i Norge. Jeg har et par innvendinger, men anbefaler alle å lese Neumanns bok.

I det offentlige ordskiftet har den regelstyrte internasjonale verdensordenen vært løftet fram ved flere anledninger de siste årene. Kina nevnes ofte, men Xis syn på den eksisterende ordenen, og hva som er alternativet, hører vi lite eller ingenting om. Her forsøker jeg å rette opp i dette.

I en kronikk i Klassekampen argumenterer Thoralf Stenvold for et partnerbytte, fra USA til Kina. Kina ønsker en regelstyrt verden basert på folkeretten og multilateralt samarbeid, ifølge Stenvold. I dette svaret skriver jeg at hans fremstilling av Xi Jinpings Kina er uten rot i virkeligheten, slik den framstår gjennom landets handlinger og uttrykte ambisjoner.

I et innlegg i Aftenposten skrev to ansatte fra Oslo Nye Høyskole at fredsprisen til Liu Xiaobo ga et «emormt tap» for norsk eksportindustri. Jeg mener at denne påstanden er feil. Og at utsagnet fortjener nærmere omtale. Selv om sitatet nærmest var en bisetning i teksten deres.