Statssekretær Kravik fortjener ros og ris

Det pågår for tiden en diskusjon i media om hvilken retning norsk utenrikspolitikk bør styres. Regjeringen kritiseres av VGs Hanne Skartveit, av professor Janne Haaland Matlary og av Civita-duoen Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke.

I sitt svar på kritikken i Aftenposten fremhever statssekretær i UD, Andreas Motzfeldt Kravik, at regjeringen baserer sin utenrikspolitikk på folkeretten og forsvar av en FN-basert verdensorden. Hans kritikere synes å betrakte utenrikspolitikken som et spill der posisjonering gjennom manøvreringen mellom ulike aktører må få prioritet over langsiktige styringsprinsipper.

Støtte til Kraviks prinsipper

Ut ifra mitt ønske om vektlegging av menneskerettigheter er det ikke vanskelig å velge side. Prinsippene Kravik legger til grunn er fundamentale. Motdebattantenes alternativ prioriterer innpass i en skiftende geopolitisk hverdag, også om det går på bekostning av folkeretten.

Dette er et farlig alternativ. Om folkeretten og en FN-basert verdensorden må vike , hva vil stanse en utvikling der den sterkes egeninteresser for fritt spillerom? Hva skal stoppe en utvikling mot erfaringer fra tiden før FN-erklæringen om universelle menneskerettigheter og tilhørende konvensjoner la ned grenser for maktutøvelse?

Slik jeg leser Kraviks innlegg, er han av samme mening, med lik begrunnelse, og han kommer med samme advarsel.

Orientering mot sør og øst

Mot slutten av Kraviks innlegg skriver han at Civita-paret tilsynelatende ikke har oppfattet et endret geopolitiske bilde, der makt flyttes mot sør og øst. Men når blikket løftes fra Midtøsten og mot Det fjerne østen, viser utviklingen at også regjeringen, og Kravik, er villig til å legge hensynet til menneskerettigheter og Folkeretten til side når dansen rundt gullkalven krever dette.

For snart tre år siden uttalte daværende næringsminister Vestre at “jeg føler meg trygg på at vi får ivaretatt [menneskerettigheter] på en god måte” i en eventuell frihandelsavtale med Kina. Han var også opptatt av at arbeidstagerrettigheter må adresseres. Under Arendalsuka i 2023 sa statssekretær Kravik følgende: “For at vi skal ha en sånn avtale, så må vi ha sterke og robuste MR-referanser i avtalen”.

Så langt, så godt.

Fra prinsippfast til prinsippløs

Problemet er at motparten, diktaturet i Beijing under ledelse av Xi Jinping, har et stadig lengre rulleblad med brudd på folkeretten og verdensorden slik den ble etablert med opprettelsen av FN etter 2. verdenskrig. Den paramilitære kinesiske kystvakten bryter havrettskonvensjonen ukentlig i Sør-Kina-havet. Til tross for at Beijing har ratifisert Havrettskonvensjonen. Vest i Kina pågår en kulturell tvangsassimilasjon av ikke-kinesiske folkegrupper. Såvel Amnesty som Human Rights Watch har konkludert med at dette er overgrep mot menneskeheten.

19. desember 2016 la Solberg-regjeringen fram en erklæring der en “uovertruffen utvikling i Kina” lovprises. En utvikling som går hånd-i-hånd med omfattende, systematiske menneskerettighetsovergrep. Ikke noe annet regime har makt og vilje til å være tilnærmelsesvis en like stor trussel mot folkeretten og verdensordenen som Folkerepublikken Kina. En norsk regjering som vil følge Kraviks prinsipper for utenrikspolitisk engasjement er nødt til å ta et kraftfullt oppgjør med Solberg-regjeringens knefall for diktaturet. Inntil dette skjer er engasjementet uten troverdighet.

Hongkongs dype avtalemislighold

Etter at Beijing innførte en nasjonal sikkerhetslov i Hongkong sommeren 2020, har utviklingen i menneskerettighetssituasjonen vært katastrofal. I motsetning til Fastlands-Kina har Hongkong ratifisert FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter. Dette åpner for at FNs menneskerettighetsråd kan granske situasjonen, og trekke konklusjoner. Rådet gjorde nettopp dette i 2022. I rapporten konkluderer menneskerettighetsrådet med at den nasjonale sikkerhetsloven strider mot FN-konvensjonen, at alle tiltaler må frafalles, og at loven må trekkes tilbake.

Under Stoltenbergregjeringen inngikk Norge og EFTA en frihandelsavtale med Hongkong i 2011. Avtalen forplikter partene til en demokratisk utvikling der menneskerettigheter og politisk frihet  står i sentrum.

Ikke noe annet sted i verden har en befolkning med Hongkongs frihet i 2011 gått gjennom et tilnærmelsesvis like omfattende angrep på sine rettigheter. Hongkongkomiteen har gjennom de siste fire årene sendt mer enn ti henvendelser til regjeringen med dokumentasjon av den dramatiske utviklingen. Likevel rører ikke Støre-regjeringen en finger for å si opp den grovt misligholdte avtalen.

Med sikkerhetsloven på plass er Hongkongregjeringen redusert til et marionettstyre for Folkerepublikken. I praksis styres Hongkong nå fra Beijing. Som nevnt over har regjeringen annonsert at det vil legges inn menneskerettighetsforpliktelser i en frihandelavtale med Fastlands-Kina. Samtidig som samme maktsentrum er ansvarlig for et dypt mislighold av EFTA-avtalen. Det er en uforklarlig gåte at regjeringens representanter tror at Beijing vil respektere avtalepunkter om menneskerettigheter.

En bedrøvelig konklusjon

Kravik og regjeringen insisterer på at folkeretten og en FN-basert verdensorden skal ligge til grunn for utenrikspolitiske prioriteringer. Men i Det fjerne østen er disse prinsippene underordnet Norges ettergivenhet for makteliten i verdens mektigste totalitære diktatur.