Kategoriarkiv: Kina og verden

I en kronikk i Klassekampen argumenterer Thoralf Stenvold for et partnerbytte, fra USA til Kina. Kina ønsker en regelstyrt verden basert på folkeretten og multilateralt samarbeid, ifølge Stenvold. I dette svaret skriver jeg at hans fremstilling av Xi Jinpings Kina er uten rot i virkeligheten, slik den framstår gjennom landets handlinger og uttrykte ambisjoner.

I et innlegg i Aftenposten skrev to ansatte fra Oslo Nye Høyskole at fredsprisen til Liu Xiaobo ga et «emormt tap» for norsk eksportindustri. Jeg mener at denne påstanden er feil. Og at utsagnet fortjener nærmere omtale. Selv om sitatet nærmest var en bisetning i teksten deres.

Japans nye statsminister Sanae Takaichi holder forbindelsen til myndighetene i Taipei varm. Hun har uttalt at en militær konflikt som truer Taiwans selvstendighet kan komme til å bli en eksistensiell trussel for Japan. Til Beijings vrede.

I Norge strides forskere om hvem som har rett om koronavirusets opphav. Men bak uenigheten ligger et større problem: Kinas sensur gjør det nesten umulig for noen å vite hva som faktisk skjedde. Dette forholdet har vært underkommunisert i det offentlige ordskiftet i Norge.

I sommer publiserte Kagge Forlag boka Mysteriet i Wuhan, som er skrevet av molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Boka har fått mye omtale, både ros og kritikk, i det offentlige ordskiftet etterpå. Dette er mine refleksjoner etter å ha lest «Mysteriet i Wuhan».

I slutten av september var Fridtjof Nansens Institutts direktør Iver B. Neumann gjest i NRKs Verdibørsen. Dette ble en interessant samtale, som i stor grad kretset rundt Kinas økende geopolitiske betydning. I denne artikkelen drøfter jeg noen av temaene i samtalen.

Norsk industri kan bli rammet av toll fra EU på ferrolegeringer. Regjeringen vil gjøre Norge en tjeneste ved å være mindre navlebeskuende i sin Europapolitikk. Innføring av EUs tollsatser på elbiler fra Kina vil være vinn-vinn: solidaritet i praksis med EUs industri, og tiltak for å styrke det grønne skiftet og menneskerettighetene.