I en kronikk påsto eks-diplomat Thoralf Stenvold at Kina ikke vender ryggen til en regelstyrt verden forankret i FN og WTO. I mitt svar karakteriserte jeg denne fortellingen som en røverhistorie. Dette begrunnet jeg med henvisning til en rekke eksempler på at Beijing misligholder sine forpliktelser, etter forgodtbefinnende.
I sitt tilsvar forklarer Stenvold at kronikken var en oppfordring om et norsk partnerbytte, til Kina, i anledning WTO-konferansen i mars. Han finner ikke plass til en diskusjon om et eneste av de fem eksemplene jeg ga på grovt handelspolitisk maktmisbruk fra Beijings side. Fakta må vike for en trang til å karakterisere motdebattanten som emosjonell.
Stenvold velger så å krydre sitt tilsvar med en referanse til at bruddet på havretten som jeg viste til, er eneste gang Kina er dømt for folkerettsbrudd. Noen vil kanskje spørre seg om hvorfor den katastrofale utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Hongkong ikke er fulgt opp av en internasjonal domstol. Problemet er at Folkerepublikken ikke har ratifisert Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Da kan ikke en anklage om folkerettsbrudd behandles i en FN-domstol. Det samme gjelder anklager om folkemord på uighurer, for Kina har betinget sin tilslutning til Folkemordkonvensjonen med en reservasjon mot selv å kunne bli rettsforfulgt.
Slik garderer Xi Jinping seg mot juridiske prosesser. Den eneste regelstyrte verden som kinesiske myndigheter arbeider for, er en utgave der diktaturet definerer reglene og har monopol på å tolke dem.
– – – – – – – – – –
Artikkelen ble publisert i Klassekampen 5. mars 2026.
Hongkong sett fra Norge 