Taiwan kontrollerer en rekke øyer. De vestligste ligger nesten i Folkerepublikkens fjæresteiner. Ovale Taiping, som er den største av Spratly-øyene i Sør-Kina-havet, er den sydligste av av øyene som Taiwan kontrollerer. Taiwan opererer en militærbase på Taiping. Det går en rullebane på 1.4 km over hele øyas lengde.
Taiping er det kinesiske navnet på øya, andre betegnelser er Itu Aba (malayisk) og Ligaw (filippinsk).
Dommen fra Haag
I 2016 behandlet Den internasjonale domstolen i Haag en tvistesak om territorialfarvann i Sør-Kina-havet, som var anlagt av Filippinene. I domsslutningen ble det bestemt at alle Spratly-øyene må karakteriseres som klipper (“rocks”), rev og atoller. Som dermed ikke kan være utgangspunkt for territoriale krav.
Dommen ble møtt med forakt i Beijing. I BBCs oversettelse sa Xi Jinping følgende: “China’s territorial sovereignty and marine rights in the South China Sea will not be affected by the so-called Philippines South China Sea ruling in any way”.
Også Taiwan erklærte at de ikke vil etterleve dommen fra Haag, særlig fordi de insisterte på at Taiping ikke er en klippe, men en øy. På trass bestemte president Tsai Ing-wen at Taiwan skulle styrke nærværet på Taiping med et kystvaktskip.
Taiwans begrensede handlingsrom
Her er det en viktig forskjell mellom Folkerepublikken og Taiwan: Som ratifiserende stat er Folkerepublikken forpliktet til å etterleve avgjørelser fra Den internasjonale domstolen. Myndighetene i Beijing bryr seg imidlertid overhode ikke om internasjonale forpliktelser som ikke er fordelaktige for Folkerepublikken. Tvert i mot. De siste årene har trakasseringen av fartøy fra Vietnam og særlig Filippinene tiltatt i omfang.
Taiwan har ikke ratifisert Havrettskonvensjonen. Selv om de hadde ønsket å ratifisere, er det nok praktisk vanskelig, kanskje umulig, gitt den diplomatiske isolasjonen som Taiwan er offer for. En uttalelse fra 2020 om Sør-Kina-havet fra Taiwans utenriksdepartement gir uttrykk for dette: “The ROC should be included in multilateral mechanisms aimed at resolving disputes.”
Taiping, Sør-Kina-havets Jan Mayen?
Jeg er absolutt ingen folkerettsekspert, men tillater meg likevel å drøfte det jeg mener må være Tapings svært viktige rolle: Hadde Taiping blitt klassifisert som en øy som kan støtte opp under bosetting, ville den vært utgangspunkt for maritim grenseoppgang. Taiping er en av svært få naturformasjoner i Sør-Kina-havet som aspirerer til å bli definert som en slik øy.
Dermed kunne Taiping potensielt vært utgangspunkt for et betydelig krav. Slik Norge tøyer våre maritime grenser langt mot Grønland i vest, med utgangspunkt i den norske suvereniteten over Jan Mayen.
Men selv om Taiping hadde blitt anerkjent som en øy med eget farvann, så hadde ikke saken vært avsluttet med det. Taiwans herredømme over Taiping er ikke internasjonalt anerkjent, og er utfordret av krav fra Folkerepublikken, Vietnam og Filippinene.
Underliggende konflikter og kontraster
Siden Taiping ligger innenfor Filippinenes 200-milssone burde Taiwan, av respekt for internasjonal lov, overlatt Taiping til sin nabo i sør. Men selv om Taiwan etter hvert skulle komme til en slik konklusjon, er det ikke sikkert at dette løser noe problem. For Beijing ville høyst sannsynlig reagere svært skarpt mot at Taiwan gir fra seg det de anser for å være kinesisk territorium til et annet land.
Avslutningsvis er det viktig å påpeke at den dype kløften mellom myndighetene på hver side av Taiwan-stredet også er svært merkbar i Sør-Kina-havet. For mens Folkerepublikkens kystvakt jager filippinere med overlagte skipskollisjoner og annen maktmisbruk, planlegger Taiwan å bruke Taiping som utgangspunkt for nødhjelp.
– – – – – – – – – –
Illustrasjoner, topp til bunn:
Satelittfoto fra NASA (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Itu_Aba_Island.png), Public domain fra Wikimedia
Sør-Kina-havet med Taiping (https://en.wikipedia.org/wiki/Taiping_Island). Fritt tilgjengelig fra Wikimedia.
Norges maritime grenser. Public domain under Creative Commons lisens fra Kartverket (https://snl.no/territorialgrense).

Én tanke om “Taiwan, Taiping og havretten”