Hongkongs sorg

Av Jessica KaYi Chiu

Med noen unntak har briter flest vært i sorg etter bortgangen til dronning Elisabeth II. I de gamle koloniene har det også vært andre reaksjoner, med god grunn: Det er statsoverhodet i det som var et imperium som grådig forsynte seg fra koloniene som har gått bort.

Britenes kolonihistorie i Hongkong begynte på verst tenkelig vis: To ganger på 1800-tallet krevde den kinesiske keiseren at britene måtte slutte med opiumshandel, som hadde drevet stadig flere kinesere inn i narkotikaavhengighet. Dette gikk britene ikke med på. Opiumssalget var lukrativt. Det kom til krigshandlinger, og britene vant. De fikk deler av dagens Hongkong som krigsutbytte.

Likevel er det sorg over dronningens bortgang som nå dominerer i Hongkong: Utenfor det britiske konsulatet har hongkongere lagt ned et lite hav av blomster. De har stått timesvis i kø for å skrive seg inn i kondolanseprotokollen, midt i en hetebølge.

Historien om Mak Hoi-wah illustrerer godt hva som skjer.

Studentaktivisten som ble demokratiforkjemper

I 1967 dominerte kulturrevolusjonen på fastlandet. Inspirert av denne kom det til voldelige opptøyer i Hongkong. 51 mennesker ble drept, av politiets kuler og Mao-tilhengernes improviserte bomber. Opptøyene ga støtet til sosiale og økonomiske reformer i Hongkong, som skjøt fart under Murray MacLehoses periode som guvernør på 1970-tallet.

Dronning Elizabeth II besøkte Hongkong i 1975. Da var det fortsatt mange i studentmiljøet som var svært kritiske til kolonimakten. Studentforeningen ved Hong Kong University oppfordret alle i Hongkong til å boikotte dronningens besøk. Besøket var en fornærmelse mot alle kinesere, i følge foreningen. På dette tidspunktet var Mak Hoi-wah leder av studentforeningen. Ingen ble straffet som følge av boikottoppfordringen fordi koloniherren hadde sluttet å anvende loven om oppvigleri.

Mange år senere var Mak med da Democratic Party ble grunnlagt. Han var også svært aktiv i Hongkongalliansen, en solidaritetsbevegelse for demokratiforkjempere i Fastlands-Kina. I 2020, som i 1975, oppfordret han hongkongere om å protestere. Denne gangen i forbindelse med 4. juni-markeringen til minne om ofrene for massakren etter protestene i 1989 på Den himmelske freds plass i Beijing.

For 45 år siden straffet ikke kolonimakten protester mot dronningen. Men med diktaturets svik mot sitt løfte om frihet for Hongkong fram til 2047, er situasjonen snudd på hodet: I fjor ble Mak Hoi-wah dømt til 8 måneders fengsel, som ble gjort betinget grunnet alder (Mak var da 70 år gammel).

Hongkongernes reaksjon

Hongkongere ønsker ikke en ny kolonitid. Vi vil at Beijing skal holde sine løfter fra 1997 og innføre demokrati med frie valg av den lovgivende forsamlingen og byregjeringens leder. I stedet har vi fått et brutalt diktatur som ødelegger byens sivilsamfunn med massefengsling av populære politikere og sanering av ytrings- og pressefrihet.

Kanskje er det ikke så rart at hongkongere så tydelig gir uttrykk for sorg ved dødsfallet til dronning Elizabeth II. For samtidig markeres sorgen over et annet tap: tapet av et fritt samfunn.

– – – – – – – – – –

Etterord

Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 20. september. Det er veldig bra at Klassekampen lar røster som taler for Hongkong og menneskerettigheter få slippe til! Men av og til blir det gjort små endringer før en avis går i trykken, som regel av gode grunner (som at ulike artikler sammen skal fylle en side).

Av og til fører dette til at det oppstår feil i teksten. Teksten som her er gjengitt slik:
«til minne om ofrene for massakren etter protestene i 1989 på Den himmelske freds plas
ble i Klassekampen gjengitt slik:
«til minne om ofrene for massakren i 1989 på Den himmelske freds plass«

Dermed ble teksten feil, fordi i all hovedsak foregikk ikke drapene på selve plassen, men andre steder i Beijing etter at de protesterende hadde blitt jaget fra plassen. Fra Wikipedia:
«much of the violence in Beijing did not actually happen in Tiananmen, but outside the square along a stretch of Chang’an Avenue only a few miles long, and especially near the Muxidi area«

Publisert av melsomblogg

Jeg skriver om ting jeg ser og hører, som andre også ser og hører. Som regel vet jeg i utgangspunktet ikke mer om temaene enn hvem som helst. Men jeg prøver å gjøre en innsats for å se forbi den første innskytelsen -men anstrengelsen vil nok være suboptimal fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: