Taiwan: På vei inn i verdenshistorien

Da nasjonalistene tapte borgerkrigen i Kina i 1949, tok Chiang Kai-shek med seg sin hær til Taiwan og styrte øya som et diktatur fram til sin død i 1975. Offisielt gjør såvel Taiwan (Republikken Kina) som Fastlands-Kina (Folkerepublikken Kina) krav på å representere et udelelig Kina.

Tilbakeblikk på Taiwans historie

Taiwan har en urbefolkning som har en fler-tusenårig historie på øya. Språket deres tilhører den austronesiske språkgruppen, og regnes ikke blant kinesiske språk. Taiwan bestod fram til 1600-tallet av selvstyrte samfunn som ikke var underlagt noen fremmed makt. Men så endret situasjonen seg: Nederland og Spania opprettet kolonier i Taiwan på midten av 1600-tallet.

Taiwan under Qing-dynastiet

Denne perioden sammenfalt med sammenbruddet av Ming-dynastiet i Kina, som ble avløst av Kinas siste keiserdynasti, Qing. Kampene mellom Ming og Qing, og konsekvenser for Taiwan, hadde noen fellestrekk med borgerkrigen nesten 300 år senere: En militær kommandant (Zheng Chenggong), lojal til den tapende part, satte seil for Taiwan. Der nedkjempet han nederlenderne, og etablerte et kongedømme (Tungning) sørvest på øya.

Fram til 1683 var ikke Taiwan inntegnet på noe dynastis offisielle kart. Under Penghu-slaget dette året ble Tungning nedkjempet av Qing-styrker, og Kina tok kontroll over vestkysten. At Qing ikke hadde kontroll over hele øya framgår av et kart som ble tegnet godt inn på 1700-tallet (gjengitt til høyre). I 1787 ble et kinesisk forsøk på ekspansjon slått tilbake av urinnvånerne. Kina utvidet gradvis området under dets kontroll, men så sent som i 1873 styrte ikke Kina over Taiwans østkyst (se kartet under, der nord er mot venstre, og øst opp; som denne artikkelens illustrasjonskart). På slutten av 1870-tallet anla kineserne veier over høylandet som skiller vest- og østkysten, og slik tok Kina kontroll over hele Taiwan.

Japansk okkupasjon

Før dette, i 1874, hadde Japan invadert et område sør i Taiwan som de hevdet ikke var en del av Kina. Japan trakk seg etter hvert ut, men etter å ha slått Kina i en krig i 1894-95, ble Taiwan tatt som krigsbytte av Japan. Taiwans lokale myndigheter nektet å akseptere et slikt utfall, og erklærte uavhengighet som Formosa-republikken. Selv om Taipei gikk tapt til Japan allerede 7. juni 1895, fortsatte den lokale motstanden mot det japanske styre i tjue år. Japan ga til slutt opp sitt herredømme over Taiwan som en del av fredsslutningen etter 2. verdenskrig.

Oppsummert tilsier min lesning av Taiwans historie at før de tapende nasjonalistene flyktet til Taiwan i 1949, hadde hele øya vært under kontroll av Kina i om lag 15 år (~1880-1895). Hele øya hadde vært under ikke-utfordret kontroll av Japan i ca. 30 år (~1915-1945). Folkerepublikkens argument om historiske rettigheter til Taiwan er svakt.

Taiwan og fastlandet driver fra hverandre

I de første tiårene etter revolusjonen ble både Taiwan og Folkerepublikken ledet av hensynsløse diktatorer som påførte sine samfunn enorme lidelser. Under Chiang ble tusenvis henrettet og mer enn hundre tusen fengslet i Taiwans hvite terror. Med Mao som tilnærmet eneveldig fører gikk Folkerepublikken gjennom verdenshistoriens største sultkatastrofe, der titalls millioner døde.

I dagens situasjon er kontrastene mellom de to landene monumentale. Med sine 23.5 millioner innbyggere har Taiwan utviklet seg til å bli Asias fremste demokrati, og er verdensledende innen avansert datateknologi. I senere tiår har Taiwan i praksis forlatt ambisjonen om å overta styret av et samlet Kina.

Under Xi Jinping har Fastlands-Kina gjort en kuvending vekk fra reformer. 1.4 milliarder kinesere lever i et autoritært diktatur der teknologi er regimets verktøy for å kontrollere befolkningen. Samtidig er internett underlagt en sensur av dimensjoner verden aldri har sett maken til.

I motsetning til Taiwans de facto aksept av at gjenforening på dets vilkår ikke er mulig, har Folkerepublikken på ingen måte gitt opp målet om å innlemme Taiwan i et forent Kina.

Den taiwanske pro-demokratiske aktivisten Yang Chih-yuan forsvant i Fastlands-Kina i august i fjor. Nå i april ble han tiltalt for separatisme. I mars ble en forlegger fra Taiwan anholdt under et besøk i Shanghai. Beijing gjør ikke lenger noe forsøk på å vinne taiwanske hjerter med brobygging.

Situasjonen tilspisses

Det har rådet et slags status quo partene imellom der de så langt har klart å styre unna direkte militær konfrontasjon. Men i Xis periode har faren for konflikt eskalert kraftig.

I en artikkel i The Diplomat i 2016 skriver Taipei-baserte J. Michael Cole om hvordan Xi har lagt om kursen i Folkerepublikkens relasjoner med Taiwan: Øyas demokratiske styre forstås av Xi som et ledd i fremmede makters forsøk på å undergrave regimet i Beijing. Den nye aggressive Taiwan-politikken gjenspeiler paranoia og frykt blant Xi og toppene i kommunistpartiet.

Håpet om at Taiwans folk selv skal ta initiativ til gjenforening er forlatt. Å ta steget fra demokrati til diktatur vinner verken hjerter, hjerner eller valg. Konsekvensen av realitetsorienteringen i Beijing er ikke respekt for folkeviljen, men en fornyet plan om å konsolidere og utvide diktaturet gjennom bruk av makt.

Angrep på demokratiet Taiwan: alarmisme?

Her er vi ved sakens kjerne: Hvilken retning vil utviklingen ta? Vil verden stille seg bak et krav om menneskers frihet? Eller vil vi velge å akseptere en hensynsløs diktators ambisjon om keiserdømmets gjenfødelse og et kommende verdenshegemoni.

Merk at dette er diktaturets hegemoni. Det er ikke det kinesiske folket som skal dominere, men maktklikken i kommunistpartiets ledelse. Slik er også forholdet mellom folket og partiet når det gjelder Folkerepublikkens militærmakt: selv om hæren er kjent som Folkets frigjøringshær, så er det kommunistpartiet hæren tjener, ikke folket.

Folkerepublikkens militærutgifter har i lang tid ligget rett under 2% av bruttonasjonalproduktet (BNP). Men ettersom BNP har vokst, har militærbudsjettet skutt i været, og er om lag doblet de siste ti årene. et resultat av dette er at Folkerepublikken nå disponerer verdens største marine, målt i antall skip.

Sist høst slo Xi an en mer aggressiv tone i sine taler, med krav til hærens ledelse om vilje til militær strid og økt kampmoral.  Det første landet som skal knuses under diktaturets jernhæl er Taiwan. I økende grad peker Beijings omtale av Taiwan mot en tilbakevending i retning av en borgerkrigstilstand.

Ifølge CIA må Xis krav om militær evne innen 2027 til å angripe Taiwan tas på alvor. I en panelsamtale arrangert av Norsk PEN sa Murong Xuecun, en kinesisk forfatter i eksil, at
“I’m pretty sure that the great war is coming. It won’t [be] long for us to wait. […] They are building bunkers. Many, many bunkers. Much more that you can imagine. […] Every subway station [now gets] war time medical stations in Fujian, in Fuzhou. […] The scariest thing is that most of the world, many people, don’t believe this war will come true. A professor in Tokyo University said this about this war: ‘If you believe it will come true, and you prepare for it, then it might not happen. But if you don’t believe it, if you don’t prepare for it, it will definitely happen.’”

Hvordan kan en krig unngås?

Australias tidligere statsminister Kevin Rudd er forfatter av boka The Avoidable War. Rudd tok en mastergrad med Kinas språk og historie som tema, har vært Australias ambassadør til Kina, og forsvarte nylig en doktorgradsavhandling om Xi Jinpings ideologiske verdensbilde.

Rudds klare oppfordring i boka, og i en samtale ved en australsk tenketank i 2022, er slik:
«The policy challenge for the United States and its allies, including the Taiwanese, in the period ahead is to so intensify deterrence, militarily, financial, economic, foreign policy, and political, so that, whatever China’s preferred time table for moving on Taiwan might be, that China’s political and economic leaders in the late [20]20s and early [20]30s advise their leader that the risks are still too great for China to act. The reason why there is no action now is that both sides fear that they would lose. Because the balance of power across the Taiwan strait is so tight at present. […] We really do face, the five years ahead, an acute challenge to ensure that deterrence is strengthened. Across the world.»

Avskrekking er nøkkelen til fred

Murong og Rudd har kommet til samme konklusjon: Kinas opprustning, krigsforberedelser og revisjonistiske propaganda må møtes med avskrekking på alle plan for å unngå konflikt. Ettergivenhet overfor regimet i Beijing vil være katastrofal.

Dette er første del av to i en omtale av faren for konflikt mellom Fastlands-Kina og Taiwan. Andre del, «Taiwan: Taiwans framtid: frihet eller underkastelse?», er tilgjengelig her.

– – – – – – – – – –

Illustrasjoner, fra toppen:
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:The_Island_Formosa_and_the_Pescadores.jpg (Public domain)
https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Taiwan#/media/File:%E9%9B%8D%E6%AD%A3%E5%8D%81%E6%8E%92%E5%9C%96T.jpg (Public domain)
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Map_Qing_territory_Taiwan_1873.jpg (Public domain)