Et utdrag av denne artikkelen ble publisert i Aftenpostens utgave 31. januar 2025.
Fredag 24. januar publiserte Aftenposten en kronikk av Sina Storelv om sosiale mediers rolle generelt, og TikTok spesielt. Utviklingen er bekymringsfull. Særlig gjelder dette Elon Musks nye rolle i politikken, koblet med hans eierskap og profil på X (Twitter). Nye oppkjøp kan føre til en uheldig økt konsentrasjon av makt.
Men TikTok blir ingen gave til demokratiet kun fordi meningsskiftet møter motbør på andre plattformer. Dessverre blir problemene med TikTok bagatellisert og underkommunisert i kronikken.
Faktafeil om saksgangen i USA
Storelv skriver: «En av de siste tingene Joe Biden gjorde før han forlot Det hvite hus, var å forby TikTok». Dette er en fullstendig feilaktig framstilling, både når det gjelder tidsangivelse, og også Joe Bidens rolle.
Saken dreier seg om en lov som pålegger salg eller opphør av sosiale medier-app’er som kontrolleres fra Nord-Korea, Iran, Kina og Russland (se DIVISION H, Sec. 2). Initiativet kom ikke fra administrasjonen, men fra kongressen. Loven ble vedtatt med et stort, tverrpolitisk flertall. Deretter gikk loven til Biden, som signerte loven. Dette var absolutt ikke ‘det siste’ Biden gjorde: han signerte kongressvedtaket allerede i april i fjor.
Grindr
Slikt salg vil ikke være noe helt nytt. I 2018 ble LGBTQ date-appen Grindr kjøpt av Kunlun Tech, et Beijing-registrert firma. Grunnet bekymring om personsikkerheten til brukerne, krevde amerikanske myndigheter at eierskapet måtte endres, og satte fristen til juni 2020. Kunlun solgte så Grindr på sen-vinteren 2020.
“Teknisk problem”
Storelv forteller at Instagram skjuler eller merker søkeord som #democrat. Og at eier Meta viser til et teknisk problem. “Hvorfor forekommer tekniske problemer med akkurat disse søkeordene?”, spør hun.
Dette er en ny faktafeil i Storelvs ensidige fortelling. Noen dager før hennes kronikk ble publisert, skrev Faktisk.no om saken. De fant at søk på emneknagger som #republican og #conservative ble behandlet på samme måte. Konklusjonen til Faktisk.no var at de ikke fant tilfeller av politisk forskjellsbehandling av emneknagger.
Hva kunne Storelv skrevet om kinesisk-kontrollerte TikTok?
I 2019 la 17 år gamle Feroza Aziz ut en videosnutt på TikTok med kritikk mot forfølgelsen av uighurer. Aziz ble da utestengt. Senere viste TikTok til menneskelig svikt.
I 2023 la tankesmien Acton Institute ut TikTok-videoer om The Hong Konger, en film om Hongkongs mest kjente dissident, Jimmy Lai. Actons konto ble suspendert. Årsak? Teknisk feil.
Demokrati og ytringsfrihet
Med referanse til bekymringer om at kinesiske myndigheter kan bruke TikTok til å undergrave demokrati og ytringsfrihet, skriver Storelv: “Politisk innblanding er først og fremst et problem på amerikanske plattformer”.
Nylig annullerte Romanias høyesterett resultatet fra første runde i presidentvalget i høst. Årsaken var en sterk mistanke om ytre innblanding. Særbehandling på TikTok for en russisk-vennlig kandidat førte til at EU åpnet en granskning av plattformens rolle i den påståtte valgmanipuleringen.
I ankesaken i USAs høyesterett argumenterte TikTok med at en utestengelse ville være brudd mot ytringsfriheten. Men ytringsfrihet er uvesentlig for TikTok. Hvorfor ellers er det ingen motstand å spore mot at appen er blokkert i Kina? Hvorfor valgte TikTok å sperre for bruk i Hongkong i 2020?
Imøtegåelse
Storelv forklarer hvordan TikTok-brukere kan imøtegå en video med en annen, og dermed bidra til kritisk diskusjon. Dette er ikke vesensforskjellig fra for eksempel X, der brukere både kan svare, lese andres svar, og støtte seg til såkalte Community notes som flagger tvilsom informasjon.
Brukere lærer seg å identifisere feilinformasjon og innhold generert av kunstig intelligens (KI), skriver Storelv. Jeg er tvilende til denne optimismen, såvel for TikTok som i andre sosiale medier. KI er i rivende utvikling, og stadig flere vil bli lurt.
Algoritmer
TikToks algoritmer utvikles av kinesiske ByteDance. ByteDance har også utviklet Doubao, en Chat-GPT-lignende KI-tjeneste. Dette gir oss et vindu til algoritmer fra ByteDance.
Jeg ba Doubao fortelle om Hong Kong Confederation of Trade Unions (HKCTU). De organiserte streiker som førte til lønnsøkning, kortere arbeidstid og tariffavtaler. Samtidig støttet de en demokratisk utvikling i Hongkong. Etter trusler fra Beijing måtte de kaste kortene i 2021. Doubao nevner ikke noe om dette, men påstår at HKCTU var et verktøy for anti-kinesiske krefter som undergravde byens stabilitet.

ByteDance har utviklet en KI-tjeneste med algoritmer som gjengir kommunistpartiets propaganda. Desinformasjonen om Hongkong er oppgulp av falske påstander som har klare trekk av konspirasjonsteori.
En reell trussel
Frykten for at ByteDance og TikTok kan komme til å utgjøre en trussel mot vestlige samfunn, er reell. Dommen mot TikTok i USAs høyesterett var enstemmig.
En kollega av Storelv ved Langsikt skrev sist sommer at TikToks tilstedeværelse i politikken er et betydelig demokratisk problem. Det er vanskelig å forstå at to med tilknytning til samme tankesmie kan komme til diametralt motsatte konklusjoner. Særlig når den seneste analysen er så overfladisk som Storelvs kronikk.
