Et lovforslag som krever at TikToks morselskap, kinesiske ByteDance, selger app’en til amerikanske eierinteresser, ble sendt videre fra en av kongressens komiteer sist onsdag, etter at den ble godkjent med stemmetallene 50-0.
I dag ble det stemt over forslaget i Representantenes Hus, der det var et krav om 2/3-flertall for at forslaget kunne bli sendt til godkjenning i Senatet. Også ved denne anledningen fikk forslaget stor og tilstrekkelig støtte, selv om en del representanter stemte mot: Forslaget ble godkjent etter å ha blitt støttet av 352 representanter, mens 65 var mot.
Likevel vil det ta tid før lovforslaget kan bli godkjent i Senatet. Majoritetslederen Chuck Shumer har så langt ikke forpliktet seg til å ta opp saken til avstemning.
Bakgrunn
I 2017 ble det vedtatt en etterretningslov i Beijing. Lovparagraf 7 åpner for at myndighetene kan kreve å få overlevert data fra bedrifter som enten har sin base i Kina, eller har aktivitet der. Samtidig kan de komme med pålegg om at slik datafangst må hemmeligholdes.
TikTok er registrert i skatteparadiset Cayman Islands, og har sine hovedkontorer i Singapore og Los Angeles. Eieren ByteDance er et selskap med hovedkontor i Beijing, og er dermed omfattet av etterretningsloven.
Finnes det en vei som TikToks brukerdata kan ta, slik at de ender opp hos i klørne til Folkerepublikkens etterretningsvesen? En gjennomgang av relevant informasjon som Radio Free Asia (RFA) gjorde i fjor, tilsier at svaret på spørsmålet er Ja.
TikTok har riktignok forsikret at de aldri har utlevert brukerdata til kinesiske myndigheter, og at de vil nekte å etterkomme en slik forespørsel. Men ifølge RFA kan TikTok dele informasjon med ByteDance, og dermed vil slusen være åpnet.
Jeg er ingen ekspert i personvernforpliktelser, men finner følgende formulering under Data access: “There are some limited exceptions where non-TikTok U.S. Data Security employees may be granted access to protected data”
I 2022 vedgikk TikTok at europeiske brukerdata kunne havne i Kina. I 2023 ble en amerikansk senator angivelig kontaktet av en anonym varsler som fortalte at ByteDance-ansatte enkelt kunne få tilgang til brukerdata.
Historikk med (mis-)bruk av brukerdata
Før lovbehandlingen i Representantenes hus sendte TikTok ut en push-melding til sine 170 millioner brukere i USA der de ble oppfordret om å ringe representantene og protestere mot lovforslaget (gjengitt i skjermdump til høyre).
Dette satte fyr på debatten, i begge leirer. Kongressen fikk en veritabel telefonstorm av sinte TikTokere. Og app’ens kritikere mente at dette var et godt eksempel på hvorfor TikTok er en sikkerhetstrussel: TikTok mobiliserer millionvis av sine brukere i et koordinert påvirkningsforsøk samtidig som den samler inn nye brukerdata (ved å be brukerne om å legge igjen postnummer).
Det kan selvsagt innvendes at TikTok har rett til å forsvare sine interesser, og at det ikke er noe galt med å mobilisere støttespillere i en demokratisk prosess. Samtidig er bakteppet den tiltagende stormaktsrivaliseringen mellom Washington og Beijing. Mange amerikanske lovgivere ble nok skremt av hvor enkelt en potensiell propagandakampanje fra et fiendtlig innstilt regime umiddelbart kan nå fram til store befolkningsgrupper.
Ansatte hos TikTok og ByteDance har allerede blitt tatt med buksene nede. Journalister fra nyhetsorganisasjonen Forbes som hadde skrevet om båndene til Kina, ble utsatt for overvåkning. For eksempel ble journalistenes bevegelser fulgt ved at deres IP-adresser ble registrert. Alt dette ble avdekket i en intern granskning hos ByteDance, og flere medarbeidere ble sagt opp.
Selv om ByteDance ryddet opp denne gangen, viser dette hvordan personopplysninger fra TikTok kan misbrukes. Det er nok mange app’er som har et tilsvarende overvåkningspotensiale. Men de færreste kan komme under kontroll av et diktatur som søker å omdefinere verdensordenen.
Et tvangssalg av TikTok vil ikke fjerne risiko for misbruk. Problemet gjelder også andre aktører på sosiale medier. Den mye omtalte Cambridge Analytica-affæren er et godt eksempel: Ulovlig innsamlede brukerdata ble ved flere tilfeller benyttet i politiske påvirkningskampanjer på Facebook. Men om den tette kobling mellom TikTok og det kinesiske morselskapet fjernes, vil veien for propaganda fra Beijing til amerikanske (og andre) brukere bli en del lenger.
Videoer ble fjernet, restriksjoner er innført
Ved flere tilfeller har TikTok fjernet videosnutter med kritikk mot kinesiske myndigheter. Det mest omtalte tilfellet fant sted da en amerikansk tenåring ble utestengt etter at hun la inn kritikk mot mishandlingen av uighurer i en makeup-video. (Illustrasjonsfotoet er en skjermdump fra denne videosnutten.)
En indisk komiker ble utestengt etter at hun ironiserte mot kinesiske myndigheter etter en trefning på den indisk-kinesiske grensen i 2020. Begge ganger valgte TikTok å omgjøre utestengningene, og skyldte på menneskelige feil.
Flere land har lagt restriksjoner på TikTok allerede. India la ned et forbud i 2021 på grunn av mulige sikkerhetstrusler. Andre har bedt om at app’en fjernes fra enkelte gruppers mobilenheter. Dette gjelder blant annet Norge, der Nasjonal sikkerhetsmyndighet har bedt om at TikTok og russiske Telegram fjernes fra offentlig ansattes tjenestetelefoner.
TikTok og Kina
Reaksjonene i Beijing er en god illustrasjon på hvordan kinesiske myndigheter forsøker å manipulere opinionen. Det tok ikke lang tid før verden fikk vite at vedtaket i Representantenes Hus var et eksempel på bølleoppførsel av amerikanske myndigheter.
Denne anklagen kommer fra regimet som selv nekter noe nær enhver programvare som kan skape en dialog over landegrenser der Kinas innbyggere kan delta.
I februar 2021 åpnet det seg et vindu for kontakt med omverdenen, gjennom app’en Clubhouse. Vanlige kinesere tok kontakt med andre kinesisktalende utenfor fastlands-Kina. Slik kan broer bygges, og folk føres sammen. Men kinesiske myndigheter slår ned på alle forsøk på meningsdannelse som de selv ikke kontrollerer, og etter få døgn ble Clubhouse forbudt i Kina.
Clubhouse føyer seg inn i en lang rekke av forbuden frukt. Facebook, Instagram, X/Twitter, ja til og med Wikipedia er sperret innenfor den store kinesiske brannmuren.
Til overmål er selv kinesiskeide TikTok forbudt i Kina. Uten så mye som et lite ymt av kritikk fra TikTok. Brukerne må i stedet forholde seg til klonen Douyin, i et lukket “økosystem” som er kjennetegnet av massiv overvåkning og sensur. Dit har TikTok definitivt aldri sendt en push-melding som oppfordrer til protester mot sentralmakten.
Dersom loven blir vedtatt, og ByteDance, med støtte fra kinesiske myndigheter, nekter å selge TikTok, vil nok mange mene at de har et forklaringsproblem: Om de nekter å selge, er ikke det en sterk indikasjon på at formålet med app’en er større enn bare å skaffe inntekter fra uskyldig bruk?
Hongkong sett fra Norge 