I en kronikk i Klassekampen tar Thoralf Stenvold til orde for et partnerbytte, fra USA til Kina. Det er ikke vanskelig å si seg enig i kritikken mot Trump. Men den påfølgende lovprisningen av Kina avslører en ufattelig mangel på kunnskap.
Stenvolds hovedargument er at Kina ønsker en regelstyrt verden basert på folkeretten og multilateralt samarbeid. Kritikken hans mot Trump er konkret og saksrettet, mens begeistringen for Folkerepublikken utelukkende akkompagneres av diktaturets retorikk. Uten ettergåelse av Xi Jinpings handlinger og ambisjoner.
For Norge er havrett sentral i folkeretten. Kina har ratifisert Havrettskonvensjonen. Men det stanser ikke landet fra å gjennomføre det mest brutale overgrepet mot havretten i vårt århundre: Okkupasjonen og militariseringen av rev og atoller i Sør-Kina-havet skjer blant annet langt innenfor Filippinenes økonomiske sone.
I 2016 konkluderte en voldgiftsrett opprettet av Havrettsdomstolen med at Kina bryter havretten i Sør-Kina-havet. Som ratifiserende stat er Kina forpliktet til å etterleve kjennelsen. Men trakasseringen av filippinske forsyningsskip og fiskefartøy trappes opp. Militariseringen fortsetter, og okkupanten tar seg til rette.
I 1985 registrerte Kina og Storbritannia i fellesskap en erklæring om Hongkong som en internasjonal avtale i FN. Erklæringen ga løfter om videreføring av frihet og rettigheter for Hongkongs innbyggere for perioden fra 1997 til 2047.
Men 20 år inn i perioden erklærte kinesiske myndigheter at avtalen er et historisk dokument, og har siden nektet å forholde seg til forpliktelsene. Resultatet er at Hongkongs fengsler fylles av samvittighetsfanger. Hongkong har også grovt misligholdt sine internasjonale forpliktelser fra en frihandelsavtale med EFTA og Norge, der partene forplikter seg til en demokratisk utvikling med menneskerettigheter i sentrum.
Handelsrelasjoner er et sentralt tema i Stenvolds innlegg, i oppkjøringen mot WTO-møtet i mars. I sin hyllest av diktaturets angivelige overholdelse av avtaler synes han å ha glemt det 6-årige kinesiske hevntoktet mot norsk lakseeksport etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010.
Vi er ikke det eneste landet som Xis Kina anvender brutal handelsmakt mot. Da Japan startet med kontrollert utslipp av lav-radioaktivt kjølevann fra Fukushima, innførte kinesiske myndigheter et totalforbud mot import av sjømat fra Japan. Til tross for at radioaktive utslipp fra Kinas egne kjernekraftverk, i normal drift, er mye større.
I en debatt i underhuset sist høst sa Japans statsminister Takaichi at en kinesisk militærblokade av Taiwan potensielt kan være en trussel mot Japan. Nok en gang ble import av sjømat fra Japan stanset.
Litauen lot Taiwans representasjonskontor i Vilnius ha et skilt der det sto ‘Taiwan’. I raseri strøk kinesiske myndigheter Litauen fra tollregisteret, slik at det ble umulig å innføre varer fra Litauen.
Australia ba om en uavhengig granskning av opphavet til SARS-cov-2. Beijing stanset i tur og orden import av vin, tømmer, kull, storfekjøtt, byggkorn, bomull og hummer. Australias frihandelsavtale beskyttet ikke mot hevntoktet.
Kina misbruker systematisk sin handelsmakt i en hensynsløs framferd når diktaturet kritiseres.
Her kunne jeg skrevet mer. Om forbrytelser mot menneskeheten gjennom forfølgelsen av uighurer. Om opprustning uten sidestykke med eliminasjon av Asias fremste demokrati som primærmål. Beijings gjentatte påstander om å hegne om en regelstyrt verdensorden og en angivelig støtte til folkeretten er kun forsøk på å begrave realiteter i en forvirret begrepståke.
Maktmisbruket går hånd-i-hånd med en ambisjon om en total omskrivning av folkeretten. I Dokument 9 fra 2012 presenteres Xis planer for et oppgjør med Menneskerettighetserklæringen fra 1948 og Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1966. Menneskerettigheter skal defineres av hver enkelt regjering. Rettighetene skal ikke lenger beskytte individet, men statsmakten. Slik ser det ut når retorikken fra Beijing kles av.
– – – – – – – – – –
Denne artikkelen ble publisert i Klassekampen 27. februar 2026.
Hongkong sett fra Norge 