NUPI i fokus

10. april begynte med innslag i NRK Nyhetsmorgen om lakseeksport til Kina. I en reportasje ble det avdekket at helsesertifikatene som fulgte laksen på vei mot Midtens rike baserte seg på tillit, ikke kontroll. NUPIs seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr forklarte hvorfor den manglende oppfølgingen fra Mattilsynet kan få store konsekvenser for eksporten. Om det ble funnet syk fisk. Og selvfølgelig særlig om noen i Kina ble syke som følge av kontakt eller konsum.

Det er sikkert et element av sjansespill med praksisen der produsentene i praksis gir godkjentstempel til egne varer. Bukken og havresekken er et dekkende bilde.

Se til Australia

Men dette er ikke den eneste risikoen med eksport til Kina: Våren 2020 kritiserte australske myndigheter Beijings for håndteringen av pandemien i dens tidlige fase. Kinesiske myndigheter svarte med å sabotere australsk eksport. En frihandelsavtale fra 2015 var til ingen nytte.

Et av grepene som Beijing benyttet, var nettopp påstander om kvaliteten av råvarer fra Australia:

• Inspeksjoner av levende hummer fra Australia på kinesiske flyplasser blir så omfattende at deler av partiene måtte destrueres på grunn av treg kontroll- og tollbehandling. Inspeksjonene begrunnes med mistanker om spor av kjemikalier og tungmetaller.
• Etter påståtte funn av barkebiller i tømmer fra delstaten Victroria, innførte kinesiske myndigheter en totalstans av import av tømmer fra Victoria og Queensland. Senere ble importstansen utvidet til å gjelde tømmer fra provinsene South Australia og Tasmania.
• Kinesiske myndigheter nektet lossing av kull fra Australia, etter påstander om problemer med kullets kvalitet i sammenheng med miljøstandarder. Skip med australsk kull hadde allerede i mange uker blitt nektet å legge til havn. Dette dreide seg om kull til en verdi av adskillige milliarder norske kroner.

Det bør være ganske åpenbart at uavhengig av helsetilstanden risikerer den norske lakseeksporten å bli rammet av politisk motivert gjengjeldelse fra Kina. Dessverre ble ikke denne problemstillingen berørt i Nyhetsmorgen.

NUPIs utenrikspolitiske konferanse

Senere samme dag gikk 2024-utgaven av NUPIs utenrikspolitiske konferanse av stabelen. I Del 2:  Hvordan skal vi samhandle med autoritære stormakter som Kina? kom det flere utsagn som jeg mener bør gås nærmere etter i sømmene. Opptaket av konferansen er tilgjengelig her (YouTube). Del 2 starter ved tidsstempel 1:56:02. (Heretter viser tider i hevet skrift til tidsstempler i opptaket.)

Verdens ledende økonomi?

I sin innledning sa Gåsemyr, som var deltaker i panelet, at “Kina er […] på vei til å bli den desidert største økonomien”^2:00:28. Slike panelsamtaler åpner ikke akkurat for at deltakerne kan dokumentere sine påstander, men her skulle jeg gjerne visst hva det er Gåsemyr refererer til.

Newsweek skriver at sjansen er avtagende for at Kinas økonomi blir større enn USAs. Nathan Sheets, som er sjefsøkonom i Citi, uttalte til The Telegraph i januar at han ikke lenger mente at Kina nødvendigvis vil bli verdens største økonomi. Det finnes økonomer som holder døren åpen for at Kina kan bli den største økonomien, men ifølge Le Monde er disse økonomene stadig mer usikre på sine profetier.

Gåsemyrs påstand om at Kina vil bli den desidert største økonomien har liten støtte, så langt jeg kan se. Unntaket er om Gåsemyr ikke tenker på den vanligste måten å måle størrelsen på nasjonalbudsjett, men i stedet sikter til såkalt kjøpekraftparitetsjustert nasjonalbudsjett. Med sin kraftfulle formulering burde Gåsemyr begrunnet og presisert sin påstand.

USAs næringsliv i Kina

Ole Henæs fra Innovasjon Norge sa “businessen i Kina […] bare kjører på”, og at USAs næringsliv tar mulighetene i Kina der Europa er avventende^2:26:25. Påstanden er i beste fall skjev, og i hvert fall alt annet enn presis.

Her er en helt nødvendig nyansering:

• I 2023 raste utenlandske direkteinvesteringer i Kina til det laveste nivået på over 30 år.
• Allerede før pandemien viste en spørreundersøkelse at mellomstore amerikanske bedrifter reduserte sin aktivitet i Kina. Flere av de største selskapene flytter nå deler av produksjonen ut av Kina, deriblant amerikanske Apple.
• Den tiltagende kontrollmanien fra kinesiske myndigheter gjør at bedrifter med aktivitet i Kina stadig opererer med høyere risiko.

Selvsagt er det ikke utenkelig at denne utviklingen fortsatt er påvirket av ettervirkninger etter pandemien. Men retningen som kinesisk politikk har under Xi Jinping er alt annet enn innbydende for det internasjonale næringslivet, uansett om basen er i USA eller Europa.

Frihandel med Kina

På slutten av samtalen ble en mulig norsk frihandelsavtale med Kina diskutert^2:43:53. Gåsemyr mente at en frihandelsavtale vil kunne adressere en del forhold som i dag er problematiske. Blant annet vil den kunne gjøre handelsrelasjoner mer forutsigbare. Et viktig hinder for en slik avtaleinngåelse er at EU har lagt sin investeringsavtale med Kina på hylla. Da er kanskje ikke omstendighetene de beste for en norsk-kinesisk frihandelsavtale.

Det er for meg en gåte at Gåsemyr ikke bruker en eneste setning på å reflektere over om vi kan være sikre på at Kina vil etterleve en frihandelsavtale. Som diskutert innledningsvis her, er det åpenbart at Kina under Xi setter nasjonale interesser over respekt for inngåtte avtaler og forpliktelser. Australia er ikke det eneste offeret. Litauen ble strøket av Kinas tollregister da Taiwan fikk åpne et representasjonskontor i Vilnius, noe som er et klart brudd på Kinas forpliktelser som WTO-medlem.

Kinas avtalebrudd er ikke begrenset til handel. I Interpol misbruker kinesiske myndigheter ordningen med ‘red notices’ i sin transnasjonale jakt på opposisjon. Kina, som har ratifisert Havrettstraktaten, nekter å føye seg etter en dom fra Tvistedomstolen om sin aggressive oppførsel og okkupasjon av øyer og rev i Sør-Kina-havet, langt innenfor Filippinenes 200-milssone.

Under Xi Jinping bryter Kina avtaler og forpliktelser etter forgodtbefinnende. Dette bør være et viktig bakteppe for påstander om at en frihandelsavtale vil gi oss forutsigbarhet.

Så er det også uforståelig at Gåsemyr ikke følger opp sporet med sagaen om EUs investeringsavtale. Den naturlige oppfølgingen er selvsagt spørsmålet om hva EUs planer for (fri-)handel med Kina er, og bakgrunnen for planene.

Da prinsippenigheten om en investeringsavtale ble lagt fram, skrev EU på sine nettsider at

• There is no authorisation from the Council of the EU to negotiate a trade agreement with China. It is important that we focus on delivering fully on the commitments that we have undertaken as part of our bilateral agenda before exploring additional means to enhance the bilateral trade and investment relationship.
• Apart from concluding the investment negotiations, we need to advance on strengthening international rules at multilateral level, notably on industrial subsidies.

EU satser altså på å styrke det multilaterale regler for handel før det blir aktuelt med å starte å forhandle om frihandel. Hvorfor ble ikke dette nevnt i panelsamtalen?

Kanskje Gåsemyr og andre frihandelsavtaletilhengere burde vurdere om det er EU som legger de beste og mest langsiktige planene for handel med Kina? En bilateral norsk-kinesisk avtale gjør oss utvilsomt sårbare slik Kina turer frem i verden i dag.

Begrensninger i salget av avanserte mikroprosessorer til Kina

Henæs tok opp sanksjonene som har gjort at salget av de mest avanserte mikroprosessorene fra ‘vestlige’ land nå stopper opp^2:53:21. “Da mister produsentene i Korea, USA og Taiwan 40% av sitt marked. Det sier seg jo sjøl at det går ut over de produsentene”, sa Henæs.

Igjen beveger Innovasjon Norges representant seg ut på svært tynn is. Det er en enorm etterspørsel etter disse avanserte mikroprosessorene, særlig drevet fram av et umettelig behov i den framvoksende kunstig intelligens-industrien.

Hvis markedsbortfallet hadde vært et problem for taiwanske TSMC, den klart viktigste produsenten av slike mikroprosessorer, hvorfor offentliggjorde de for få dager siden at de skal i gang med å bygge en tredje fabrikk i USA? Riktignok blir utbyggingen subsidiert av amerikanske myndigheter, men selvsagt er TSMC avhengig av salg for å rettferdiggjøre sine planer.

Henæs’ resonnement virker ikke å ha noen særlig holdbar rot i virkeligheten.