I desember 2021 uttalte Japans tidligere statsminister Shinzo Abe at en krise i Taiwan-stredet også vil være en krisesituasjon for Japan og for alliansen med USA. Sanae Takaichi, som ble Japans statsminister 21. oktober i år, har uttrykt sin støtte til Abes syn.
En demokratisk leder med nære bånd til Taiwan
Takaichi er den av Japans statsministere som har vist størst engasjement for Taiwans rett til selvbestemmelse. I september 2021 deltok hun i en videokonferanse med Tsai Ing-wen, som da var president i Taiwan. Tema for samtalen var hvordan Taiwan og Japan kunne styrke det økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet.
I april i år ledet Takaichi en delegasjon fra Japan som gjestet nåværende president Lai Ching-te i Taiwan. Samtalene dreide seg denne gangen om å forsterke landenes økonomiske motstandskraft og konkurransekraft i møte med Beijings forsøk på å dominere leveransekjeder i essensielle industrier.
Så, etter at Takaichi ble president, hadde hun et separat møte med Taiwans representant på APEC-møtet i Sør-Korea i månedsskiftet oktober/november. Til sterke protester fra kinesiske myndigheter.
Debatt i Shugiin
7. november ble Takaichi anklaget av opposisjonen i Underhuset (Shugiin) for å ha kommet med uforsiktige ytringer om forholdet mellom Taiwan og Japan. Statsminister Takaichi sa at hun har samme syn som Abe ga uttrykk for etter at han gikk av: En kinesisk militærblokade av Taiwan kan potensielt være en eksistensiell trussel mot Japan.
I sitt svar understreket Takaichi at Japan støtter et fredelig utfall av uenigheten over Taiwanstredet om øyas status. Samtidig ga hun uttrykk for at bruk av militær makt fra Beijing ikke kan utelukkes. Hun viste først til grunnlovens artikkel 2 (mer om dette under).
På et oppfølgingsspørsmål nevnte hun at en mulig situasjon som kan være en eksistensiell trussel for Japan vil inntreffe dersom USA griper inn militært for å bryte en blokade av Taiwan.
Reaksjoner fra kinesiske myndigheter
Antydninger om at Japan kan vurdere å møte militærmakt mot Taiwan med støtte til øynasjonen og dens allierte utløste heftige reaksjoner fra Folkerepublikkens representanter.
Lengst gikk Xue Jian, generalkonsulen i Osaka, som fyrte av følgende salve på X (Twitter), rettet mot statsminister Takaichi: “Vi har ikke noe annet valg enn å kutte av den skitne halsen uten å nøle. Er du klar?”
På en pressekonferanse i Beijing sa Lin Jian, som er talsmann for utenriksdepartementet, at et japansk militært inngrep i Taiwanstredet vil være en innblanding i Kinas indre anliggender, og bli slått kraftfullt tilbake.
Reaksjonen må sies å være bredspektret. Folkerepublikken har oppfordret innbyggerne om å unngå reiser til Japan. All import av sjømat fra Japan er stanset. BBCs Beijing-korrespondent skrev på Bluesky at visning av japanske filmer nå er avlyst i Kina.
Japans tid som militært passifistisk nasjon er over
Grunnloven i Japan ble skrevet mens landet var okkupert etter tapet i 2. verdenskrig. I Artikkel 9 frasier det japanske folk seg muligheten for å bruke eller true med militærmakt som middel i en konflikt. Videre blir det anført at land-, sjø- og luftstyrker aldri vil bli opprettholdt.
Passifismen som Artikkel 9 gir uttrykk for har gått gjennom en gradvis endring i de senere tiår. I 2003 kom “Lov om Japans fred og uavhengighet og opprettholdelse av nasjonens og folkets sikkerhet i væpnede angrepssituasjoner og overlevelsestruende situasjoner”. Etter Artikkel 2(iv) kan også militære angrep på land som Japan har nære forbindelser med bli definert som en slik trussel mot Japan.
I 2014 godkjente daværende statsminister Abe en nytolkning av grunnlovens Artikkel 9. Denne åpner, under gitte forutsetninger (gjengitt i skjermdump under), for at Japan kan støtte allierte militært. Nytolkningen ble så fulgt opp av nasjonalforsamlingen Diet året etterpå, gjennom flere lover som åpnet for at Japans militære styrker kan bidra med støtte til allierte.
Japan styrker båndene til allierte
Etter 2. verdenskrig har de to store tapende partene, Japan og Tyskland, begge hatt forholdsvis beskjedne militære styrker. Men dette er i endring. Én faktor er president Trump, som mener disse landene har tilegnet seg urimelige fordeler fordi deres sikkerhet har vært garantert og betalt av USA. Trump har krevd at de må øke sine forsvarsbudsjetter kraftig. Trumps forkjærlighet for autoritære ledere som Putin og Xi har nok også bidratt til omleggingen i Japan og Tyskland; de anser seg begge for å være truet av revansjistiske stormakter.
For Japans del er samarbeidet med likesinnede med militære styrker i det vestlige Stillehavet blitt tydelig. Dette kommer klart fram i fellesuttalelsen fra forsvarsministerne fra Japan, Filippinene, Australia og USA i mai. Dokumentet viser eksplisitt til planer for samkjøring av investeringer i forsvarssektoren, deling av etterretningsdata og behovet for å kunne operere sammen militært.
Det er ikke overraskende at Kina, med sin rekordutbygging av flåten og aggressive atferd rundt Taiwan, er nevnt eksplisitt som destabiliserende i Sør- og Øst-Kina-havet. Statsminister Takaichis uttalelser om hva en konflikt i Taiwanstredet vil bety for Japan må forstås i denne sammenhengen.
– – – – – – – – – –
Illustrasjoner:
Hovedillustrasjonen er hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=E5Cy2b7OyII (tidsstempel 2:13)
Foto av Statsminister Takaichi er tilgjengelig med CC-lisens for deling fra Wikimedia (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sanae_Takaichi_20251021.jpg)
Skjermdump er fra https://japan.kantei.go.jp/content/peace_security_20151102_1.pdf (s. 7)
Hongkong sett fra Norge 
