Tøvær i relasjoner mellom EU og Kina?

30. april ble det klart at Beijing avviklet sanksjoner mot EU-parlamentarikere. Er dette opptakten til et tøvær, eller oppfattes endringen som kosmetisk i Brüssel? Kan utviklingen få betydning for relasjonene mellom Norge og Kina?

Bakgrunn

Året 2020 synger på siste verset. Det går mot slutten av Tysklands formannskap i Rådet for den europeiske union. Omtrent det siste som skjer er at det annonseres at EU og Kina har kommet fram til en prinsippenighet om en investeringsavtale, EU-China Comprehensive Agreement on Investment.

Men 2021 ble ikke noe godt år for Folkerepublikkens omdømme i Brüssel. Allerede under innspurten i 2020 ble minoriteter som settes til tvangsarbeid i Kina trukket fram som det viktigste ankepunktet mot avtaleinngåelse.

Sanksjoner og mot-sanksjoner

I EU-parlamentet ble det samtidig jobbet med en sanksjonspakke knyttet til alvorlige menneskerettighetsovergrep. Da sanksjonene ble offentliggjort og vedtatt i mars 2021, kom det fram at de blant annet omfattet fire kinesiske tjenestepersoner, samt ett foretak, som hadde særlig ansvar for tvangsarbeid i Øst-Turkistan (Xinjiang).

Kinesiske myndigheter reagerte sterkt mot vedtaket, og svarte med mot-sanksjoner mot folkevalgte EU-parlamentarikere, akademikere og tankesmier. Dermed valgte EU-parlamentet å legge arbeidet med investeringsavtalen på is.

Et anstrengt forhold

Under årene som fulgte var det lite som tydet på noen bedring i relasjonene mellom EU og Kina. Da Litauen lot Taiwan åpne et handelskontor i Vilnius senere i 2021, ble Litauen strøket i Kinas tollregistre og all eksport fra Litauen til Kina opphørte. Handelssabotasjonen medførte at EU gikk til sak mot Kina i WTO.

I februar 2022 gikk EU på nytt til sak mot Kina i WTO, denne gangen for manglende beskyttelse av patentrettigheter i telekomsektoren.

I forkant av toppmøtet mellom EU og Kina i desember 2023, uttrykte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen en bekymring for overkapasiteten i Kinas produksjon av elbiler. EU undersøkte så omfanget av statssubsidier i kinesisk industri. Resultatet ble at EU varslet om en gradert toll på mellom 17% og 38% på import av elbiler fra Kina i juni 2024.

Det har siden vært en utvikling i disse forholdene. WTO-panelets uttalelse i saken om patntrettigheter ble offentliggjort 24. april i år. Både EU og Kina har anket. Saken om kinesisk sabotasje av handel med Litauen er satt på pause, på forespørsel fra EU. Det har vist seg vanskelig å frambringe håndfaste bevis på at kinesiske myndigheter står bak sabotasjen. Tollen på elbiler er på plass, men det pågår samtaler mellom EU og Kina om å erstatte tollbeskyttelsen av minstepriser.

2025: Grunnmuren i verdens handelsregime knaker

2. april i år presenterte president Trump en dramatisk endring av tollregimet, utenkelig for bare få måneder siden. Handelen mellom USA og Kina er nå i ferd med å stanse helt opp, etter at Trump har drevet fram en situasjon med astronomiske tollsatser.

De fleste eksperter mener at USA har mest å tape. Men et bortfall av det amerikanske markedet vil uansett være dramatisk for den enorme kinesiske eksportindustrien. Millioner av arbeidsplasser kan gå tapt.

Mot dette bakteppet møttes nylig representanter fra myndighetene i Kina, Sør-Korea og Japan i Seoul. Her ble en styrking av handelen mellom Øst-Asia tre største økonomier diskutert. Er noe liknende på trappene for handelen mellom Kina og EU?

Problemet for EUs handelsrelasjon med USA er at Trump er en uforutsigbar autoritær leder. Noe som gjør det svært vanskelig å navigere i det opprørte havet. På toppen kommer forrige ukes milliardbøter til Google og Meta.

Problemet med EUs handelsrelasjon med Kina illustreres av de nevnte WTO-sakene, høy toll på kinesiske el-biler, en dagsfersk straff mot TikTok med bot i milliardklassen, etterforskning og siktelser for korrupsjon fra telegiganten Huawei, samt det divergerende verdisynet som lå bak sanksjonene i 2021. 

Men det største problemet vis-a-vis Kina er kanskje faren for at dumpingsalg av varer som har fått kundegrunnlaget i USA revet bort, vil gå ut over produksjonen i EUs egen industri. Frankrike har allerede tatt initiativ for å avgiftsbelegge småpakker fra Kina. Tenk Temu. Tenk Shein.

Noen sanksjoner fjernes. Virkningen er usikker

EU virker å være høyt oppe på lista over handelspartnere som Trump vil straffe. Kinesiske myndigheter ser nok en mulighet for et tøvær i relasjonene EU. Da det ble kjent på onsdag denne uka at Kina opphevet sanksjonene fra 2021 mot sittende EU-parlamentarikere, ble det tolket som en sjarmoffensiv for å få EU på glid. Kanskje med et ønske om å få hevet EUs sanksjoner, kanskje med et håp om å blåse liv i den islagte investeringsavtalen.

Selv om utviklingen ble hilst velkommen i Brüssel, ble den også mottatt med noe skepsis: Sanksjoner mot parlamentarikere som ikke sitter i dagens EU-parlament, ble ikke opphevet. Ei heller mot menneskerettighetsorganisasjoner eller akademikere som Björn Jerdén, som leder Sveriges Nationellt kunskapscentrum om Kina.

Parlamentarikerorganisasjonen Inter-Parliamentary Alliance on China har advart mot at EU skal fristes til motytelser. Det er ikke dokumentert at situasjonen for uighurer og andre forfulgte i Øst-Turkestan er endret substansielt til det bedre.

EU, Kina og Norge

Forhandlinger om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina ble startet for mer enn 15 år siden. Trolig er en avtaletekst nær fullført, men norske myndigheter virker å ha lagt saken til side parallelt med de senere års tiltagende geopolitiske spenning.

I Hurdalsplattformen trekkes EU fram som en fyrlykt for forholdet mellom Norge og Kina. Om norske myndigheter mener alvor med utsagnet om at vi skal følge EUs Kina-politikk, er det ingen grunn til å børste støv av frihandelsambisjonen: EU har ingen planer om en nærstående start på forhandlinger om frihandel med Kina. Da skissen til en investeringsavtale forelå ved årsskiftet 2020/21, skrev EU på sine nettsider:
There is no authorisation from the Council of the EU to negotiate a trade agreement with China. […] Apart from concluding the investment negotiations, we need to advance on strengthening international rules at multilateral level, notably on industrial subsidies.

Uavklarte WTO-saker, toll på statssubsidiert elbilproduksjon og bekymringen for dumpingsalg tilsier at det ikke er noen avtale om frihandel i snarlig anmarsj. Inntil videre bør skissen til en norsk-kinesisk frihandelsavtale bli liggende i en skuff og samle støv. Aller helst begraves, gitt Beijings misbruk av handelsmakt mot nasjoner som Australia, Litauen og Japan. Og Norge, etter fredspristildelingen til Liu Xiaobo.