Oppdatering av Kina-politikken: Taiwan og Hongkong

Av Arne Melsom, Hongkongkomitéen i Norge og Magnus Krogstad Bauer, Norsk-Taiwansk Vennskapsforening

I et sommerintervju annonserte statsminister Støre en oppdatering av Norges Kina-politikk. Få dager etterpå kom en støtteerklæring til Filippinene i den pågående havrettsstriden med Kina, fra ambassaden i Manila.

Forsvarsministeren har besøkt partnere i regionen for å lære om truslene fra Kina, og for å styrke samarbeidet innen forsvarsindustri. Norge skal delta med en fregatt i en britisk hangarskipgruppe i en øvelse i Stillehavet neste år.

Men så langt har ikke regjeringen presentert noen helhetlig oppdatering. Fortsatt er et dokument fra 2007 den seneste publiserte norske Kina-politikken.

Svarteper

Erfaringene fra de siste månedene er snarere at håndtering av pågang fra Kina er et svarteperspill.

I april i år la Norge og Kina fram en handlingsplan om forskningssamarbeid innen teknologi. Risikovurderinger nevnes ikke. Akademia følger opp, blant annet med invitasjoner til forskningskonferanser. Rådene fra regjeringshold er til liten hjelp. PST må rydde opp. Denne sommeren i forbindelse med konferanser i Ålesund og Kristiansand.

Ansvarsvegringen har vært særlig tydelig i forbindelse med kinesisk interesse for havna i Kirkenes. Utenriksministeren ville ikke svare på spørsmål fra NRK. Statsministeren viste til Nærings- og Fiskeridepartementet. Næringsministeren pekte på fiskeriministeren. Hennes svar var svevende og uforpliktende. Slik gikk det da fiskeriministeren satt igjen med svarteper i denne runden.

Det skulle gå mer enn to uker før regjeringen til slutt grep inn.

FN, Taiwan og ett-Kina-politikk

Bekymringen er stor for forholdet mellom Taiwan og Folkerepublikken. Beijing påstår at en FN-resolusjon fra 1971 legitimerer kravet om at Taiwan er en uatskillelig del av Folkerepublikken. Men Taiwan nevnes ikke eksplisitt i resolusjonen. USAs syn er at Taiwans status er uavklart, og at en avklaring bare kan skje etter samtaler som munner ut i en avtale som begge parter aksepterer. Uten påtrykk med maktbruk, sabotasje, blokader og liknende.

Kina har gjentatte ganger truet med maktbruk overfor Taiwan på den internasjonale arenaen. Internasjonalt isolerer de landet gjennom diplomatisk og økonomisk press mot tredjeland, samtidig som de konstant opprettholder et militært press mot den demokratiske øya. Senest 15. oktober i år gjennomførte Kina en invasjonsøvelse med 153 fly, 14 kystvaktskip og 17 krigsskip rundt øya. I Europa bruker Norge store midler på å støtte demokratier som trues av den store aggressive naboen. I Øst-Asia har norske myndigheter foreløpig valgt å prioritere lakseeksport framfor støtte til regionens fremste demokrati.

Senatet i Australia vedtok i august en uttalelse som avviser Beijings tolkning av FN-resolusjonen. 24. oktober ga et overveldende flertall i EU-parlamentet støtte til en uttalelse som blant annet tok skarp avstand fra Beijings forvrengning av resolusjonen. En oppdatering av den norske Kina-politikken bør tilkjennegi en tilsvarende avklaring av Norges syn.

For dessverre preges norske myndigheter av ansvarsvegring også i dette spørsmålet: På direkte spørsmål fra Aftenposten i juni nektet UD å svare på om Norge anser Taiwan for å være en del av Folkerepublikken. Blant viktige allierte defineres ett-Kina-politikken med at Taiwans status er uavklart. Den norske ett-Kina-politikken går ut på at Norges syn er uavklart.

Hongkongs tapte autonomi

Da Hongkong ble en del av Folkerepublikken i 1997 beholdt byen et rettsvesen som fulgte den britiske sedvanerettradisjonen. Britiske dommere og advokater har siden vært ønsket i Hongkong, slik at rettsvesenet oppfattes som troverdig. Men nå har flere dommere reist fra Hongkong, i protest mot at byen utvikler seg i en totalitær retning.

Hongkongs status fra 1997 åpnet for en frihandelsavtale med Norge. Men avtalen, som forutsetter en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter, er for lengst grovt misligholdt av Hongkong. Når avtalebruddet påpekes, virrer våre statsråder rundt med bind for øynene: Under sitt besøk i Kina i februar i år annullerte utenriksminister Eide ensidig Hongkongs avtaleforpliktelser. Han ga klart uttrykk for at all makt ligger i Beijing, og forkastet dermed byens autonomi og avtaleteksten som Norge har signert.

Raseringen av autonomien er et eklatant brudd på felleserklæringen med britiske myndigheter om Hongkongs framtid. Erklæringen ble registrert i FN som en internasjonal avtale i 1985. Utviklingen i Hongkong er nok et eksempel på hvordan kinesiske myndigheter undergraver FNs rolle.

En påkrevet nyorientering

Regjeringens representanter våger så langt ikke å utfordre Beijings forvrengning av Taiwans status. Med den manglende ansvarliggjøringen av Hongkongs avtalemislighold viser Norge likegyldighet når Beijing ignorerer sine forpliktelser.

Norsk Kina-politikk er i dag uttrykk for en seriefornektelse av realiteter.

En oppdatering av Kina-politikken gir regjeringen en sjanse til å sette skuta på rett kjøl. Det er all mulig grunn til at Norge skal stå opp for våre verdier i møtet med Beijing. Verdier som deles av demokratiet i Taiwan og forfulgte opposisjonelle i Hongkong.