For fire år siden skrev jeg en artikkel om resultatet av valget i Taiwan. Et valg som ble påvirket, kanskje avgjort, av inntrykkene fra voldelige angrep mot Hongkongs demokratibevegelse. Nå viser kalenderen januar 2024, og vi står foran et nytt valg i Taiwan.
Årets valg får større internasjonal oppmerksomhet enn 2020-valget fikk. Xi Jinpings retorikk er i senere tid løftet til nye høyder, med omtale av Taiwan som Kinas “hellige land”. Hyppige inntrengninger i Taiwans forsvarssoner kulminerte foreløpig med en militær blokadeøvelse etter speaker Nancy Pelosis Taiwan-besøk i 2022. Truslene mot demokratiet Taiwan er større enn noen gang siden borgerkrigen.
Taiwan er en betydelig utfordring mot Xi og kommunistpartiet. Ikke militært, men som en demokratisk suksesshistorie. Taiwan avslører Beijings løgn om at diktaturet er nødvendig for framgang, og at det er rotfestet i kinesisk kultur. Taiwan var også et brutalt diktatur gjennom mange tiår, med “hvit terror” mot regimekritikere.
Taiwan har vist at et samfunn med kinesiske røtter kan kaste av seg diktaturets lenker, og utvikle seg til et teknologiledende demokrati. At demokratiet er populært, er hevet over enhver tvil: Valgdeltakelsen ligger oftest omkring 75%; ved forrige valg i 2020 var deltakelsen 74.9%. Dette er omtrent samme valgdeltakelse som ved Stortingsvalg i Norge. At Taiwan er teknologiledende, er opplagt: Landets produksjon av databrikker er verdensledende. Taiwans eksempel er Xis mareritt.
I denne artikkelen vil jeg først gjøre rede for Taiwans valgsystem. Deretter vil jeg kommentere kontrastene til Folkerepublikken og gi en kort omtale av presidentkandidatene. Avslutningsvis presenterer jeg noen spekulasjoner om hvilke valgresultater vi vil få førstkommende lørdag.
Presidentvalget i Taiwan avgjøres av hvem som får flest stemmer. Det er ikke noe krav om en oppslutning på 50% eller mer, og valget avgjøres derfor uten noen andre valgrunde. Dette er annerledes enn f.eks. i Frankrike, der de to kandidatene med flest stemmer går videre til en ny valgomgang om ingen får rent flertall i første runde.
Taiwans presidents regjeringstid er begrenset til to fireårsperioder. Dagens president har styrt landet siden 2016, og Taiwan vil derfor få en ny president etter det kommende valget.
Ved det seneste valget, i 2020, vant den sittende presidenten Tsai Ing-wen fra det progressive demokratipartiet (Democratic Progressive Party, DPP) med 57% av stemmene. Tsais viktigste motstander, fra nasjonalistpartiet (Kuomintang, KMT) måtte nøye seg med en velgeroppslutning på 39%.
Valg av representanter til den lovgivende forsamlingen Yuan foregår samtidig med presidentvalg. Forsamlingen har 113 medlemmer, som velges med en litt komplisert valgordning:
- Fra hver av 73 valgkretser velges en representant. Vinneren kåres på samme måte som presidentvalgets vinner, ved at den som får flest stemmer i første og eneste valgrunde blir valgt. Dette er samme fremgangsmåte som benyttes under valg til Underhuset i Storbritannia.
- Velgerne avgir også partistemmer. 34 representanter velges utfra den matematiske fordelingen av stemmer mellom partiene. I denne delen av valget er det en sperregrense på 5%. For hvert parti må minst halvparten av disse representantene være kvinner.
- Taiwan har flere grupper med urfolk. Disse har reservert en kvote på 6 representanter i den lovgivende forsamlingen, 3 fra kystnære distrikter og 3 fra høylandet.
Dagens fordeling av representanter er gjengitt på figuren til høyre. Den er: DPP (grønt): 61; KMT (blått): 38; Taiwan People’s Party (TPP; cyan): 5; uavhengige (grå): 5; andre: 4). For å få flertall må et parti eller et samarbeid kontrollere 57 seter.
Kontraster til Folkerepublikken
Gjennomgangen over viser tydelig hvor ulikt Taiwan (Republikken Kina) og Fastlands-Kina (Folkerepublikken Kina) styres. For å sette det på spissen: Xi Jinping ble valgt med noen tusen stemmer av partiutpekte delegater. Da Tsai ble valgt til president i 2020, fikk hun over 8 millioner stemmer.
I Folkerepublikken er det for tiden ingen kvinner blant de 24 medlemmene i det mektige politbyrået, og aldri har en kvinne blitt utpekt som kommunistpartiet leder. Taiwan har i de siste åtte årene hatt en kvinne som president. Denne gangen er de tre presidentkandidatene menn, mens to av de tre kandidatene til visepresident er kvinner. Videre er en andel av setene i Taiwans parlamentet forbeholdt kvinner: Ved valget i 2020 fikk samtlige fire partier som kom over sperregrensen et oddetall representanter fra partilistene, noe som garanterte at minst 19 av de 34 som ble valgt inn fra disse listene var kvinner.
Urbefolkningen i Taiwan utgjør om lag 2.5% av befolkningen. Dermed er de overrepresentert i parlamentet, der de har ca 5% av representantene. Mens kommunistpartiet utsetter befolkningsgrupper som tibetanere og uighurer for hjernevasking og tvangssterilisering, løftes Taiwans minoritetsgrupper opp med en overrepresentasjon i parlamentet.
Kandidatenes politiske plattformer
Det er tre presidentkandidater i årets valg: Lai Ching-te (DPP; nå: visepresident); Hou Yu-ih (KMT; nå: borgermester i New Taipei); Ko Wen-je (TPP; nå: partileder).
Focus Taiwan har laget en oversiktlig og bred gjennomgang av politikken som de tre kandidatene vil gjennomføre, hvis de blir valgt. Her følger et sammendrag.
Økonomi, arbeidsliv og sosialpolitikk
På mange politikkområder ønsker kandidatene en utvikling i samme retning, men med noe variasjon i prioriteringer og ambisjoner. Opposisjonskandidatene Hou og Ko har valgløfter som generelt virker å gå litt lenger enn DPPs Lai. Eksempler er insentiver til pensjonssparing, prioritert av Ko og Lai, med løfte fra Ko om noe sterkere insentiver enn fra Lai. Økning i minstelønn og løfting av lånetaket for unge som skal inn i boligmarkedet prioriteres av Hou og Lai. I begge disse sakene overgår løftene fra Hou de som Lai kommer med.
Som mange andre industrialiserte land går Taiwan mot en aldrende befolkning. Alle kandidatene er opptatt av å legge til rette for å øke antallet fødsler, men med litt ulik vekt på virkemidler som permisjon, økonomiske støtteordninger, og ny lovgivning for nedfrysing av egg og legalisering av surrogati.
Energi-/miljøpolitikk og undervisning
I energipolitikken ønsker alle kandidatene en opptrapping av fornybar energi på bekostning av fossil energi, samt at den gjenværende fossile energien i større grad enn nå må komme fra gass, på bekostning av kull.
I energi- og miljøpolitikk er hovedstridspunktet hva som skal skje med landets kjernekraftverk. DPP og Lai går inn for en avvikling av all kjernekraft i Taiwan, mens KMTs Hou og TPPs Ko begge ønsker å beholde kjernekraft. Som en konsekvens av dette ligger planlagt forbruk av fossil energi noe høyere hos DPP.
Ikke uventet har alle kandidatene ambisjoner om å styrke undervisningssektoren. Ko fra TPP vil forlenge obligatorisk skolegang, mens Lai og Hou vil styrke stipendordninger. Lai fra DPP ønsker også opprettelsen av et fond som skal støtte studenter som vil studere utenfor Taiwan.
Forholdet til Folkerepublikken
Et politikkområde der partiene skiller lag, er nok det aller viktigste: Hvordan skal relasjonene til Folkerepublikken være? Et begrep som er en gjenganger i debatten, er “1992-konsensusen”. Konsensusen, som angivelig ble oppnådd under et halv-offisielt møte mellom representanter fra Taiwan og fra Fastlands-Kina, går ut på at begge parter står bak synet på at det bare finnes ett Kina, men er uenige om det er ledelsen av Folkerepublikken eller ledelsen av Republikken som har det legitime kravet på å styre dette ene Kina.
“1992-konsensusen” foreligger ikke som en offentlig skriftlig avtale eller felleserklæring. Dermed er detaljene uklare, og det er ikke nødvendigvis slik at de to partene har samme forståelse av hva konsensusen går ut på.
DPP og Lai avviser konsensusen, og mener at Taiwan er de facto uavhengig og selvstendig, men at det ikke er noe behov for formelt å erklære Taiwans uavhengighet. Avvisningen av konsensusen begrunnes blant annet med en frykt for at press fra Folkerepublikken kan åpne veien for en framtid under en “Ett land, to systemer”-ordning, der Beijing gradvis vil eliminere Taiwans selvstyre slik de gjorde i Hongkong.
KMT og Hou vil styre basert på en versjon av “1992-konsensusen” som er i tråd med Taiwans grunnlov, og motsetter seg et rammeverk av typen “Ett land, to systemer”.
Alle partiene ønsker seg mer konsultasjon med Folkerepublikken. I Tsais periode som president har Beijing kraftig redusert omfanget av slike møter, under henvisning til at Tsai er tilhenger av uavhengighet. Det er ikke klart hvilke innrømmelser Hou vil kunne gå med på for å gjenoppta samtaler. TPP og Ko står nærmere KMT enn DPP i denne saken.
Forsvarspolitikk
Alle partier ønsker å styrke Taiwans forsvar. Under DPPs styre vil forsvarsbudsjettet utgjøre 2.5% av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2024. Dette er et rekordhøyt nivå, og alle partier går til valg med løfter om å øke forsvarsbudsjettet videre, til 3% av BNP. Der DPP vektlegger økt samarbeid med allierte, legger KMT og TPP større vekt på å bygge ut Taiwans forsvarsindustri. Men det er nok ingen stor motsetning på det siste punktet, for under DPPs ledelse har Taiwan nå etablert produksjon av egne ubåter.
Taiwan har verneplikt, og når det gjelder lengden av denne skiller partiene lag. DPP har fått gjennomslag for at førstegangstjenesten skal utvides fra 4 måneder til ett år i 2024. KMT har ikke motsatt seg dette, men har sagt at man vil se fleksibelt på tjenestens lengde. Gitt framtidig positiv utvikling vil KMT og Hou vurdere å gå tilbake til 4 måneder. På den andre siden har TPP og Ko uttalt at ett år i førstegangstjeneste er for lite.
TV-debatt
For de som vil vite mer, og høre kandidatene diskutere hverandres politikk, så er en engelsk-dubbet TV-debatt som ble avholdt 30. desember tilgjengelig på YouTube. TV-programmet varer hele tre timer, men man får et visst inntrykk av kandidatenes innledende presentasjoner først i programmet. Hver kandidat disponerte 8 minutter til sine åpningsinnlegg.
Hvem blir president?
Ifølge de siste meningsmålingene ligger Lai og DPP an til å beholde presidentmakten. Men meningsmålingene spriker en del, og forspranget til KMTs Hou er ikke på mdefr enn 3-5%. Gjennom sommeren 2023 hadde TPPs Ko større oppslutning enn Hou, men med de seneste måneders utvikling virker det svært lite sannsynlig at Ko vil vinne.
Fallet til Ko på meningsmålingene gir en ekstra usikkerhet: Når hans velgere ser at han neppe vil vinne, vil de fortsatt stemme på TPP i presidentvalget? Hvis ikke, hvor vil de gå? I høst sonderte lenge Hou og Ko muligheten for å stille sammen i et tverrpolitisk samarbeid. Dette initiativet falt i fisk, men det kan jo likevel indikere at KMT og Hou har størst potensiale til å øke oppslutningen med stemmer fra desillusjonerte Ko-tilhengere. Vi får ikke vite mer før opptellingen av stemmer begynner, for det er forbud mot å offentliggjøre meningsmålinger de siste ti dagene før valget.
Neste spørsmål er hvor pålitelige meningsmålingene er. Jeg velger å gå gjennom meningsmålinger og valgresultater fra de to seneste presidentvalgene.
Ved presidentvalget i 2016 fikk DPP (Tsai) og KMT (Chu) henholdsvis 56% og 31% av stemmene. Når det gjelder meningsmålinger er det dessverre et sprik mellom den grafiske framstillingen og tabulerte resultater på Wikipedia. Men inntrykket er at målingene undervurderte oppslutningen til begge kandidater. Og alle målinger tilsa at DPP hadde størst oppslutning.
I 2020 fikk DPP (Tsai) og KMT (Han) henholdsvis 57% og 39% av stemmene. Meningsmålingene traff ikke spesielt godt, og det var særlig KMTs oppslutning som hadde et stort avvik: I de siste målingene lå DPP på 50-55%, KMTs oppslutning ble målt til bare omlag 20%, mens 20% ikke oppga noen preferanse.
Det har vært jevne presidentvalg før i Taiwan: I 2004 fikk DPPs kandidat 50.11% av stemmene, mens KMT fikk de resterende 49.89%. Mindre enn 30.000 stemmer skilte kandidatene. Jeg har ikke kunnskapen som er nødvendig for å gi en pålitelig forutsigelse av hva resultatet vil bli på lørdag. Det eneste som synes å være sikkert, er at valget vil bli jevnt.
La meg likevel driste meg til å gi uttrykk for at, grunnet en mulig DPP-bias i målingene og et potensiale for KMT til å hente Ko-stemmer på valgdagen, så er det en bitteliten sannsynlighetsovervekt for at KMTs Hou blir Taiwans nye president.
En vinner i parlamentsvalget?
DPP har likevel et realistisk håp om å beholde presidentmakten. Men flertallet i parlamentet ser ut til å glippe. Det er mulig at KMT vil vinne rent flertall i den lovgivende forsamlingen: I en fersk måling får KMT 56 seter i forsamlingen. Det er bare ett sete mindre enn det som kreves for rent flertall. DPP og TPP får henholdsvis 47 og 8 seter i den samme målingen.
Etter valgreformen i 2008 har det vært en klar tendens til at taperen gjør det bedre i parlamentsvalget enn i presidentvalget. I år er det usannsynlig at noen av presidentkandidatene vil få en oppslutning på minst 50% av stemmene. Dette peker mot at det kan bli vanskelig for noe parti å oppnå rent flertall i parlamentet i år. Men situasjonen med en stemmeandel på godt under 50% for den påtroppende presidenten er ny, mange velges med simpelt flertall, og sammenhengen mellom partienes oppslutning i de to valgene er usikker.
Parlamentsvalget vil bli avgjort i 10-15 vippedistrikter. Selv om DPP ikke får flertall, kan partiet bli det største i parlamentet. Uten noe majoritetsparti kan dette ha en viss betydning for koallisjonsbygging. Om KMT og TPP sammen får flertall, så vil de kunne velge å ta opp tråden fra de havarerte forhandlingene om valgsamarbeid i presidentvalget. Men med den spektakulære oppløsningen av samarbeidsprosjektet, der blant annet KMT og TPP ved en anledning ikke en gang kunne enes om hvor samtaler skulle finne sted, er det nok ikke særlig varme følelser partiene imellom.
– – – – – – – – – –
Kilder til illustrasjoner, fra topp til bunn:
Portrettfoto er hentet fra Wikipedia (https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Taiwanese_presidential_election); se enkeltportretter for detaljert info
Ann Wang, Reuters (https://www.nbcnews.com/news/asian-america/expats-travel-back-vote-taiwan-s-heated-presidential-election-n1111846)
Wikipedia (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:10th_Legislative_Yuan.svg; Public domain, CC4.0)
Wikipedia (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:2024_Taiwanese_presidential_opinion_pollings.svg; Public domain CC4.0)
Hongkong sett fra Norge 
