Bokomtale: Stormens øy

Taiwan har en historie med dramatiske kontraster.

Fra å ha vært så godt som neglisjert av omverden et stykke inn i det 17. århundre til å bli et brennpunkt i geopolitikken i dag. Fra et av vår tids mest brutale diktaturer til et av verdens ledende demokratier, i løpet av få tiår.

Fra å være en asiatisk tiger som utmerket seg med produksjon av Barbie-dukker til å skaffe seg posisjonen som uomtvistelig verdensledende i den mest avanserte industrien menneskeheten har skapt: Fremstillingen av halvledere med en ufattelig komprimering, et produkt som er avgjørende for nær sagt enhver nyvinning vi ser i dag.

Et vellykket prosjekt

Det er denne reisen Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg tar leserne med på gjennom 300 sider i boka Stormens øy. Etter å ha lest ferdig boka sitter jeg igjen med et ønske om at den var lengre. Og da må konklusjonen være at forfatteren har lyktes svært godt med sitt prosjekt.

Rønneberg har vært både dyktig og heldig. Han gir fortellingen liv gjennom mange førstehåndsberetninger om hva som har skjedd i Taiwan siden slutten av 2. verdenskrig. Mennesker han har fått kontakt med gjennom et nettverk han har bygget. De eldste tidsvitnene vi møter i boka har allerede nådd høye aldre. Den kanskje mest sentrale, Shih Ming-te, døde tidligere i år. Det ville vært vanskelig å skrive en så levende fortelling om forfatteren hadde utsatt prosjektet. 

Menneskerettigheter og demokrati

Hva om man tar for seg et tilfeldig utvalg fra Norges befolkning og spurt om hvorfor universelle menneskerettigheter og demokrati ikke har vunnet fram i Kina? Av de som hadde hatt noe å si om dette, mistenker jeg at mange ville svart at vi må forstå at en slik utvikling kanskje ikke er forenlig med kinesisk kultur. At krav om menneskerettigheter og demokrati bunner i et sneversyn der verden tolkes gjennom egne, “vestlige” briller.

Trolig vil få påpeke at vi allerede har et vellykket demokrati i den kinesiske kulturkretsen, i Taiwan. Og jeg tipper at ingen i det tilfeldige utvalget vil være klar over at den kinesiske forfatteren, filosofen og diplomaten Peng Chun Chang var nestleder i kommisjonen som formulerte FN-erklæringen om universelle menneskerettigheter.

Stormens øy er en gullgruve for de som ønsker å forstå dagens situasjon bedre. Fortellinger om en rekke fascinerende enkeltskjebner forklarer hvordan Taiwans kamp for å komme dit landet er i dag, springer ut av strømninger som ulmet i flere tiår under den militære unntakstilstanden.

Dette suppleres med en rekke intervjuer som gir leseren innsikt i dagens Taiwan. Samtaler med en IT gründer, en jagerflypilot, og menneskerettighetsforkjempere. Samt mindre profilerte, som en museumsansatt, en lærer, en fiskehandler. Og flere.

Mye vil ha mer

Som antydet over, er det også noen emner som jeg gjerne skulle lest mer om. Særlig knyttet til Taiwans fremtid.

Faren er for at Folkerepublikken skal velte Taiwans autonomi og demokrati er et hett diskusjonstema. Og hvordan dette kan komme til å skje. Rønneberg ramser opp fire ulike scenarier: blokade, missilangrep, begrenset invasjon og fullskalainvasjon.

Hvis Folkerepublikken viderefører sin folkerettsstridige oppførsel i Sør-Kina-havet, med operasjoner i gråsonen mellom sivil og militær konflikt, kommer det til å skje mye før skarpe våpen blir tatt i bruk mot Taiwan.

La meg skissere et hypotetisk, men mulig scenario: Beijing begynner med å kreve at all skipstrafikk til og fra Taiwan skal registreres på fastlandet. Etter at det har gått litt tid, ilegges skipstrafikken noen begrensninger, for eksempel et forbud mot våpentransport. Deretter følger Folkerepublikken opp med uanmeldt inspeksjon av skip i rom sjø, for å kontrollere at forbudet overholdes. Eller kanskje Beijing begynner å kreve inn toll og avgifter på varer med Taiwan som destinasjon. Inntekter som så blir disponert av Fastlands-Kina.

Slike utfordringer av Taiwans de facto uavhengighet vil trappes opp om ikke Taiwan beveger seg mot å godta Beijings krav om underkastelse. Kanskje fulgt opp med at en havn legges i karantene. Og først etter det kommer man til Rønnebergs “milde” inngrep, blokade.

Jeg hadde ønsket meg at Rønneberg hadde tatt opp dette temaet mer i dybde i noen av samtalene. Og gjerne fulgt opp med et beslektet tema: Vil Taiwan gi etter? Hvis ikke, når i en slik spiral vil Taiwan bli provosert til å erklære sin uavhengighet? Og hvordan vil omverden reagere?

Det er likevel forståelig at Rønneberg ikke går i dybden i disse temaene. For hans ambisjon er nok først og fremst å fortelle hvordan Taiwan kom dit landet er i dag. Vide og brede spekulasjoner om hva fremtiden vil bringe kunne blitt distraksjoner.

Et kritisk blikk

Et ankepunkt gjenstår. Stormens øy er en velfortjent hyllest av folket og demokratiet i Taiwan. Men alt er ikke rosenrødt på Formosa, den vakre øy.

Rønneberg sørger for å presentere høyst ulike syn på hvordan utviklingen av relasjoner over Taiwan-stredet bør utvikle seg. I arbeidet med boka møtte han eks-president Ma Ying-jeou, som kanskje er den med høyest profil i Taiwan i dag som fortsatt argumenterer for gjenforening.

Så fortellingen er nyansert. Likevel savner jeg noe mer kritikk av dagens Taiwan.

Rønneberg forteller om Solsikkebevegelsen, som var en protest mot en handelsavtale med fastlandet. Protesten nådde sitt høydepunkt da en gruppe med demonstranter okkuperte parlamentet i 2014. Mange vil mene at dette var uttrykk for sivil ulydighet, som er en akseptert ytringsform i et demokrati så lenge den forblir ikke-voldelig. Andre vil mene at slike aksjoner ikke hører hjemme i et demokrati.

Kanskje det hadde vært på sin plass å vie oppmerksomhet til alt håndgemeng som har funnet sted i parlamentet? Slike scener er ikke helt forenlig med et velfungerende demokrati.

Taiwans lover har sine utfordringer. For tiden utspiller det seg en dragkamp i parlamentet mellom flertallet der og Taiwans regjering. Er dette et symptom på at Taiwans grunnlov fortsatt ikke er moden? Denne konflikten er ny av året, og kom nok for sent til å få innpass i manuskriptet.

Lovverket har en annen svakhet. Jeg vil hevde at verdsetting av menneskelivets verdi i en demokratisk tradisjon er uforenlig med dødsstraff. Dessverre er dødsstraff ikke avskaffet i Taiwan, og dette er ikke problematisert i boka. Men for et par uker siden avgjorde en grunnlovsdomstol at bruken av dødsstraff må strammes inn. Så utviklingen går rett vei.

Det siste ankepunktet jeg vil trekke fram, er Taiwans brudd på FNs Havrettskonvensjon. Taiwan opererer en militærbase på øya Taiping, svært langt fra Taiwan og innenfor filippinsk 200-milssone. Etter en dom fra Haag i 2016, er dette å betrakte som et folkerettsbrudd (men med noen formildende omstendigheter). Dette nevnes ikke i det hele tatt i Stormens øy.

Derfor har jeg – parallelt med denne bokomtalen – skrevet en egen artikkel om dette. Slik at den nysgjerrige leser  kan supplere Rønnebergs bok med en forsøksvis balansert kritikk av myndighetene i Taipei. Havrett bør være relevant for et norsk publikum.

Q

Jeg gir ikke terningkast. Men konkluderer i stedet med at Stormens øy gir en leseroplevelse som, i overført betydning, er veldig Q. Les boka, så vil du forstå hva jeg mener!