Omvalg i Taiwan

Valget i Taiwan 13. januar 2024 resulterte i at Lai Ching-te fra Det demokratiske progressive partiet (DPP) overtok som president etter sin partifelle Tsai Ing-wen. Men DPP mistet samtidig flertallet i den lovgivende forsamlingen.

Etter valget har de to opposisjonspartiene Kuomintang (KMT; Det republikanske partiet) og Taiwans folkeparti (TPP) vedtatt flere lover som har økt parlamentets makt på bekostning av presidentembetet. Dette utløste håndgemeng i parlamentet. Opposisjonen fikk også gjort betydelige endringer i regjeringens budsjett for 2025.

Operasjon Blåfugl

DPP og partiets tilhengere anklaget opposisjonen for å innføre de nye lovene uten forsvarlig forarbeid. Det kom også anklager om at lovene var utydelige, og kanskje også i strid med grunnloven. 17. mai 2024 gikk startskuddet for Operasjon Blåfugl, som hadde til hensikt å stanse de omstridte lovforslagene, samt å kaste lovgivere som støttet forslagene.

Taiwans valgordning

Her er det på plass med litt informasjon om Taiwans valgordning. I utgangspunktet blir parlamentsmedlemmer valgt for fireårsperioder. Lovforsamlingen har til sammen 113 representanter, slik at flertallskravet er 57 eller flere.

Taiwan har et hybridvalg, der 79 parlamentsmedlemmer velges i enmannskretser, mens de siste 34 fordeles proporsjonalt etter partienes stemmetall. Det er en sperregrense på 5% oppslutning.

Valget har en slags sikkerhetsventil: Dersom et forslag om å kaste et sittende parlamentsmedlem får tilstrekkelig stor støtte, skal det holdes omvalg. Prosessen går i tre trinn: I første trinn må en initiativtager samle underskrift fra minst 1% av de stemmeberettigede i sin krets. Første trinn kan tidligst komme ett år etter valget.

Dersom valgstyret godkjenner initiativet, fortsetter innsamlingen av underskrifter i andre trinn. Det blir omvalgsavstemning i kretsen når et godkjent initiativ samler underskrifter fra minst 10% av de stemmeberettigede. I tredje trinn avholdes omvalgsavstemningen. For å utløse omvalg i en valgkrets kreves flertall av avgitte stemmer, samt at støtten overstiger 25% av tallet på stemmeberettigede.

Det blir omvalg i valgkretser dersom resultatet fra valget i trinn tre oppfyller kravet. Omvalget, som kanskje kan kalles trinn fire, må avholdes senest 60 dager etter omvalgsavstemningen. Det kan bare kreves omvalg av parlamentsmedlemmer som er valgt i enmannskretser.

Presidenten kan også utlyse nyvalg dersom statsministeren felles av et mistillitsforslag i den lovgivende forsamlingen.

Omvalgsavstemningene i juli og august

Etter valget i 2024 har KMT 52 representanter, samt støtte fra to uavhengige. Regjeringspartiet DPP har 51 representanter, mens TPP har 8. Operasjon Blåfugl ble iverksatt 1. februar i år, av politiske grasrotorganisasjoner. DPP støtter kampanjen, som søker å fjerne flest mulig av KMTs direktevalgte mandater: I 34 av de 39 kretsene som er representert av KMT ble det forsøkt etablert omvalg.

Et liknende initiativ kom etter hvert på beina på motsatt side av det politiske landskapet, med krav om omvalg i kretser holdt av DPP.

20. juni erklærte valgkommisjonen at det var tilstrekkelig støtte for å utløse omvalgsavstemninger i 24 kretser. Ytterligere to kretser ble lagt til 2. juli, så kom fem nye 18. juli. Omvalgsavstemningene vil finne sted 26. juli for de første 24, og 23. august for de gjenstående 7. Det var kun krav om å fjerne parlamentsmedlemmer fra KMT som fikk tilstrekkelig oppslutning i trinn 2.

Ifølge Wikipedia kan det bli aktuelt med omvalgsavstemninger i ytterligere 5 kretser.

Stemningen i velgermassen

I en meningsmåling som ble gjennomført i februar svarte 72% at de ville avlegge stemme i en omvalgsavstemning. Ikke overraskende var DPPs tilhengere mest positive til initiativet. Om ikke KMT, med støtte fra TPP, kan det gå mot omvalg i mange av de 31 kretsene.

En fersk meningsmåling tilsa at selve omvalgsprosessen er omstridt. Initiativet fikk støtte av 42% av de spurte, mens 48% var negative. Men frammøtet er forventet å bli langt større blant initiativets tilhengere. Dermed er det ikke lett å forutse hva det endelige utfallet vil bli.

Oppslutningen til president Lai har vært vekslende i hans første år i embedet. De turbulente tidene i geopolitikken etter at Trump gjeninntok Det hvite hus i vinter slår også inn i Taiwans opinion. En måling i mai tilsa at president Lais popularitet var på vei opp. Men oppslutningen fikk nylig en knekk, blant annet som følge av kritikk mot håndteringen av ødeleggelsene etter tyfonen Danas.

Mulige konsekvenser

DPP kan få flertall i parlamentet allerede 26. juli. Det som kreves, er at avstemningene gir flertall for omvalg i minst 12 av kretsene. Da vil parlamentet bli redusert til maksimalt 101 lovgivere, og DPPs 51 representanter vil ha flertallet.

Deretter vil det bli omvalg. Hvis DPP vinner minst 6 av kretsene, vil de få flertall. Det er derfor et sett med ulike utfall her: DPP kan få flertall etter avstemningene i juli og august, men så miste flertallet dersom de vinner i færre enn 6 av kretsene etterpå. 

Det kan også være slik at det blir omvalg i færre enn 12 kretser. Da vil KMT og TPP beholde flertallet etter omvalgsavstemningene. Men dersom det blir omvalg i minst 6 av kretsene, og DPP til slutt vinner 6 eller flere, vil de få flertall etter omvalgene, som i situasjonen beskrevet over.

– – – – – – – – – –

Les oppfølgingsartikkelen Nederlag for presidentens parti i Taiwan

– – – – – – – – – –

Skjermdump med forklaring av prosessen (fra Commonwealth Magazine): https://english.cw.com.tw/article/article.action?id=4194

Illustrasjon fra https://focustaiwan.tw/politics/202506210014