Hongkongs autonomi pulveriseres

Autonomien som ble lovet Hongkong har lenge vært under angrep fra sentalmyndighetene i Beijing. De seneste ukene har den dystre utviklingen på ny skutt fart.

Felleserklæring og Basic Law

I en felleserklæring fra 1984 lovet Kina og Storbritannia at Hongkong skulle nyte godt av en høy grad av autonomi i minst 50 år etter at makten skulle overføres til Beijing i 1997. Eneste unntak var forsvar og diplomati. Bare dette skulle være Folkerepublikkens ansvar. Felleserklæringen ble registrert som en internasjonal avtale i FN i 1985.

Men autonomien har blitt utfordret, og har krympet, i mange år nå. Et eksempel er løftet som Hongkong fikk i minigrunnloven Basic Law om demokratiske valg av byregjeringens leder, og valg til forsamlingen som skal godkjenne byens budsjett og andre lokale lover (BL artikkel 45 og 68).

Etter at Beijing ved mange anledninger hadde satt en stopper for demokratiseringen, ble deler av byens sentrum okkupert av protesterende hongkongere i Paraplybevegelsen høsten 2014. Avskaffelsen av autonomi akselererte.

Forfølgelsen av Jimmy Lai

Investor og mediemogul Jimmy Lai har i flere tiår jobbet for å gi den demokratiske opposisjonen i Hongkong en plattform til å formidle sin motstand mot diktaturet. Han har ved to anledninger havnet i firkløvere med Beijings mest hatede hongkongere. Så det vat ingen overraskelse at han ble blant de første ofrene for sentralmaktens nasjonale sikkerhetslov for Hongkong.

Jimmy Lai er britisk statsborger, og han har gitt beskjed om at han ønsker å bli forsvart av den britiske menneskerettighetsadvokaten Tim Owen når en sak der han risikerer livstidsstraff for sitt samfunnsengasjement kommer opp i høst. Owen har tidligere virket i rettssaker i Hongkong. Lai fikk støtte for sitt ønske om å kunne benytte Owen som sin advokat i flere runder i byens rettsvesen. Men dette skjedde med iherdige protester og ankesaker anlagt av Beijings nikkedukker i byregjeringen.

Dermed gikk byregjeringen til det usedvanlige skritt å be Beijing å gripe inn for å frata Jimmy Lai retten til å velge advokat. Beijing ga komiteen for nasjonal sikkerhet myndigheten til å bestemme. Dette er en komite som opptrer utenfor det etablerte rettsvesenet i Hongkong, og er en ren marionettorganisasjon for diktaturet.

Lovligheten i denne avgjørelsen ble utfordret av Jimmy Lais advokater. Saken ble avgjort på fredag, da en dommer i det lokale rettsvesenet konkluderte med at Hongkongs domstoler er uten myndighet til å gripe inn mot avgjørelser fra komiteen for nasjonal sikkerhet.

I 1997 fikk Hongkong en sisteinstans appelldomstol som ikke kunne overprøves fra Fastlands-Kina. Dette var et essensiell aspekt for autonomien og ordningen med “Ett land, to systemer”. Med fredagens dom har autonomien i Hongkongs rettsvesen blitt knust. 

Biblioteker tømmes for “uønsket” litteratur

Kun få dager etter at sikkerhetsloven ble innført, ble en rekke bøker fjernet fra Hongkongs offentlige biblioteker. Blant annet ble bøker av de unge som hadde ledet an i demokratibevegelsen tatt ut av hyllene, som Joshua Wongs Unfree speech.

Sensuren har eskalert betydelig de siste ukene, etter at myndighetene forlangte at bibliotekene må fjerne bøker om emner som ikke er i overensstemmelse med diktaturets krav om å underslå og forfalske historien. Nå er over 250 bøker ikke lenger å oppdrive.

I denne omgangen er det særlig bøker om protestene på Den himmelske freds plass og den påfølgende massakren av regimekritikere i 1989 som tas ut av hyllene. En av disse er Louisa Lims The People’s Republic of Amnesia. Et sentralt tema i Lims fortelling er “hukommelsestapet” fra hjernevaskingen som unge kinesere har blitt utsatt for etter 1989. Med å blokkere befolkningens tilgang til denne boka ønsker Hongkongmyndighetene at også i Hongkong skal den hensynsløse maktbruken i Beijing i 1989 forsvinne i en kollektiv fornektelse av historien. Sensuren er selvsagt fullstendig uforenlig med at Hongkong skulle ha en autonomi som videreførte byens særstilling i minst 50 år fra 1997.

Raset i pressefrihet i Hongkong fortsetter

Lenge har alle referanser til 4. juni, datoen da stridsvognene rullet inn på Den himmelske freds plass, vært slått ned på i Fastlands-Kina. Med sin autonomi var Hongkong lenge unntaket, med minnesmerker og årlige markeringer på denne datoen.

Men nå har myndighetene bestemt at Hongkong må glemme. Slik fjerningen av bøker fra bibliotekene bærer vitnesbyrd om. Og sivilsamfunnet tvinges i kne: I dag (20. mai) er det 64 år siden avisen Ming Pao ble grunnlagt. Annonsører har hatt for vane å gratulere avisen på “bursdagen”. Det gjør de også i år. Men uten eksplisitt å nevne at avisa har eksistert i 64 år. Gratulasjonene formuleres som “på vei mot 65 år”. ‘64’ er nå blitt et farlig tall i Hongkong, fordi det assosieres med den sjette månedens fjerde dag.

Siden tidlig på 80-tallet har karikaturtegneren Zunzi (Wong Kei-kwan) bidratt med satiriske illustrasjoner i nettopp Ming Pao. Men i forrige uke fikk han sparken. Satire og humor er blant de farligste våpen et diktatur kan møte på hjemmebane.

Den regimekritiske journalisten Tim Hamlett i Hong Kong Free Press kunngjorde nylig at han ikke ville skrive mer om politikk i Hongkong. Begrunnelsen? Å havne i en celle i fengsel er ikke noe å trakte etter.

Med implisitte og eksplisitte trusler avvikles uavhengig journalisme i Hongkong. Autonomien skulle sikre ytringsfrihet i Hongkong. Dette er nedfelt i Basic Law artikkel 27. Nå er lovens ordlyd forvitret til et rent bedrag. Myndighetens svik mot sin befolkning er uomtvistelig.