I sommer publiserte Kagge Forlag boka Mysteriet i Wuhan, som er skrevet av molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Wuhan er en kinesisk millionby i Hubeiprovinsen som nesten ingen i Norge hadde hørt om i 2019. Så kom Covid-19 og Wuhan har vært på alles lepper de siste 5 årene.
Bratlie har stukket hånden inn i bolet med de sinteste vepsene: striden om virusets opprinnelse; naturlig, eller et resultat av laboratorieeksperimenter? Bratlie utelukker ikke noe, men har skrevet boka for å forklare hvorfor hun har mest tiltro til laboratoriehypotesen.
Mitt ståsted
Før jeg går videre, må jeg understreke at jeg ikke har hatt biologi som fag siden førsteklasse i videregående. Vi lærte ikke noe om zoonose, kimærer eller furinseter, så jeg er inkompetent når det gjelder de faglige sidene av kontroversene.
Men gjennom mine seks år i Hongkongkomiteens styre (og til dels før det) har jeg tilegnet meg kunnskap om kinesiske myndigheters kontrollmani og manipulasjon av verkelighetsbeskrivelser. Slik kunnskap er mer enn et sidespor her, og jeg har valgt å skrive et eget innlegg om dette som er publisert hos Minerva.
Oppsummering
Bratlies fortelling er velskrevet, historiefortellingen er dynamisk med en dramaturgisk oppbygging, og hun gjør en utmerket innsats med å forklare sitt syn. Med andre ord behersker Bratlie sjangeren populærvitenskaplig litteratur svært godt.
Undring og tvil
Sigrid Bratlie har tatt på seg ulike viktige oppgaver, blant annet som formidler av vitenskap til allmennheten. Min første overraskelse da jeg leste boka, var at hun i forordet tidfester sin interesse for spørsmålet om virusets opprinnelse til tidlig i 2024. Det var sent! Selv hadde jeg med interesse hørt et innslag om temaet 6. mai 2023 i NRKs Verdibørsen, med professor Stig Frøland. Det hadde vært naturlig å ta med dette innslaget i listen over “Anbefalt lesing/lytting” i slutten av boka.
Et stykke ut i boka, på s. 225-226, forteller Bratlie at hun tilbrakte første halvår i 2024 i “kaninhullet”, uten kontakt med sakens parter, og uten å ytre seg i debatten om virusets opphav. Hun ønsket å sette seg inn i eksisterende materiale uten å bli for sterkt påvirket av andres meninger. Min mening er at dette er en forståelig, men risikabel strategi.
Strategien er forståelig fordi en aktiv deltakelse i en så ladet debatt kunne stjålet så mye energi at overskuddet til å skrive en bok kunne fordunste. Og, gitt alt som hadde skjedd, så fryktet kanskje Bratlie eksternt press mot publisering av boka. Dette er mine spekulasjoner.
Strategien er uansett risikabel. I et arbeid der man ikke aktivt oppsøker motstemmer, er det en fare for tunnellsyn: Fokuset kan bli på informasjon som støtter én side av en kontrovers, på bekostning av balanse. Som en trent forsker og formidler er Bratlie ganske sikkert godt kjent med dette. Men det er nær umulig å eliminere risikoen når dialog med talspersoner for den rivaliserende forklaringsmodellen uteblir.
Proximal origin
La meg konkretisere. “Mysteriet i Wuhan” vier mye oppmerksomhet rundt arbeidet med “The proximal origin of SARS-CoV-2”, skrevet i februar 2020 av Andersen med flere, og publisert i mars i Nature Medicine. Bratlies fokus på innlegget er ganske innlysende: Fem år etter publisering er innlegget sitert mer enn 4000 ganger. Dette er en enorm rekkevidde.(*)
Hun har gjort en svært grundig jobb med å gå gjennom bakgrunnsmaterialet i form av korrespondanse mellom forfatterne, og gjengivelsen av hvordan artikkelens konklusjon om at viruset først smittet fra ville dyr til mennesker (zoonose) står i sterk kontrast til deres utgangspunkt: At smitten kom fra virus som hadde unnsluppet et laboratorium i Wuhan.
Selv om forarbeidet har vært grundig, så sitter jeg igjen med et viktig spørsmål: Hvordan forklarer Andersen og kollegaene sin vei fra hypotese om lab-lekkasje til å lande på naturlig smitte på et våtmarked i Wuhan? Jeg spør meg selv om noe viktig mangler i Bratlies fortelling.
Hvis årsaken virkelig er at forskerne ga etter for et forventningspress fra helsemyndigheter og/eller lojalitet med kinesiske kollegaer, så gir Bratlie en god beskrivelse av hendelsesforløpet. Men hva har forfatterne fortalt?
Småpirk
Min eneste innvending mot presentasjonen, er figurene. Det er for få! (Og litt fargebruk ville gjort dem bedre.) La meg ta to eksempler: Jeg kunne tenkt meg en figur som støtter opp under beskrivelsen av viruslinjene A og B, og viser hvordan de passer inn i forhistorien til viruset som spredte seg som ild i tørt gress i pandemiens første måneder.
Jeg synes det hadde vært på sin plass med en figur som viser de ulike mulige tidslinjene for virusspredningen, for eksempel hvordan de kontroversielle funnene andre steder i verden i 2019 passer inn, eller ikke passer inn, i hypotesene for virusets tidlige historie.
Jeg merker meg for øvrig at kinesiske myndigheters foretrukne forklaringsmodell, virus som blindpassasjer på frossenmat, ikke er tatt med i Figur 2. Kanskje fordi denne hypotesen er avskrevet som propaganda?
Til slutt her en liten -uviktig- detalj: I omtalen av miltbrannutbruddet i Sverdlovsk i april 1979 vises det til den “daværende Reagan-administrasjonen”. Reagan tiltrådte nesten to år senere, i januar 1981. Kanskje dette bare er en litt klønete formulering, og at 1979 og 1981 begge er så lenge siden at hendelsene er “nær-samtidige” for de som er litt yngre enn meg. (Min ovennevnte biologiutdannelse ble avsluttet i 1979.)
– – – – – – – – – –
(*) Da jeg spurte en KI-tjeneste om hva det typiske antallet siteringer på artikler i Nature Medicine er fem år etter publisering, fikk jeg angitt spennet 50-300.
– – – – – – – – – –
Illustrasjon er hentet fra forlagets presentasjon: https://kagge.no/produkt/sakprosa/dokumentar/mysteriet-i-wuhan/
Hongkong sett fra Norge 